Når fysisk sykdom snur livet opp ned

Hva skjer når en går fra å være frisk til brått å få en alvorlig fysisk sykdom?

«Livet er en medalje vi har fått utlevert fra fødselen», heter det. Men medaljen har også en bakside, og den representerer det uunngåelig vonde vi ikke ønsker velkommen i livet. Baksiden av medaljen, og livets tunge stunder er preget av sorg, tap, sykdom og ulykker. Hvordan er det å gå fra å være helt frisk og pigg til å bli avhengig av hjelp, smertestillende og gå en usikker tid i møte?

LIVETS SKYGGESIDE

Mennesker som brått opplever sykdom får like brått nye og skremmende tanker i hodet, akkompagnert av ubehagelige følelser; hvordan vil dette gå, blir jeg verre, er det kronisk, kan jeg få behandling, vil jeg dø av dette? Redsel og usikkerhet brer seg og distraherer oss fra vårt daglige liv og kan fort smitte over på dem vi er glad i. Livskvaliteten kan forringes ved at søvnen forstyrres, appetitten går ned og selvisolasjonen gradvis blir et faktum. Humør og omgjengelighet daler.

Vi kan ikke hindre alle typer sykdom. I 2018 døde 37170 mennesker av sykdom i Norge. Heldigvis er det mange sykdommer man ikke dør av, men i stedet må man kanskje leve med store smerter eller andre hemninger, som tap av funksjon, kraft, ferdigheter, søvn, og så videre. Andre store konsekvenser kan være at man må slutte i jobben, tap av inntekt, tap av nettverk etter isolasjon eller grunnet manglende mulighet til å delta, og tap av partner, fordi man ikke lenger klarer å leve i et forhold som man før gjorde. Å oppleve sykdom er noe vi alle møter i perioder i livet. Noe kan være forventet, grunnet arvelighet, annet kan være påført, som resultat av vår atferd og våre valg, mens noe er helt uventet og kommer ut fra intet. Ingenting er mer skremmende enn når livet snus opp ned på grunn av uventet sykdom.

Mens noen vil si at vi tar livet for gitt vil andre argumentere at vi må ta livet for gitt for at vi ikke skal gruble oss i hjel eller bruke all vår tid på forholdsregler og forsiktighet. Dersom vi kunne hindret sykdom ved å leve på bestemte måter ville vi bli bastet og bundet av våre angst, aldri kunne vi slappet av eller gjort risikofylte ting. Derfor trenger vi å ta livet for gitt av og til. Men når man først har fått en sykdom, eller blitt utsatt for ulykke eller tapsopplevelser, da dukker tankene fort opp om hva man burde gjort annerledes i og med livet.

PSYKISK SYK AV FYSISK SYKDOM

For mange fører alvorlig sykdom også til utvikling av psykisk sykdom. Engstelse og usikkerhet er normale reaksjoner på sykdom. Noen opplever derimot så sterk redsel at de utvikler en angstlidelse; dødsangst, panikkangst, helseangst. Økt sensibilitet til kroppslige fornemmelser gjør at man fort blir var på ulike signaler, som kan føre til en økt redsel for helsen sin. Panikkangsten kan sette oss helt ut fordi katastrofetankene får vokse og bli store og skumle og til slutt overrumple oss slik at vi ikke klarer å holde roen. Andre blir svært redde for at døden er uunngåelig og har kanskje til og med fått dødsmeldingen fra sykehuset og begynner å forberede seg på egen død.

Videre kan kroppslig sykdom og angst føre med seg tristhet og sorg og depressive symptomer som; selvopplevd nedstemthet, uro, søvnvansker, nedsatt appetitt, dårlig konsentrasjon og oppmerksomhet, tap av initiativ, glede og omgjengelighet og negative tanker om livet med dødsønske. Depresjon og angst utvikler seg ofte sammen i den ene eller andre retningen som resulterer i flere samtidige lidelser som kan være vanskelig å håndtere på toppen av en fysisk sykdom.

HVILKE SYMPTOMER SKAL DU SE ETTER?

Om en fysisk sykdom rammer deg er det viktig å ha in mente at en rekke atferd og emosjonelle belastninger er normale reaksjoner. De fleste vil streve med tankekjør, uro og negative tanker i perioder, tilbaketrekning fra nettverk, og tidsspennet varierer fra person til person. Sykdomsforløp og sykdommer varierer også, og tross negative prognoser eller store smerter har mennesker også en ekstraordinær egenskap til å tilpasse seg situasjoner og håndtere sine plager på overraskende god måte. Ved hjelp av medisiner, fysikalsk eller annen behandling, nettverk og familie, trening, kosthold og tilpasset arbeid, med videre, kan en lære seg å leve med mange store utfordringer. Derimot om en opplever at lidelsen tar for stor plass, at humøret er vedvarende lavt eller stadig dalende og en ikke klarer å løsrive seg fra negative tanker, at en isolerer seg og ikke slipper nettverk inn på seg, at en tyr til uheldige strategier, som selvmedisinering ved rus eller medisiner, da er det sterke indikasjoner på at en trenger hjelp. En generell oppfordring er at en kontakter sin fastlege for råd og veiledning i første omgang, men der er også gode grunner til å oppsøke profesjonell samtaleterapi også, fordi en rekke følgetilstander ved fysisk sykdom er det godt mulig å få hjelp til hos psykolog.

DEPRESJON.

Dersom en kjenner seg igjen i følgende kan det være indikasjon på depresjon:

Fysiologisk: Man kan kjenne mindre energi og ha søvnvansker. Kroppen produserer mer av stresshormonet Kortisol, som igjen svekker immunforsvaret og kan være skadelig for hjernen over tid.
Atferd: Man er mindre aktiv, har tregere motorikk og isolerer seg.

Følelser: Man føler seg nedstemt, tom, håpløs, hjelpeløs, fortvilet og tung.
Kognitivt: Man har vansker med konsentrasjon, hukommelse og grubler mye.
«Selvet»: Man er selvkritisk, skamfull, selvbebreidende og skyldtynget.
Relasjoner: Man blir lettere irritabel, har stort omsorgsbehov samtidig som det blir vanskeligere å søke omsorg.

ANGST.

Felles for alle angstformer er at man forsøker å kontrollere eller dempe angsten ved hjelp av det vi kaller sikkerhetsstrategier. sikkerhetsstrategier gir en kortsiktig demping av angsten, men bidrar på lang sikt å opprettholde de antakelser om at det man er redd for er farlig, eller at angst er farlig. sikkerhetsstrategier gjør at man ikke får sjekket ut om disse antakelsene stemmer, fordi man enten demper angsten, eller fjerner seg fra eller unngår det som trigger angst. Dette kan føre til at en holder seg unna råd fra helsepersonell, unngår sykdomstema når noen tar dette opp. Når en blir minnet om ting ved sykdommen, eller blir konfrontert om faren fra indre eller ytre faktorer trigges angsten igjen. På den måten blir det en runddans der en alltid ender opp med å kjenne utrygghet og redsel igjen, samme hvor mye en forsøker å unngå det.

Trenger du noen å snakke med?

Vi hjelper deg

Onlinepsykologene gir deg rask og effektiv hjelp når du trenger det. Psykologtimer på nett er like effektivt som vanlige psykologtimer og er helt trygt. Ingen henvisning nødvendig, lang erfaring og time på dagen. Vi tilbyr også webinarer.

UHENSIKTSMESSIGE MESTRINGSSTRATEGIER.

Uhensiktsmessige mestringsstrategier er også beslektet med sikkerhetsstrategier og forsvarsmekanismer og er særlig et begrep som brukes om destruktiv og avhengighetsskapende atferd som rus, alkohol, sult, overspising, selvskading, overtrening, spillavhengighet o.l.

Selv om disse handlingene i seg selv har sterkt belønnende effekter (trigger dopamin-systemet lett) eller er aktiverende (gir adrenalin), har de også ofte en sekundær funksjon ved at de på ulike måter gir oss pause fra et indre ubehag, tankekjør eller livshendelse. Dette gjøres ved at de lettere, lindrer, distraherer, demper, nummer, regulerer, overdøver eller overstyrer angsten. Dette fungerer veldig effektivt på kort sikt, men er ofte destruktivt i lengden. Disse kan også omtales som uhensiktsmessig emosjonsregulerings- og angstreguleringsstrategier, når vi setter det i sammenheng med hva som er vanskelig.

Dersom en tyr til alkohol, eller andre rusmidler især, som er svært avhengighetsdannende og potensielt gir alvorlige helseskader, da bør en oppsøke hjelp eller ta imot råd fra nettverket. Rusmidler svekker dømmekraft og kan føre til andre ukritiske atferder og strategier og kan i verste fall senke terskelen på å agere på selvdestruktive tanker og impulser.

SELVMORDSTANKER.

Selvmord er å anse en ytterst konsekvens av en uutholdelig tilstand. Hvert år tar rundt 500-600 mennesker livet sitt i Norge, hvor 2/3 er menn (FHI). Omlag ti ganger så mange forsøker å ta livet sitt uten å gjennomføre det (NHI). Disse tallene har vært stabile de siste 20 årene, men det er trolig store mørketall.

Selv om selvmordsraten også innbefatter tilstander som ikke har med sykdom å gjøre kan en tenke at mørketallene (dødsfall som ikke kan avklares årsaken til), kan knyttes til lidelser og uhelbredelige sykdommer en ikke lenger klarer å leve med. Det er blant annet kjent at noen mennesker er åpne om å velge å avslutte livet sitt ved hjelp av assistert selvmord, hvor de får hjelp av helsepersonell til å dø. Assistert selvmord er en form for «aktiv dødshjelp», som kun praktiseres i Sveits på grunn av et «hull i lovverket».

Det er en stor belastning for den syke og familie og nettverk dersom noen forsøker å ta livet sitt. Både utfallet på andre siden, men også valg av metode, timing og sted kan gi store reaksjoner og senskader hos den det gjelder og de pårørende. En topp i statistikken rundt selvmord ser en særlig rundt julehøytider.

Dersom noen tenker på å ta selvmord, som resultat av sykdom, da har vedkommende særlig behov for hjelp, omsorg, støtte og alternative måter å tenke eller sette ting i perspektiv. Som berørt selv, eller som pårørende er det noen risikofaktorer man bør se etter:

Psykiske lidelser.
Tidligere selvmordsforsøk. Dette gir betydelig økt risiko, og den øker for hvert selvmordsforsøk uansett hvor langt tilbake i tid det ligger.
Belastende livshendelser (faktiske eller truende): Tapsopplevelser.
Rusavhengighet / rusmisbruk.
Fysiske (somatiske) lidelser. Livstruende sykdommer, kroniske-, smertefulle- og / eller invalidiserende lidelser som medfører tap av autonomi, selvfølelse og kroppslig velvære.
Psykologiske faktorer. Sterk håpløshetsfølelse, sterk endring i affekt / følelser / uttrykk, svak impulskontroll og fravær av sperrer mot selvmord (slike sperrer kan være holdninger, tabuer, religiøse eller ideologiske forestillinger som forbyr selvmord).
Tilgang til selvmordsmetoder. Særlig tilgang på skytevåpen, medikamenter og / eller giftstoffer.

SØK HJELP I TIDE

Psykiske plager er ikke uvanlig. Faktisk har veldig mange av oss behov for å snakke med noen en eller flere ganger i livet. Kjenner du deg igjen i det du nettopp har lest, eller kjenner du noen som strever med psykiske følgetilstander av fysiske sykdommer oppfordres det til kontakt med hjelpeapparatet.

Under er en oppsummering på generelle symptomer som kan være veiledende for å vurdere behov for hjelp:

Kjenner du at du har vansker med nedstemthet, lav energi, lyst og motivasjon? Tap av glede og mening?
Kjenner du på angst, stress, uro og ubehag?
Bekymrer du deg mye, grubler eller har mye tankekjør?
Har du søvnvanskermed for eksempel innsovning, hyppig eller tidlig oppvåkning, vansker med å stå opp og / eller mareritt?
Har lavt selvbilde / selvfølelse, selvtillit, er skamfull,bærer på skyld, selvbebreidende og svært selvkritisk?
Er du redd for å bli devaluert av andre og unngår situasjoner som du er avhengige av eller ønsker å delta i?
Kjenner du på mye sinne, fortvilelse eller andre vonde følelser?
Er du i en sorgprosess, eller trenger hjelp til å bearbeide noe traumatisk?
Har du vansker i nære relasjonermed intimitet eller konflikt?
Har du kroppslige plager som legen ikke kan hjelpe deg med, som magesmerter, kvalme, løs mage og/eller mye luft? Sliter med migrene, svimmelhet eller plutselig dårlig syn og / eller tinnitus?

Psykologtjenester over nett er like effektivt som faktisk å møte psykologen på et kontor, og er også enklere og tidsbesparende. Ønsker du hjelp bestill time hos Onlinepsykologene. Vi krever ingen henvisning og er tilgjengelig dagtid, kveldstid, helg og ukedager.

Usikker på om psykologtjenester på nett er riktig for deg? Les mer her.