Panikkangst
Hva er panikkangst?
50% av oss opplever ett eller flere panikkanfall i løpet av livet. Et panikkanfall kjennetegnes ofte ved at man misforstår kroppslige reaksjoner (f.eks. hjertebank, pustebesvær, svimmelhet, etc.) som farlige. Mange forteller også om frykt for å miste kontroll, dø, bli syk eller bli gal. Det er ikke uvanlig at man er redd for å få nye anfall. Da kaller vi det panikklidelse. Frykten for nye anfall kan bidra til en del unngåelse, sette kroppen din i beredskap, og i seg selv trigge nye panikkanfall. Det er vanlig at man har ‘triks’ for å forsøke å kontrollere angsten. Disse triksene kalles for sikkerhetsatferd, og er atferd som er ment å kontrollere eller dempe angsten. Dette gir en kortsiktig nedgang i angst, men på sikt bidrar denne atferden til at du med angstplager ikke finner ut om det du frykter i dine katastrofetanker faktisk kan inntreffe. Det bidrar dermed å opprettholde angsten, fordi du neste gang du legger merke til de kroppslige/mentale symptomene, vil oppleve angst fordi dine tolkninger av disse symptomene vedvarer. Det blir som å skulle lære å sykle med støttehjul – hvis du aldri tar av støttehjulene (sikkerhetsatferden), så vil du heller aldri erfare om du faktisk kan sykle eller ikke (altså: om angsten og panikkanfallet faktisk er farlig og kan resultere i de scenarioene du mest frykter).
I terapi forsøker vi å ta vekk forsøkene på å kontrollere angsten, og i stedet hjelpe deg å lene deg inn i angsten. På denne måten kan du få sjekket ut om dine katastrofetanker rundt konsekvensene av de kroppslige og mentale symptomene, faktisk er sanne. Vi kan også hjelpe deg med å bearbeide hendelser, minner eller situasjoner som trigger panikkanfall.
Hvorfor får jeg panikkanfall?
Lurer du på hvorfor du får panikkanfall? Se vår psykolog Kyrre Dyregrov forklare hvorfor i denne Youtube-videoen.
Symptomer på panikkangst
Panikkangst og panikkanfall kjennetegnes typisk av kroppslige/mentale symptomer, katastrofetanker og unngåelsesatferd. Hvis du kan gjenkjenne flere av symptomene nedenfor, og i tillegg opplever at det går utover din livskvalitet og ditt funksjonsnivå, så kan det være verdt å søke hjelp og behandling. Det finnes god behandling for panikkangst.
Typisk fryktede kroppslige/mentale symptomer:
- Hjertebank
- Svimmelhet
- Kvalme
- Pustebesvær
- Synsforstyrrelser
- Hørselsforstyrrelser
- Skjelving
Typiske katastrofetanker
- Jeg får hjerteinfarkt
- Jeg kommer til å dø
- Jeg mister kontroll/blir gal
- Jeg får ikke puste
- Jeg kommer til å falle om
- Jeg kommer til å besvime
- Jeg kommer til å kaste opp
- Angsten kommer aldri til å ta slutt
Typiske forsøk på å dempe, kontrollere eller unngå angsten:
- Sette seg ned (for å unngå å falle i bakken/besvime)
- Kontrollere pusten (for å roe ned puls/forhindre besvimelse)
- Ringe en venn/et familiemedlem (for betryggelse/dempe angsten)
- Holde seg fast (for ikke å falle i bakken/besvime)
- Ta angstdempende medisin (for å ta vekk angsten)
- Unngå/flykte fra situasjoner (for å ta ned angsten)
Agorafobi
Mennesker med agorafobi vil typisk oppleve angst knyttet til:
- Steder der de opplever liten grad av kontroll
- Steder hvor de tidligere har fått panikkanfall
- Åpne plasser
- Store folkemengder
- Offentlig transport
- Frykt for å tabbe seg ut eller bli ydmyket offentlig ute blant andre
Behandling av panikkangst – slik foregår det
Hos oss i Onlinepsykologene foregår all behandling av panikkangst online, gjennom psykologsamtaler i ett trygt (kryptert) og avlåst samtalerom. Forskning på behandling med kognitiv atferdsterapi for panikklidelse med agorafobi gitt via videokonsultasjon med psykolog viser lovende resultater tilsvarende fysisk oppmøte (Bouchard et al., 2004; Lindner et al., 2014).
Felles for alle angstformer er at man forsøker å kontrollere eller dempe angsten ved hjelp av det vi kaller sikkerhetsatferd. Sikkerhetsatferd gir en kortsiktig demping av angsten, men bidrar på lang sikt å opprettholde de antakelser om at det man er redd for er farlig, eller at angst er farlig. Sikkerhetsatferd gjør at man ikke får sjekket ut om disse antakelsene stemmer, fordi man enten demper angsten, eller fjerner seg fra eller unngår det som trigger angst. De samme antakelsene om fare trigges dermed neste gang de indre eller ytre stimuliene som forårsaker angst, forekommer.
Enhver form for psykologisk angstbehandling innebærer i prinsipp å lene seg inn i, eksponere seg for det som er opphav til angst, om det er sosiale situasjoner, kroppslige symptomer, edderkopper eller traumatiske opplevelser. Dette skal man gjøre samtidig som man tar vekk sikkerhetsatferd, slik at man får muligheten til å få korrigerende erfaringer. Dette kalles å utføre atferdseksperimenter.
Helt spesifikt hvordan man jobber med angsten vil variere utifra hvilke terapiretning din psykolog benytter seg av. Uansett hvem av oss du velger å få hjelp av, så garanterer vi å følge deg opp på en god og respektfull måte. Du kan lese mer om våre psykologer og enkelt booke time ved å klikke på linken under.
Onlinepsykologene gir deg rask og effektiv hjelp når du trenger det. Ingen henvisning nødvendig, lang erfaring og time på dagen. Helt trygt.
Onlinepsykologene gir deg rask og effektiv hjelp når du trenger det. Ingen henvisning nødvendig, lang erfaring og time på dagen. Helt trygt.
