Panikkangst 1

Panikkangst

Hva er panikkangst?

50% av oss opplever ett eller flere panikkanfall i løpet av livet. Et panikkanfall kjennetegnes ofte ved at man misforstår kroppslige reaksjoner (f.eks. hjertebank, pustebesvær, svimmelhet, etc.) som farlige. Mange forteller også om frykt for å miste kontroll, dø, bli syk eller bli gal. Det er ikke uvanlig at man er redd for å få nye anfall. Da kaller vi det panikklidelse. Frykten for nye anfall kan bidra til en del unngåelse, sette kroppen din i beredskap, og i seg selv trigge nye panikkanfall. Det er vanlig at man har ‘triks’ for å forsøke å kontrollere angsten. Disse triksene kalles for sikkerhetsatferd, og er atferd som er ment å kontrollere eller dempe angsten. Dette gir en kortsiktig nedgang i angst, men på sikt bidrar denne atferden til at du med angstplager ikke finner ut om det du frykter i dine katastrofetanker faktisk kan inntreffe. Det bidrar dermed å opprettholde angsten, fordi du neste gang du legger merke til de kroppslige/mentale symptomene, vil oppleve angst fordi dine tolkninger av disse symptomene vedvarer. I terapi forsøker vi å ta vekk forsøkene på å kontrollere angsten, og i stedet hjelpe deg å lene deg inn i angsten. På denne måten kan du få sjekket ut om dine katastrofetanker rundt konsekvensene av de kroppslige og mentale symptomene, faktisk er sanne. Vi kan også hjelpe deg med å bearbeide hendelser, minner eller situasjoner som trigger panikkanfall.

 

Hvorfor får jeg panikkanfall?

Lurer du på hvorfor du får panikkanfall? Se vår psykolog Kyrre Dyregrov forklare panikksirkelen, og hvordan dine kroppslige symptomer, i sammenheng med hvordan du tenker om dem og hva du gjør for å kontrollere/dempe dem, er med på å opprettholde panikkangst.

Vanlige symptomer på panikkangst

Typisk fryktede kroppslige/mentale symptomer:

  • Hjertebank
  • Svimmelhet
  • Kvalme
  • Pustebesvær
  • Synsforstyrrelser
  • Hørselsforstyrrelser
  • Skjelving

Typiske katastrofetanker

  • Jeg får hjerteinfarkt
  • Jeg kommer til å dø
  • Jeg mister kontroll/blir gal
  • Jeg får ikke puste
  • Jeg kommer til å falle om
  • Jeg kommer til å besvime
  • Jeg kommer til å kaste opp
  • Angsten kommer aldri til å ta slutt

Typiske forsøk på å dempe, kontrollere eller unngå angsten:

  • Sette seg ned (for å unngå å falle i bakken/besvime)
  • Kontrollere pusten (for å roe ned puls/forhindre besvimelse)
  • Ringe en venn/et familiemedlem (for betryggelse/dempe angsten)
  • Holde seg fast (for ikke å falle i bakken/besvime)
  • Ta angstdempende medisin (for å ta vekk angsten)
  • Unngå/flykte fra situasjoner (for å ta ned angsten)

Agorafobi

Agorafobi henger ofte tett sammen med panikkangst/panikklidelse, og mange med agorafobi unngår mest mulig å bevege seg vekk fra hjemmet grunnet frykten for å få nye panikkanfall. Mange er redd for å bli fanget på steder som er vanskelig å komme seg vekk fra, eller hvor det er vanskelig å få hjelp. Agorafobikeren vil typisk være den som sitter på aller ytterste rad i kinosalen (dersom vedkommende klarer å komme seg på kino). Da er det mulighet til å komme seg kjapt vekk, dersom angsten slår inn.

Mennesker med agorafobi vil typisk oppleve angst knyttet til:

  • Steder der de opplever liten grad av kontroll
  • Steder hvor de tidligere har fått panikkanfall
  • Åpne plasser
  • Store folkemengder
  • Offentlig transport
  • Frykt for å tabbe seg ut eller bli ydmyket offentlig ute blant andre

Hvordan foregår behandling av panikkangst?

Hos oss i Onlinepsykologene foregår all behandling av panikkangst online, gjennom psykologsamtaler i ett trygt (kryptert) og avlåst samtalerom. Forskning på behandling med kognitiv atferdsterapi for panikklidelse med agorafobi gitt via videokonsultasjon med psykolog viser lovende resultater tilsvarende fysisk oppmøte (Bouchard et al., 2004; Lindner et al., 2014).

Felles for alle angstformer er at man forsøker å kontrollere eller dempe angsten ved hjelp av det vi kaller sikkerhetsatferd. Sikkerhetsatferd gir en kortsiktig demping av angsten, men bidrar på lang sikt å opprettholde de antakelser om at det man er redd for er farlig, eller at angst er farlig. Sikkerhetsatferd gjør at man ikke får sjekket ut om disse antakelsene stemmer, fordi man enten demper angsten, eller fjerner seg fra eller unngår det som trigger angst. De samme antakelsene om fare trigges dermed neste gang de indre eller ytre stimuliene som forårsaker angst, forekommer.

Enhver form for psykologisk angstbehandling innebærer i prinsipp å lene seg inn i, eksponere seg for det som er opphav til angst, om det er sosiale situasjoner, kroppslige symptomer, edderkopper eller traumatiske opplevelser. Dette skal man gjøre samtidig som man tar vekk sikkerhetsatferd, slik at man får muligheten til å få korrigerende erfaringer. Dette kalles å utføre atferdseksperimenter.

Les mer om eksponeringsterapi og behandling av angst her.
Helt spesifikt hvordan man jobber med angsten vil variere utifra hvilke terapiretning din psykolog benytter seg av. Du kan lese mer om noen av de terapiretningene vi benytter i behandling av angst her:
EMDR
Intensiv dynamisk korttidsterapi (ISTDP)
Kognitiv terapi
Metakognitiv terapi

Har du behov for hjelp?
Vi hjelper deg med dine plager

Onlinepsykologene gir deg rask og effektiv hjelp når du trenger det. Ingen henvisning nødvendig, lang erfaring og time på dagen. Helt trygt.

Har du behov for hjelp?
Vi hjelper deg med dine plager

Onlinepsykologene gir deg rask og effektiv hjelp når du trenger det. Ingen henvisning nødvendig, lang erfaring og time på dagen. Helt trygt.

Få hjelp
Onlinepsykologene gir deg rask og effektiv hjelp når du trenger det. Ingen henvisning nødvendig.