Selvfølelse

Kjenner du på lav selvfølelse? Kritiserer du ofte deg selv? Klarer du ikke å sette grenser overfor andre? Våre psykologer har god kompetanse på selvfølelsesproblematikk. Det er effektivt, enkelt, trygt og praktisk med psykologisk behandling over nett.

Selvbilde. Selvkonsept. Selvoppfattelse. Selvtillit. Selvvurdering. Selvaksept. Selvrespekt. Selvaktelse. Selvfølelse.

Alle disse ordene refererer til aspekter ved hvordan vi ser oss selv, tankene vi har om oss selv, og hvilken verdi vi gir oss selv som mennesker. Hvert ord har litt forskjellig betydning.

Selvfølelse, selvbilde, selvtillit - hva er forskjellen?

Selvtillit, selvfølelse og selvbilde er begreper som ofte brukes om hverandre, men visste du at de faktisk er ganske forskjellige? I dette avsnittet vil vi forsøke å forklare dette.

Selvfølelse

Selvfølelsen handler ikke om prestasjoner, men er en betingelsesløs vurdering av din egen verdi. Du kan prestere dårlig, men likevel kjenne på at du som person har en grunnleggende verdi. Du aksepterer deg for den du er, selv om du har feil og mangler – som alle andre! Selvfølelsen er erfaringsbasert – den er lært gjennom interaksjoner med mennesker som er viktige for deg, gjerne familie og venner – ofte fra tidlig alder av. Har du langt på vei blitt møtt på dine behov, blitt sett og forstått og elsket av dem du har nær, er sjansen god for at selvfølelsen din også er god. Dersom du har opplevd at de som skulle ta vare på deg, ikke har vært der for deg, er sannsynligheten større for at selvfølelsen er dårligere. God selvfølelse er forbundet med drivkraft, motivasjon, vitalitet og livsglede.

Selvbilde

Selvbilde betegner det mentale bildet vi har av oss selv, og hvordan vi tror at andre oppfatter oss. Selvbilde og selvfølelse henger sammen. Lav selvfølelse innbefatter for eksempel et negativt bilde av en selv, og lav tiltro til egne evner (lav selvtillit). En persons selvbilde består av tre elementer:

  1. Hvordan personen oppfatter seg selv
  2. Hvordan personen tror at han/hun oppfattes av andre
  3. Hvordan personen ønsker å være

Når en over tid ikke handler i tråd med egne overbevisninger, antagelser og ønsker, skaper dette stor avstand mellom egen oppfattelse av en selv, og den personen en ønsker å være. Dette gir som regel store utfordringer for den det gjelder, og påvirker selvfølelsen negativt. Eksempler på hva som kan få en til å agere på denne måten, kan være:

  • Frykt for å bli avvist / for å avvise andre
  • En opplevelse av ikke å strekke til eller være god nok
  • Frykt for å miste kontroll

Selvtillit

Selvtillit dreier seg om din vurdering av egne prestasjoner. Har du høy selvtillit tenker du generelt godt om egen evne til å mestre oppgaver du står overfor, og tenker at du presterer godt. Det motsatte gjelder ved lav selvtillit. Selvtillit står altså alltid i forhold til noe. Hvorvidt man presterer godt eller ikke, er ikke alltid avhengig av innsats. Man kan eksempelvis lese svært mye i forkant av en eksamen, men rett og slett ha en dårlig dag eller få et svært vanskelig spørsmål på eksamen. Personer som i stor grad måler sin egenverdi ut ifra egne prestasjoner, blir derfor svært sårbare for å føle på utilstrekkelighet. Deres egenverdi er ustabil og svært avhengig av påvirkning utenfra. Samtidig er det umulig alltid å prestere godt, og vi har som regel både høyere forventninger og strengere krav til oss selv enn det vi har til andre.

Egenverdi

Selvaksept, selvrespekt, selvaktelse og selvfølelse refererer ikke bare til egenskaper vi tilordner oss selv, enten de er gode eller dårlige. De sier heller ikke bare noe om ting vi tror eller ikke tror at vi kan klare. De viser våre generelle meninger om oss selv og hvilken verdi vi gir oss selv som mennesker. De kan ha en positiv tone (f.eks. «jeg er en bra person», «det er mening i at jeg lever»), eller være negative (f.eks. «jeg er en dårlig person», «jeg er helt bortkastet»). Når tonen er negativ har vi et tilfelle av lav selvfølelse.

Noen har problemer med å skille selvtillit og selvfølelse fra hverandre. Selvtillit handler om hvilken verdi vi tillegger oss selv utifra det vi gjør eller det vi får til, mens selvfølelse handler om den grunnleggende verdien vi tillegger oss selv som mennesker – den er ikke betinget hva vi foretar oss. Selvfølelse er derfor mer stabil, og sier oss noe om hvem vi er.

Hvor kommer selvfølelsen fra?

Ingen er født med god selvfølelse. Vår forståelse av oss selv, og dermed også selvfølelsen vår, utvikles gjennom våre erfaringer. Spesielt viktig er de tidligere erfaringene med våre nærmeste omsorgspersoner. De sier oss noe om oss selv, men også om andre og omverdenen.

Dersom vi for eksempel blir møtt med trøst og støtte når vi er lei oss, trygghet og omsorg når vi er redde, eller vi opplever at de vi er glade i blir fylt av glede når vi selv er glade, bidrar dette til en grunnleggende opplevelse av egenverdi. Hvis vi derimot over tid ikke blir møtt med det vi trenger, men blir avvist, latterliggjort, utskjelt og må klare oss selv, forstår vi oss selv som mindre verdt – selvfølelsen blir dårlig. Vi skammer oss over den vi er.

Selvfølelsen er derfor erfaringsbasert, og gode oppvekstvilkår med nærværende og trygge omsorgspersoner er forbundet med god selvfølelse, mens det motsatte er gjeldende for mennesker som har hatt fraværende omsorgspersoner i oppveksten.

Typiske eksempler på lav selvfølelse

I dette avsnittet skal vi komme med noen typiske eksempler på hvordan lav selvfølelse utarter seg, og hvordan det kan skape problemer for oss.

Lav selvfølelse kjennetegnes ofte ved at noen negative antakelser går igjen rundt seg selv, disse dukker ofte opp som tanker, på tvers av situasjoner:

  • Jeg er ikke god nok
  • Jeg strekker ikke til
  • Jeg er mindreverdig
  • Jeg er verdiløs
  • Jeg er et dårlig menneske
  • Jeg er svak
  • Jeg er feilvare/ødelagt
  • Jeg er uelskverdig


Disse grunnleggende «sannhetene» om oss selv opprettholdes ofte gjennom atferd som er ment for å beskytte oss fra mennesker som ikke vil oss godt. De er derfor gode å ha under dårlige oppvekstvilkår, fordi de gjør at du inngår i atferdsmønstre hvor du gjør deg selv mindre avhengig av andre, og holder andre på en trygg avstand – de som skal trøste og hjelpe deg gjør jo ikke det! Problemet er når vilkårene er endret; din evne til å takle ting er bedre, dem du har rundt deg ikke vil deg vondt, så har du likevel med deg de samme mønstrene. De gjør at du ikke får dekket grunnleggende psykologiske behov som tilhørighet til andre, opplevelse av mestring og autonomi.

Hvis vi opplever at vi ikke er gode nok, kan vi holde folk på avstand, ikke få dekket våre mellommenneskelige behov, og få styrket opplevelsen av å være uelskverdig, verdiløs og mindreverdig.

Vi kan også begynne å kompensere ved hjelp av atferd. Noe som ofte forekommer ved lav selvfølelse er problemer med grensesetting. Når vi sier «ja» når vi egentlig mener «nei», forsøker vi å kompensere for opplevelse av lav egenverdi, ved å tilføre oss verdi gjennom det vi gjør. Resultatet er ofte da at vi ikke får sjekket ut om folk faktisk liker oss for den vi er heller enn det vi gjør, og vi sitter igjen med en forsterket opplevelse av lav egenverdi. Vi kan fort bli overveldet av gjøremål, fordi vi ikke sier nei, og tiltrekke oss mennesker som ikke vil oss godt, fordi vi ikke klare å si nei til dem, holde dem på avstand. Begge deler gjør at veien blir kort til å få bekreftet den negative grunnleggende «sannheten» om oss selv.

Hvordan få bedre selvfølelse?

Den gode nyheten er at på samme måte som selvfølelsen er erfaringsbasert, så er det også fullt mulig å styrke den gjennom nye erfaringer. Den dårlige nyheten er at det innebærer at du kommer til å bli ordentlig satt på prøve, må utfordre deg selv – gå «nye stier», og gjøre det systematisk! Når du øver på ny atferd bør du være nøye på å skrive ned:
*Hva du forventer
*Hvordan du skal vite at det du forventer har inntruffet
*Hva som faktisk skjedde

  • Grensesetting. Øv deg, begynn gjerne å øve deg i relasjoner der det er lettest, og utvid etter hvert. Vær forberedt på negative reaksjoner – andre er jo vant til at du stiller opp. Men husk at du gjør dette for deg selv, og dem du er glad i! Det er en grunn til at man på fly alltid tar på oksygenmasken på seg selv først.

  • Øv deg på å gi uttrykk for dine meninger, følelser og behov. Da gir du andre mulighet for å støtte deg, ta hensyn til deg. Det bidrar til god selvfølelse.

  • Øv deg på å stille spørsmålet: «Hva trenger jeg nå?» Jo mer du tar hensyn til andres behov i stedet for dine egne, jo mer sender du signaler til deg selv og andre om at «det er ikke så viktig med meg». Det handler ikke om å være egoistisk eller selvoppofrende, men å finne en balanse som kjennes godt.

  • Ofte kan mange som kjenner på utilstrekkelighet bruke grubling rundt egne feil og mangler som et middel å bli et bedre menneske. Dette bidrar til opplevd dårlig egenverdi, og sender signaler om at du må endre deg for å være god nok. Øv deg på å gjenkjenne denne tendensen (hvis du har den), og flytt fokus over på noe annet. Alle gjør vi feil av og til. Gode venner og andre som er glade i deg aksepterer feilene dine og er glade i deg for den du er.

Om du strever med lav selvfølelse. Ta gjerne kontakt med oss for hjelp. Våre psykologer er erfarne og gir hjelp trygt og effektivt over nett.
Du kan booke time ved å følge linken under:

Har du behov for hjelp til dette eller andre psykiske helseplager?