Hva er følelser? Psykolog forklarer.

Hva er følelser? Psykolog forklarer. 1

Følelsene våre er overalt. Hjemme, på jobb, med venner og familie. Hele tiden. Noen ganger er følelsene sterke og tydelige, andre ganger kan det være vanskelig å vite hva man egentlig føler. Noen ganger kan egne følelser være problematiske, og noen ganger kan andres følelser være det. Følelsene våre gjør blant annet at vi kan sette grenser, stå opp for oss selv, glede oss over ting her i livet, og være skamfulle og be om unnskyldning når dette kreves.

Dersom du opplever at følelsene dine er svært sterke, overveldende og vanskelige å forholde seg til, kan våre erfarne psykologer hjelpe deg med dette. Vi har ingen krav til henvisning, og har tilgjengelige tider både dag, kveld og helger. Du kan enkelt bestille tid på vår bestillingsside.

Forstå følelser – I denne artikkelen ønsker vi å gi deg en grunnleggende innføring i teori om følelser slik at du kan bli litt klokere på spørsmålet om hva følelser er.

Vi i Onlinepsykologene ønsker å gi deg en forståelse for hvorfor følelser er viktige verktøy i våre liv og i terapi. Derfor vil vi gå i dybden på hvordan man enten på egen hånd eller i terapi kan jobbe med emosjoner. Forhåpentligvis kan det være til hjelp i din hverdag og/eller i et terapiforløp. Dette enten du sliter med

  • for mye, sterke, kaotiske og overveldende affekter,
  • eller undertrykker dem og mister motivasjon, energi, glede og mening.

Vi har tro på at økt teoretisk forståelse for viktige elementer i terapi kan gi økt selvmedfølelse, kan være regulerende i seg selv, og gi mestringstro.

Vi oppfordrer deg til, parallelt med å lese denne artikkelen, å øve deg i å reflektere rundt, erfare og kjenne etter, sette ord på og dele, og ta imot respons på dine emosjoner. Samtidig som vi minner på viktigheten av fleksibilitet, overbærenhet med deg selv og at øvelse gjør mester!

Hva er følelser

Hva følelser «er» er et stort filosofisk spørsmål som det finnes mange tilnærminger til. Denne artikkelen er derimot ikke en filosofisk diskusjon av følelser, men en enkel vitenskapelig oppsummering. Dette kan gi deg et utgangspunkt for bedre å forstå dine egne følelsesmessige reaksjoner.

De fleste psykologer og forskere tar utgangspunkt i at følelser har utviklet seg gjennom evolusjonen for å løse ulike utfordringer som truer vår overlevelse. Dette kan f.eks. være fysiske trusler eller sosiale trusler.

Videre har følelser minst fem nivåer eller komponenter:

  1. Fysiologisk/biologisk nivå (Amygdala og det autonome nervesystemet – utviklet evolusjonært) – Økt puls, svette hender, anspent kropp osv
  2. «Fenomenologisk» nivå («Føler følelsen»)
    – Føler angst/frykt, varme, glede, avsky, osv.
  3. Kognitivt nivå (Tolkning og forståelse)
    – Katastrofetenkning og bekymring o.l.
  4. Adferdsmessig nivå (Relasjonelt behov, kroppsspråk, impuls og handling)
    – Truer, smiler, gråter, angriper, springer, fryser o.l.
  5. Kulturelt/sosialt nivå
    – 
    Hvordan vi forstår og tolker, hva som kan trigge følelser, og hvordan vi bør reagere avhenger til en hvis grad av kulturen og familien vi er vokst opp i. Vi er også forskjellige i vår evne og vilje til å uttrykke følelser overfor andre mennesker.

Basert på dette kan man si at følelser er kroppslig funderte opplevelser som påvirker hvordan vi tenker, vurderer og opplever omgivelsene, andre og oss selv – i samspill med vår kulturelle bakgrunn. Videre informerer de oss om våre sosiale behov og motiverer våre handlinger. Alt utviklet gjennom evolusjonen for å øke vår sannsynlighet for å overleve, få barn og bidra til deres overlevelse igjen.

Likevel, som innledende nevnt – «hva» selve «følelsen» «er» og hvorfor vi er den bevisst er en av filosofiens og vitenskapens store uløste spørsmål. Med andre ord er det filosofiske spørsmålet – kunne ikke disse overnevnte funksjonene ha fungert uten bevisst opplevelse av følelser?

Hva kommer først av forståelse og følelser?

En klassisk diskusjon innen psykologien er rekkefølgen i et hendelsesforløp med følelser. Hva kommer først av fysiologisk reaksjon, tolkning av situasjonen, min handling og selve opplevelsen av følelsen og hva som er avgjørende for min opplevelse/følelse?

Er det slik at jeg opplever frykt fordi jeg ser en bjørn, et dyr jeg vet er farlig? At det er vurderingen og forståelsen som trigger følelsen? Eller er det motsatt? At jeg først kjenner en ubehagelig følelse vi kaller «frykt» og fysiologiske reaksjoner i kroppen som f.eks. økt puls og svette. Denne fryktfølelsen informerer meg dermed om at bjørnen er farlig slik at jeg begynner å springe eller å spille død.

Som det ofte er – er det trolig en god kombinasjon av både ytre og indre fortolkning/vurdering. Følelser er heller trolig ikke «rene opplevelser» men innebærer også en viss form for innebygde forståelser og vurderinger (kognisjoner) da det i møte med farer er helt avgjørende at følelser er raske.

Hva føler jeg når jeg føler en følelse?

Når du kjenner etter i kroppen – hvordan føles en følelse ut? Sentralt i opplevelsen av følelser er grad av ubehag vs. behag (valens) og hvor aktivert/deaktivert du er (intensitet/energi).

Hva er følelser? Psykolog forklarer. 2
Kilde: Wikimedia commons

Mange kan nok også kjenne seg igjen i opplevelsen av at musklene veksler i hvor stor grad de er anspent eller avslappet, og at man kan veksle mellom hvor kald eller varm (temperatur-dimensjon) man er innvending når man f.eks. er trist eller sint.

Hva er følelser? Psykolog forklarer. 3
Kart av selvrapporterte opplevelser av følelsers temperaturforskjeller. Kilde: Nummenmaa, Glerean, Hari, & Hietanen, 2014

Min opplevelse av hvordan f.eks tristhet kan oppleves kan dermed sies å være en kombinasjon av en følelse med lite intensitet/energi, potensielt et slags ubehag, anspenthet og ikke så mye varme – i hvert fall når den ikke er forløst. Intensiteten endrer seg derimot ofte når man gråter og det kan føles forløsende og godt ut etterpå.

Hva slags impulser kan følelser motivere?

Når jeg først kjenner en følelse – Hva slags impulser kan følelser motivere?

Disse følelsesmotiverte handlingene kan sies å være en kombinasjon av minst tre handlingstyper:

  • Retning (tilnærmende
    – tilbaketrekning),
  • Sosialt hierarki
    (dominans – underkastelse), og
  • Intensjon
    (vennlig – uvennlig).

Sinne og glede kan f.eks. begge motivere oss mot et objekt/mål, men variere i hvor dominerende man er ovenfor andre eller hva slags intensjon vi har i møtet med andre. Frykt, avsky eller tristhet kan på den andre siden motivere tilbaketrekning. Alle følelser kan variere i hvor konstruktive eller destruktive de er ut ifra ut ifra hva slags intensjon man har men også ut ifra sensitivitet og fleksibilitet til hvilken kontekst man befinner seg i. Derfor er evnen til følelsesregulering svært viktig for oss voksne som må veksle mellom ulike roller og situasjoner med sine medfølgende forventninger og spilleregler.

Universelle grunnfølelser

Hva er følelser? Psykolog forklarer. 4

Som i de fleste forskningsfelt blir ikke forskere helt enige om hvordan man skal kategorisere følelser. Basert på de kjente studiene til Dr. Ekman, der ulike bilder av ulike ansiktsuttrykk ble vist til folk fra forskjellige kulturer, tar grunnleggende teori om følelser utgangspunkt i at alle mennesker uansett kulturell bakgrunn har minst 7 ulike primærfølelser (grunnleggende følelser):

  • Sinne,
  • Glede,
  • Tristhet/sorg,
  • Avsky,
  • Forakt,
  • Overraskelse og
  • Frykt/angst.

Dr. Ekmans universelle følelser er i dag en grunnleggende teori om følelser innen psykologien. Innen terapi er det derimot ikke vanlig å karakterisere frykt/angst som en grunnfølelse men dette er av praktiske og terapeutiske grunner som vi kommer tilbake til i del 2 og 3. Andre viktige følelser er skam/flauhet, skyld, stolthet, misunnelse og sjalusi.

Særlig sinne, tristhet/sorg, skam og skyld er som vi skal se nærmere på i senere artikler ofte viktig i mange terapiforløp.

Følelser som reguleringssystem

Vi har nevnt at følelser har ulike funksjoner og en måte å oversiktlig organisere disse funksjonene på er å knytte dem til tre ulike reguleringssystem som er viktige for vår overlevelse og velvære. I følge denne tilnærmingen veksler vi mellom å søke belønning, beskytte oss og å være avslappet og fornøyd.

Hva er følelser? Psykolog forklarer. 5
Fra Dr. Paul Gilberts "The Compassionate Mind"

Sistnevnte system, tilfredsheten (grønt på bildet) er vi derimot kanskje ikke så trent i å befinne oss? I stedet søker vi hele tiden nye belønninger, tilfredsstillelser og unngår farer eller potensielle ydmykelser – en tilværelse som fort blir ubalansert.

Følelser - våre positive egenskaper

Hva er følelser? Psykolog forklarer. 6

Som vi skal se nærmere på er følelser våre medfødte positive, men også utfordrende egenskaper. Følelser er sentrale når det gjelder vår velvære, selvfølelse og relasjoner, men kan når undertrykkes lede til psykiske plager, deriblant depresjon.

Derfor ønsker vi med denne artikkelen å gi deg en oversikt over hvorfor følelser er positive egenskaper, viktige verktøy og ressurser i våre liv.

Følelser:

  • Gir viktig informasjon om verden/omgivelsene, våre behov, verdier og mål​
  • Beskytter oss​
  • Gir retning og motivasjon for handling​ – er vårt emosjonelle «kompass»
  • Er «bindelimet» i våre relasjoner​

Følelser kjenner allerede verden og beskytter oss

Moderne psykologi er fundert i evolusjonspsykologien. Det betyr at mange av våre positive egenskaper ikke bare er kulturbetinget men dypt forankret i vår biologi. Det vil si at mange av våre følelser, tankemåter, væremåter og relasjonsstiler er utviklet fordi det har økt sannsynligheten for overlevelse og å skaffe seg levedyktig avkom. Derfor kan man si at følelsene kjenner verden «før oss» da de uten så mye erfaring kan informere oss om våre omgivelser og har en innebygget «løsning» tilgjengelig på problemet.

Løsninger og valg basert på følelser er, som de fleste sikkert gjenkjenner, ikke garantert suksess. Likevel, har våre veloverveide avgjørelser ofte god nytte av å være fundert på følelser – da de reflekterer våre behov, ønsker og verdier. Det er når man lever ut ifra og i tråd med disse positive egenskapene at man føler man er «mer i kontakt med seg selv», i stedet for andres forventninger og krav.

Hva er følelser? Psykolog forklarer. 7
Kilde: Wikimedia Commons

Naturligvis vil uttrykket, hva som trigger følelser, og hva man tilegner det av betydning, til en viss grad variere fra kultur til kultur. Likevel går man ut ifra at alle mennesker deler visse grunnfølelser og at hva som trigger dem også i mange tilfeller er universelle. De fleste mennesker blir f.eks. sinte eller redde når de trues, eller skamfulle når de latterliggjøres. Hva som derimot kan anses som å være latterlig vil naturligvis variere fra kultur til kultur.

Hva er følelser? Psykolog forklarer. 8
Kilde: Wikimedia Commons

Man går ut ifra at i hvert fall de fleste pattedyr, gjennom naturlig og seksuell seleksjon, har utviklet ulike avanserte «atferdsprogram». Mer eller mindre positive egenskaper som vi kaller og opplever som «følelser».

Vi antar at følelsene våre, som vi skal se nærmere på, er utviklet for å håndtere og mestre ulike utfordringer som er potensielt farlige for oss – særlige sosiale utfordringer. Disse utfordringene har krevd raske og automatiske reaksjoner slik at vi ikke må «gjenoppfinne hjulet» gjennom refleksjon hver gang vi møter en viss utfordring.

Følelser er relasjonelle

Hva er følelser? Psykolog forklarer. 9

Da mennesker er sosiale flokkdyr, som særlig i spedbarnstadiet er totalt avhengig av andre mennesker, er mange av våre følelser spesialisert på relasjoner. Dette fordi det kan bokstavelig talt være livsfarlig å bli avvist og utstøtt fra familien sin og historisk sett fra flokken sin. Dette betyr at følelser grunnleggende sett er relasjonelle og spesialisert på ulike måter for å knytte oss sammen. De hjelper oss med en effektiv kommunikasjon, oppfattelse og vurdering som ideelt sett ivaretar alles behov og grenser.

Vi kommuniserer følelser med vårt kroppsspråk, ansiktsuttrykk, tone og volum i stemmen, og med ord og handlinger både bevisst og ubevisst. Vår «følelseskompetanse» utvikles i et nært, «fintunet» og rytmisk samspill ved hjelp av speiling og fortolkning mellom omsorgsgiver og barnet allerede fra spedbarnsalderen av. Her utvikles særlig evnen til selvregulering av følelser og mentalisering («evnen til å se seg selv utenfra og andre innenfra» dvs. å forstå andres intensjoner og vurderinger av deg) – to svært viktige ressurser for psykisk velvære og nære relasjoner.

Følelser motiverer og informerer oss

Følelser informerer oss om våre behov og motiverer oss til å oppfylle behovene gjennom energien den fyller eller tapper kroppen vår med.

Hva er følelser? Psykolog forklarer. 10

De primære fysiske behovene våre er naturligvis lette å kjenne igjen – når jeg trenger mat føler jeg meg sulten og oppsøker og spiser mat. Når jeg trenger søvn føler jeg meg trøtt og går og legger meg osv – dette kaller vi historisk sett for drifter.

I motsetning til drifter tenker man at følelser ikke er ferdig utviklet ved fødselen og at man sosialiseres inn i en «følelseskultur» både innad i familien og ellers i kulturen sin. Dette avgjørende samspillet skal vi se nærmere på – hvorfor følelser kan være vanskelige og vonde og hvordan denne utviklingen skjer.

Selv om vi ofte kanskje ikke kjenner grunnen til hvorfor vi akkurat nå har en bestemt følelse kan vi tenke lignende angående følelser som ved drifter:

Tristhet/sorg

Når jeg av ulike grunner trenger å bli ivaretatt kan jeg kjenne meg trist eller kjenne et savn. Når jeg har mistet en meningsfull relasjon eller noe annet viktig kaller vi tristheten for sorg.

Hva er følelser? Psykolog forklarer. 11

Når jeg er trist vil min adferd kanskje være i form av gråt, henge litt med overkroppen, ha en lavere energi, trekke meg tilbake og ha en lavere interesse for stimuli. Det avgjørende er at jeg automatisk oppfører meg på en slik måte at andres lyst til å gi meg omsorg vekkes – dersom man befinner seg i et miljø der andre er tilgjengelige for å gi omsorg naturligvis. Hvis ikke blir det fort viktig å skjule sorgen da avvisningen blir et ekstra traume i seg selv.

I sorgen bearbeider vi tapet, ofte sosialt, slik at vi til en hvis grad kan gi slipp, tar lærdom av hvorfor vedkommende var så viktig og vi kan fortsette våre liv. Det betyr ikke at man trenger å glemme eller ikke å forholde seg til den eller det tapte lenger – men at man selv ikke også går tapt.

Glede

Hva er følelser? Psykolog forklarer. 12

Glede er ofte en følelse som hjelper oss å knytte sosiale bånd. Den kan gi oss energi, motivasjon og interessere for å andre personer gjennom at man er mer åpen, oppsøkende, utforskende, leken, kreativ og humoristisk. Når vi er glade informerer kroppsspråket vårt effektivt til andre at vi er ufarlige og har gode intensjoner, og hjelper andre å slappe av i vårt nærvær.

Sinne

Når mine grenser, verdier og integritet trues og jeg vil stå opp for meg selv og mine behov blir jeg sint – noe som hjelper meg til å være sterk, selvhevdende, tydelig og handlekraftig.

Hva er følelser? Psykolog forklarer. 13

Det kommuniserer tydelig mine grenser til andre og reduserer sannsynligheten for overtramp. For mange kan de positive og konstruktive aspektene ved sinne og lignende følelser være en viktig oppdagelse i terapi og gi etterlengtede og viktige ressurser i livet ellers!

Når vi er sinte kan vi ofte kjenne oss varme og sterke, men det er heller ikke uvanlig at mange kjenner angst/ubehag og blir anspente.

Les mer og bli kjent med hvordan sinne kan være konstruktivt og hjelpe til med selvhevdelse og grensesetting eller om hvordan du kan få hjelp til å mestre sinnet ditt.

Skam

Når jeg har gjort noe som kan medføre at jeg avvises eller støtes ut kan jeg føle skam – en slags sosial smerte som vil motivere meg til å trekke meg tilbake og være forsiktig for å gjenta det om igjen. Skammen kan slik i visse tilfeller være en ressurs som hindrer oss i å gjøre ting som potensielt vil medføre avvisning eller utestengelse fra flokken – helt avgjørende overlevelsesegenskaper i f.eks. et jeger- og samlersamfunn.

Hva er følelser? Psykolog forklarer. 14

Skam kan også variere i hvor konstruktivt og destruktivt det er. For mange mennesker som oppsøker terapi har skammen tatt over store deler av livet og man unngår relasjoner og situasjoner i frykt for ydmykelse og flauhet samtidig som man er ekstremt selvkritisk, streng og rett og slett vond og nedlatende mot seg selv.

Les mer om skam her.

Skyld

Når jeg vil forsones kan jeg derimot føle skyld og ydmykhet, noe som vil øke sannsynligheten for at jeg mottar tilgivelse.

Hva er følelser? Psykolog forklarer. 15

Her er det viktig at man kan kommunisere at man forholder seg til det grenseoverskridende man utsatte den andre for, tar ansvar og utviser skyldfølelse. Skyld er dermed en viktig følelse og ressurs for å reparere konflikter i nære relasjoner. Å komme i kontakt med ubevisst skyldfølelse er også en svært sentral komponent i intensiv korttidspsykodynamisk terapi (ISTDP).

Les mer om skyld her.

Avsky

Når jeg utsettes for noe som medfører potensiell smitte eller det som oppleves som en moralsk forkastelig handling kjenner jeg på avsky på samme måte som når vi ser eller lukter noe råttent. Det motiverer meg til å avvise, å holde avstand og deler informasjonen effektivt til andre i nærheten slik at de også skyr personen eller maten.

Hva er følelser? Psykolog forklarer. 16

Informerer oss om våre verdier og meningsfulle mål

Følelser er viktige ressurser for å bli bedre kjent med våre verdier og å finne meningsfulle mål. Som nevnt kan vårt sinne informere oss om når våre eller andres grenser er trådt over og man ønsker å gjeninnføre rettferdighet. Skam og skyld kan også på motsatt side informere oss når vi har brutt vår egne standarder og slik være til motivasjon for å endre oppførsel.

Vår sorgreaksjon etter et tap av en relasjon, gjenstand eller rolle vitner også for oss hvor verdifullt og viktig det eller den var for oss og kan slik sett gjøre oss bevisste på hva vi har behov for og motivere oss til å gjenoppsøke det.

"Hvis følelser er så "fantastiske" positive egenskaper hva er så problemet?"

Når følelser er så viktige ressurser for våre liv er det i hvert fall forståelig hvorfor det blir vanskelig når man ikke har tilgang til dem. En slik manglende tilgang kan gjøre det vanskelig å stå opp for seg selv og sine behov, det blir vanskelig med nærhet og relasjoner, hverdagen og gjøremål mister mening, og man vet ikke hva min vil eller har behov for i hverdagen og livet sitt. Da kan terapi være til hjelp. På den andre siden kan nok mange ikke kjenne seg igjen i disse beskrivelsene av at følelser er positive egenskaper og opplever tvert imot at følelser er vanskelige og vonde, og vil helst unngå dem.

Det finnes ulike forståelige grunner til at følelser blir vanskelig. Heldigvis er det mulig å fri nåtidige relasjoner og erfaringer fra fortidige ubearbeide følelser, relasjoner og erfaringer, slik at følelsene virkelig kan bli nyttige ressurser i våre liv og relasjoner.

Har du behov for hjelp til dette eller andre psykiske helseplager?