Hva er følelser? Psykolog forklarer

Hva er følelser? Psykolog forklarer 1
Kilde: pixabay.com

I denne artikkelen ønsker vi å gi deg en grunnleggende innføring i teori om følelser slik at du kan bli litt klokkere på spørsmålet om hva følelser er.

Hva er følelser?

Hva følelser «er» er et stort filosofisk spørsmål som det finnes mange tilnærminger til. Denne artikkelen er derimot ikke en filosofisk diskusjon av følelser men en enkel vitenskapelig oppsummering. Dette kan gi deg et utgangspunkt for å forstå ditt eget følelsesliv og de senere artiklene i denne artikkelserien om følelser som ressurser i våre liv og i terapi.

De fleste psykologer og forskere tar utgangspunkt i at følelser har utviklet seg gjennom evolusjonen for å løse ulike utfordringer som truer vår overlevelse som f.eks fysiske trusler eller sosiale trusler.

Videre har følelser minst fem nivåer eller komponenter:

  1. Fysiologisk/biologisk nivå (Amygdala og det autonome nervesystemet – utviklet evolusjonært) – Økt puls, svette hender, anspent kropp osv
  2. «Fenomenologisk» nivå («Føler følelsen»)
    – Føler angst/frykt, varme, glede osv
  3. Kognitivt nivå (Tolkning og forståelse)
    – Katastrofetenkning og bekymring o.l
  4. Adferdsmessig nivå (Relasjonelt behov, kroppsspråk, impuls og handling)
    – Truer, smiler, gråter, angriper, springer, fryser o.l
  5. Kulturelt/sosialt nivå
    Hvordan vi forstår og tolker, hva som kan trigge og hvordan vi bør reagere avhenger til en hvis grad av kulturen og familien vi er vokst opp i.

Basert på dette kan man si at følelser er kroppslig funderte opplevelser som påvirker hvordan vi tenker, vurderer og opplever omgivelsene, andre og oss selv – i samspill med vår kulturelle bakgrunn. Videre informerer de oss om våre sosiale behov og motiverer våre handlinger. Alt utviklet gjennom evolusjonen for å øke vår sannsynlighet for å overleve, få barn og bidra til deres overlevelse igjen.

Likevel, som innledende nevnt – «hva» selve «følelsen» «er» og hvorfor vi er den bevisst er en av filosofiens og vitenskapens store uløste spørsmål. Med andre ord er det filosofiske spørsmålet – kunne ikke disse overnevnte funksjonene ha fungert uten bevisst opplevelse av følelser?

Hva kommer «først» av forståelse og følelse?

En klassisk diskusjon innen psykologien er rekkefølgen i et hendelsesforløp med følelser. Hva kommer først av fysiologisk reaksjon, tolkning av situasjonen, min handling og selve opplevelsen av følelsen og hva som er avgjørende for min opplevelse/følelse?

Er det slik at jeg opplever frykt fordi jeg ser en bjørn, et dyr jeg vet er farlig? At det er vurderingen og forståelsen som trigger følelsen?

Eller er det motsatt? At jeg først kjenner en ubehagelig følelse vi kaller «frykt» og fysiologiske reaksjoner i kroppen som f.eks økt puls og svette. Denne fryktfølelsen informerer meg dermed om at bjørnen er farlig slik at jeg begynner å springe eller å spille dø.

Som det ofte er – er det trolig en god kombinasjon av både ytre og indre fortolkning/vurdering. Følelser er heller trolig ikke «rene opplevelser» men innebærer også en hvis form for innebyggede forståelser og vurderinger (kognisjoner) da det er helt avgjørende at følelser er raske og ikke avhengig av refleksjon i møte med farer.

Hva føler jeg når jeg føler en følelse?

Når du kjenner etter i kroppen – hvordan føles en følelse ut? Sentralt i opplevelsen av følelelser er grad av ubehag vs behag (valens) og hvor aktivert/deaktivert man er (intensitet/energi).

Hva er følelser? Psykolog forklarer 2
Kilde: wikimedia commons

Mange kan nok også kjenne seg igjen i opplevelsen av at musklene veksler i hvor stor grad de er anspent eller avslappet og at man kan veksle mellom hvor kald eller varm (temperatur-dimensjon) man er innvending når man f.eks er trist eller sint.

Hva er følelser? Psykolog forklarer 3
 
Kart av selvrapporterte opplevelser av følelsers temperaturforskjeller.
Kilde: Nummenmaa, Glerean, Hari, & Hietanen, 2014

Min opplevelse av hvordan f.eks tristhet kan oppleves kan dermed sies å være en kombinasjon av en følelse med lite intensitet/energi, potensielt et slags ubehag, anspenthet og ikke så mye varme – i hvertfall når den ikke er forløst. Intensiteten endrer seg derimot ofte når man gråter og det kan føles forløsende og godt ut etterpå.

Hva slags impulser kan følelser motivere?

Når jeg først kjenner en følelser – Hva slags impulser kan følelser motivere?

Disse følelsesmotiverte handlingene kan sies å være en kombinasjon av minst tre handlingstyper:

  • Retning (tilnærmende – tilbaketrekning),
  • Sosialt hierarki (dominans – underkastelse), og
  • Intensjon (vennlig – uvennlig).

Sinne og glede kan f.eks begge motivere oss mot et objekt/mål men variere i hvor dominerende man er ovenfor andre eller hva slags intensjon vi har i møtet med andre. Frykt, avsky eller tristhet kan på den andre siden motivere tilbaketrekning. Alle følelser kan variere i hvor konstruktive eller destruktive de er ut ifra ut ifra hva slags intensjon man har men også ut ifra sensitivitet og fleksibilitet til hvilken kontekst man befinner seg i. Derfor er evnen til følelsesregulering svært viktig for oss voksne som må veksle mellom ulike roller og situasjoner med sine medfølgende forventninger og spilleregler.

Universelle grunnfølelser

Hva er følelser? Psykolog forklarer 4

Som i de fleste forskningsfelt blir ikke forskere helt enige om hvordan man skal kategorisere følelser. Basert på de kjente studiene til Dr. Ekman, der ulike bilder av ulike ansiktsuttrykk ble vist til folk fra forskjellige kulturer, tar grunnleggende teori om følelser utgangspunkt i at alle mennesker uansett kulturell bakgrunn har minst 7 ulike primærfølelser:

  • Sinne,
  • Glede,
  • Tristhet/sorg,
  • Avsky,
  • Forakt,
  • Overraskelse og
  • Frykt/angst.

Dr. Ekmans universelle følelser er i dag en grunnleggende teori om følelser innen psykologien. Innen terapi er det derimot ikke vanlig å karakterisere frykt/angst som en grunnfølelse men dette er av praktiske og terapeutiske grunner som vi kommer tilbake til i del 2 og 3. Andre viktige følelser er skam/flauhet, skyld, stolthet, misunnelse og sjalusi.

Særlig sinne, tristhet/sorg, skam og skyld er som vi skal se nærmere på i senere artikler ofte viktig i mange terapiforløp.

Følelser som reguleringssystem

Vi har nevnt at følelser har ulike funksjoner og en måte å oversiktelig organisere disse funksjonene på er å knytte dem til tre ulike reguleringssystem som er viktige for vår overlevelse og velvære. I følge denne tilnærmingen veksler vi mellom å søke belønnelse, beskytte oss og være avslappet og fornøyd.

Hva er følelser? Psykolog forklarer 5
Fra Dr. Paul Gilberts The Compassionate Mind

Sistnevnte system, tilfredsheten (grønt på bildet) er vi derimot kanskje ikke så trent i å befinne oss? I stedet søker vi hele tiden nye belønninger, tilfredsstillelser og unngår farer eller potensielle ydmykelser – en tilværelse som fort blir ubalansert.

Hvis du vil lære mer om hvordan og hvorfor følelser kan være viktige ressurser i våre live kan du snart lese den neste artikkelen i følelsesserien til Onlinepsykologene.

Leave a comment