Depresjon: Symptomer, årsaker og behandling hos psykolog
Sliter du med nedstemthet, grubling og bekymring? Begynner du å trekke deg mer tilbake sosialt og hverdagen kjennes som et ork? Våre psykologer har god kompetanse på depresjon. Det er effektivt, enkelt, trygt og praktisk med psykologisk behandling over nett, og enkelt å bestille time.
Alle har i løpet av livet kjent på følelsen av å være trist, nede av og til eller å være i sorg. Det er en normalreaksjon på livets mange utfordringer og svingninger, og medfører ideelt sett at vi ivaretar oss selv og at andre mennesker vi har rundt oss møter oss med omsorg og forståelse.
Men når er man så preget at man har en depresjon og er «deprimert»? Når trenger man hjelp og hva hjelper mot depresjon? Denne artikkelen ønsker å presentere nettopp det og vise hvordan vi i Onlinepsykologene hjelper folk med depressive symptomer.
Dette er viktig for depresjon er ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO) blitt en av de ledende globale dødsårsakene grunnet sammenhengen med selvmord og innebærer omfattende tap av leveår, livskvalitet, produktivitet og utgifter for individet, pårørende og samfunnet. Depresjon øker også sannsynligheten for en usunn livsstil og somatisk sykdom.
Hva er depresjon?
Enkelt forklart kan man si at depresjon er en stemningslidelse preget av vedvarende nedstemthet, negativ grubling og lav energi.
Hvordan vi forstår hva depresjon er og dens årsak avhenger til en viss grad av hvilken behandlingsmodell man tar utgangspunkt i.
De fleste metodene kan likevel enes om at sentrale årsaker til og opprettholdende selvforsterkende faktorer i depresjon innebærer:
- Isolasjon og unngåelse
- Lav aktivitet
- Påkjenning fra livshendelser og utfordringer over tid
- Selvkritiske tanker
- Grubling
- Distraksjon og undertrykking av følelser
Metodene vil som vi skal se nærmere på skille seg i hvilke aspekter man fokuserer mest på og hvordan man møter de.
Et eksempel kan være forskjellen mellom en emosjonsfokusert tilnærming der man forsøker å utfordre destruktive forsvar for å komme i kontakt med og bearbeide følelser, og kognitiv tilnærming der man undersøker negative automatiske tanker om seg selv, andre og verden.
Hva er depresjon?
Lær mer på vår Youtube-kanal der vår psykolog Bjørnar Block-Haara i samtale med Andrè Clausen forklarer hva depresjon er. Abonnèr gratis på kanalen for flere nyttige videoer.
Depresjon: Symptomer og kjennetegn
Depresjon er en diagnose bestående av flere symptomer som avviker fra det vanlige «jeg-et». Det vil si at du ikke tenker, føler eller oppfører deg på samme måte over tid når du er deprimert, som når du er trist, i sorg eller er sliten ved normal tilstand.
Det finnes derimot mange forskjellige symptomer som kvalifiserer til at man kan få en depresjonsdiagnose og man må ha flere av dem over tid. Man kan også variere i alvorlighetsgrad og ha alt fra milde depresjoner til alvorlige depresjoner.
Disse symptomene har effekt på ulike nivåer:
- Fysiologisk nivå: Kroppen produserer mer av stresshormonet kortisol som igjen svekker immunforsvaret og kan være skadelige for hjernen over tid. Man kan også kjenne mindre energi og ha søvnvansker.
- Atferdsnivå: Man er mindre aktiv, har saktere motorikk og isolerer seg.
- Følelsesnivå: Man føler seg nedstemt, tom, håpløs, hjelpesløs, fortvilet og tung.
- Kognitivt nivå: Man har vansker med konsentrasjon, hukommelse og grubler mye.
- Selvnivå: Man er selvkritisk, skamfull, selvbebreidende og skyldbetynget.
- Relasjonsnivå: Man blir lettere irritabel, har stort omsorgsbehov samtidig som det blir vanskeligere å søke omsorg.
Da det er mange ulike symptomer som gjør at vi kan kvalifisere til en depresjonsdiagnose vil det derfor kunne variere fra person til person og over tid i hvordan det fremtoner og hvilken behandling som kan passe best.
Derfor snakker man om depressive «episoder» og skiller mellom ulike nivå av alvorlighetsgrad mellom mild, moderat og alvorlig depressiv episode.
Det er mange livsområder man merker endring på når man har symptomer på depresjon:
- Sinnsstemning: Følelsen av å være nedfor, tom eller tung. Denne er subjektiv og ingen kan føle hva du føler.
- Relasjoner: Man blir mer innesluttet, lettere irritabel og bitter, mer sårbar for sosiale sammenligninger, unnviker blikk, unngår sosiale aktiviteter og nære relasjoner og isolerer seg. Man kan kjenne et stort omsorgsbehov som skammen hindrer å bli oppfylt.
- Appetitt: Dette kan slå begge veier der noen får dårligere appetitt og spiser mindre, mens andre begynner i større grad å spise mer og oftere usunt (potensielt trøstespising).
- Konsentrasjon og hukommelse: Du kan oppleve å ha mindre konsentrasjon, eller har mindre arbeidskapasitet. Hukommelsen kan også begynne å svikte når depresjonen blir verre.
- Egenomsorg: Du blir mindre selvivaretakende og slurver med hygiene, trening, sosial omgang.
- Søvn: Du kan få dårligere søvn; lengre innsovningstid, hyppigere oppvåkninger, våkne tidligere om morgenen, føle deg trøtt mer.
- Motivasjon: Du kan kjenne deg mindre tiltakslysten og tar mindre initiativ.
- Interesser: Du kan oppleve at ting som tidligere gledet deg eller var forbundet med hygge ikke lenger gir den samme følelsen.
- Selvbildet/selvfølelse: Noen føler seg utilstrekkelig og mindre verdt. Man kan være skamfull, skyldbetynget og klandrende/bebreidende.
- Selvmordstanker: Noen får tanker om at livet er for tungt, eller at man ikke ønsker å leve.
Differensialdiagnostikk: Hvordan skille depresjon fra andre lidelser
Da mange psykiske lidelser har overlappende symptomer og årsaker er det viktig å gjennomføre differensialdiagnostikk, det vil si at man skiller mellom en «ren og enkel» depresjon og andre overlappende diagnoser. Da kan man gi en mer presis og forsvarlig behandling.
Dystymi
Dystymi er en form for kronisk mild nedstemthet uten tydelige «bunner» eller «daler» som i depressive episoder.
Tilbakevendende depressiv lidelse
Noen personer kan oppleve at de depressive episodene gjentar seg og at man er mer «resistent» mot visse behandlingsformer. Dette tilsier at man kan være i behov for mer konfronterende og intensiv behandling.
Bipolar lidelse (manisk depressiv)
I motsetning til en «unipolar» depresjon preges personer med bipolar lidelse av både manier og depresjoner, det vil si sterkere stemningssvingninger som også innebærer oppstemte følelser. Dette omtales som hypomane (ikke like intense og ukritiske oppstemte perioder) eller maniske episoder og er hovedskillet mellom bipolar type 1 og 2. Bipolar type 1 regnes som å ha et sterkere biologisk og dermed arvelig grunnlag og preges av maniske episoder med eufori, det vil si sterk lykkefølelse, storhetstanker om seg selv og egne evner og ukritisk atferd, aggressivitet og impulssvikt. I bipolare lidelser mister man evnen til å regulere seg selv og egen døgnrytme og man blir i større grad nytelsesorientert og risikosøkende i de hypomane og maniske episodene. I en episode med mani risikerer man å blamere seg selv og andre ved at man gjør ting man senere vil angre på i form av fråtsing, utroskap, gambling, vold og risikable investeringer og kjøp. I en manisk psykose kan storhetstankene ta overhånd slik at man er overbevist om at man er en veldig spesiell og viktig person som fortjener anerkjennelse. Da manien er såpass kjekk, morsom, spennende og deilig vil de færreste selv oppsøke hjelp under en episode. Selv om man i bipolar lidelse har depressive episoder, er det viktig å avklare om man har en «enkel» depresjon eller om den depressive episoden inngår i en bipolaritet da behandlingen er annerledes. Man bør for eksempel ikke gi SSRI-preparat, en type anti-depressiva, til folk som har bipolaritet da dette kan trigge en ny hypomanisk eller manisk episode. Personer med bipolar lidelse type 2 kan i perioder klare seg uten stemningsstabiliserende medisiner etter at de har blitt stabilisert etter en episode. Disse personene er ofte i større grad mottakelige for og kan få god effekt av samtaleterapi.
PTSD
En vanlig respons på traumatiske opplevelser er omfattende unngåelsesatferd og isolasjon, at man blir selvbebreidende og nedstemt som respons på prisen til de uhensiktsmessige mestringsstrategiene i form av ensomhet og tap av livsutfoldelse.
Depresjon med konkrete selvmordsplaner
Når man har konkrete selvmordsplaner er det viktig å stabilisere disse før man gir behandling for depresjon da bedring paradoksalt nok i seg selv øker risikoen for å realisere selvmordsplanene.
Depresjon med psykose
Depresjonspsykose er ofte preget av urealistisk skyldfølelse, en opplevelse av å være skammelig og «skitten» og at man fortjener straff.
Somatisk sykdom
Nedstemthet, lav energi, søvnvansker og appetittendringer kan også oppstå grunnet diverse somatiske sykdommer eller at man har mangler som for eksempel jern, D-vitamin eller omega-3. Det kan derfor av og til være viktig å gå til fastlegen for en kontroll før man oppsøker terapeut dersom man mistenker somatiske årsaker.
Det finnes også psykiske lidelser som kan komme som årsak av en udiagnostisert og ubehandlet depresjon:
Avhengighet
(for eksempel rus, alkohol, gambling, risikoatferd, spill, fet/salt/søt mat og drikke, underholdning, smarttelefon, sosiale medier osv.) Ulike former for avhengigheter kan sees på som selvmedisinering, angstdemping eller uhensiktsmessige følelsesregulering. I stedet for å komme i kontakt med vonde følelser, uttrykke, dele og bearbeide dem velger mange heller å distrahere, distansere, dempe, undertrykke eller avkoble med stimulerende eller døvende aktiviteter eller substanser.
Spiseforstyrrelse eller overtrening
Slik som ved avhengigheter er spiseforstyrrelser og overtrening ulike former for uhensiktsmessig følelsesregulering. Man kan oppnå en følelse av kontroll og mestring eller at sultfølelsen døver den emosjonelle smerten. Når det gjelder overtrening kan man også kjenne på kontroll og mestring, distrahere seg, blåse ute energi men også dempe angsten og følelsene ved å slite seg selv ut. Alle disse strategiene kan ha ulik grad av strenghet og selvskading i seg og reflekterer et strengt selvdestruktivt system. Disse strategiene hindrer å bearbeide vonde følelser.
Når bør jeg søke hjelp for depresjonen?
Dersom du kjenner deg igjen i det overnevnte og har opplevd vesentlige endringer på de nevnte punktene over en periode på to uker eller mer kan det indikere depresjon. Det er viktig å ta kontakt med en profesjonell behandler for å stoppe og reversere den negative trenden du er inni. En psykolog kan hjelpe deg med å sortere tanker og følelser, gi deg verktøy for å komme deg ut av den depressive dalen og få et mer optimistisk syn på livet igjen. Det er også viktig å ta tak i depresjonen for å hindre langtids sykmelding og utfordringer på andre områder, som parforhold, forhold til venner, jobben og ikke minst forhold til livet.
Vi i Onlinepsykologene har lang erfaring med å hjelpe mennesker med depresjonsplager, og det er enkelt å bestille time hos oss, og få hjelp gjennom online konsultasjoner, som er like effektivt som face-to-face konsultasjoner.
Dersom du har tanker om at du ikke ønsker å leve bør du kontakte fastlegen din. Dersom du har planer om å ta livet ditt må du kontakte legevakten eller ringe 113.
Ofte stilte spørsmål om depresjon
Når er nedstemthet en depresjon?
Nedstemthet blir en depresjon når symptomene er vedvarende over tid, avviker fra ens normale tilstand (som tristhet eller sorg), og påvirker ulike nivåer av funksjon som fysiologi, atferd, følelser, kognisjon, selvbilde og relasjoner. Det finnes ulike alvorlighetsgrader, fra mild til alvorlig.
Hva er de vanligste symptomene på depresjon?
De vanligste symptomene inkluderer vedvarende nedstemthet, negativ grubling, lav energi, isolasjon, redusert aktivitet, selvkritiske tanker, søvn- og appetittforstyrrelser, samt konsentrasjons- og hukommelsesvansker. I mer alvorlige tilfeller kan det også omfatte tanker om selvmord.
Hvordan behandler psykologer depresjon?
Behandlingen varierer basert på årsak og type depresjon. Vanlige tilnærminger inkluderer emosjonsfokusert terapi for å bearbeide følelser og kognitiv terapi for å utfordre negative tankemønstre. Onlinepsykologene tilbyr effektiv psykologisk behandling over nett, tilpasset individuelle behov.
Hva er forskjellen mellom depresjon og bipolar lidelse?
Mens depresjon (unipolar) primært kjennetegnes av vedvarende nedstemthet, innebærer bipolar lidelse også perioder med mani eller hypomani, hvor personen opplever sterke oppstemte følelser, økt energi og ofte impulsiv atferd. Behandlingen for disse lidelsene er forskjellig.
Har du behov for hjelp?
Vi hjelper deg med dine plager
Onlinepsykologene gir deg rask og effektiv hjelp når du trenger det. Ingen henvisning nødvendig, lang erfaring og time på dagen. Helt trygt.