Hva er terapi?

TERAPI – HVA ER DET?

De fleste psykologer tilbyr ulike former for evidensbasert samtaleterapi dvs at forskning og erfaring viser at metoden er bedre enn det å ikke få behandling.

Viktige elementer i alle former for samtaleterapi er å tilby en korrigerende positiv ny relasjonell erfaring dvs at man potensielt for første gang i livet opplever å bli verdsatt, vist interesse, vist omsorg og man får oppleve en empatisk forståelse og anerkjennelse. Noe som avkrefter den negative erfaringen med å ikke være elskverdig, interessant, viktig eller at andre er til å stole på.

Dette vil gi grunnlag for:

å kunne åpne seg og være sårbar og snakke om det som var og er vanskelig
å gi slipp på uhensiktsmessige mestringsstrategier, sikkerhetsstrategier, forsvarsmekansimer og andre former for selvbeskyttelse
å få råd, tips og veiledning til å lære seg mer hensiktsmessige mestringsstrategier som f.eks en åpen dialog med en tillitsperson og å sette ord på det som er vondt, vanskelig og sårbart
å føle seg mindre alene
å komme i kontakte med og bearbeide undertrykte vonde følelser
å stole på seg selv
å underkaste og føye/tilpasse seg andre mindre
å unngå, unnvike og isolere seg mindre
å få motivasjon og vilje til å oppsøke, gjennomføre, realisere og mestre drømmer, ønsker og ambisjoner
å sette sunne grenser, ha mot og styrke til positiv selvhevdelse
å kunne kommunisere og prioritere egne behov, verdier og meninger
å bearbeide vonde, fragmenterte eller fortrengte minner
å regulere angst og intense følelser
motarbeide skam, lav selvfølelse og selvbilde, dårlig selvtillit, selvbebreidelse og skyldfølelse
å lære seg sosial interaksjon og å innta andres perspektiv slik at man bedre ser seg selv utenfra og andres intensjon «innenfra» (mentalisering)
å skape tillit og bli mindre mistenksom og fiendtlig til andre
å kunne skape stabil tilknytning i nære intime relasjoner
å gruble og bekymre seg mindre
å få innsikt i og kunnskap om seg selv og mennesker generelt, tenke mer rasjonelt og bli mer reflektert
å få økt aksept for seg selv, andre og livet/eksistensielle utfordringer

TERAPI ER IKKE “BARE” SNAKK

Selv om samtalen er sentral har så og si alle terapiformer et element av eksponering for noe ytre eller indre som vekker et ubehag og som motiverer oss til å benytte oss av bevisste og ubevisste strategier for å redusere ubehaget på kort sikt men som medfører, opprettholder eller forverrer problemene på sikt.

De problemstillingene man ofte bruker ytre eksponering til er:

enkle fobier
panikkangst med og uten agorafobi
visse former for sosial angst
traumer og PTSD
Tvangshandlinger (OCD)
Generalisert angstlidelse (GAD)

Man kan også gjennomføre en indre eksponering for vonde minner, tanker, angst, nærhet og sårbarhet i relasjoner, spesifikke følelser og konfliktfulle følelser. Dette kan også gjøres når man sliter med depresjon, traumer, sosial angst, GAD, når man har angst for angsten, uspesifikk angst, grubling, bekymring og diverse relasjonelle utfordringer.

Les mer om eksponering i angstbehandling, traumebehandling og hvordan man evt. selv kan gjøre det.

Selv om man i de fleste tilfeller anbefales å være fysisk aktive er det noen psykiske lidelser som krever et spesifikt atferdsfokus. Dvs at man identifiserer uhensiktsmessig og potensielt skadelig atferd og forsøker å endre den gjennom kontinuerlig observasjon og innføring og endring av faktorer som fungerer som belønning og straff. Typiske eksempler på dette er:

Spiseforstyrrelser
Søvnforstyrrelser
Overtrening,
Atferds- og utviklingsforstyrrelser
Selvskading
Avhengigheter

Trenger du noen å snakke med?

Vi hjelper deg

Onlinepsykologene gir deg rask og effektiv hjelp når du trenger det. Psykologtimer på nett er like effektivt som vanlige psykologtimer og er helt trygt. Ingen henvisning nødvendig, lang erfaring og time på dagen. Vi tilbyr også webinarer.

BEARBEIDING OG PROSESSERING I TERAPI

Psykologer kan ofte bruke lite folkelige fremmedord om den terapeutiske prosessen og si at man skal «prosessere», «bearbeide», «erfare», «komme i kontakt», «gjøre det ubevisste bevisst», «eksponere» og «få en korrigerende ny erfaring» med det som er vanskelig.

Dette er ulike måter å si at man kjenner og setter ord på det man ellers undertrykker, «kontrollerer», fortrenger, døver, distraherer, intellektualiserer og distanserer seg fra. Og å skape forståelse i kaos.

Dette er viktig fordi:

Det man holder på avstand er en kilde til angst, skam og skyld og forblir det dersom man flykter
Dette ubehaget motiverer til uhensiktsmessige kortsiktige strategier som forsterker og opprettholder angsten, skammen og skylden
Strategier som også har en langsiktig pris i form av bl.a depresjon, avhengighet, konflikter, tap av energi og motivasjon, tap av mening, mer angst, ensomhet, bitterhet, savn, psykosomatiske symptom, hjelpesløshet, resignasjon, håpløshet, fortvilelse og selvbebreidelse
I psykoterapi oppfordres man derimot til og lærer å venne seg til det vonde, mestre det, akseptere det og møte det med omsorg
De vonde og sårbare minnene, følelsene, relasjonene, tingene og stedene vil da i mindre grad vekke angst, skam og skyld
Når denne sammenhengen svekkes vil vi til slutt ikke trenge de destruktive strategiene som medfører og opprettholder den psykiske lidelsen

HVA ER FORSKJELLEN MELLOM TERAPI, PSYKOTERAPI OG DE FORSKJELLIGE TERAPEUTISKE METODENE?

I Norge betyr terapi og psykoterapi ofte det samme dvs klinisk behandling gitt av psykolog. Derimot kan man si at Gestaltterapeuter gir psykoterapi uten at det er en beskyttet tittel som kvalifiserer til autorisasjon som helsearbeider fra Helsedirektoratet. Selve terapimetoden Gestaltterapi er derimot nært beslektet med andre terapimetoder innen den Humanistiske tradisjonen.

I Norge er særlig tre behandlingstradisjoner utbredt med forskjellige avgreininger innad:

Kognitiv atferdsterapier som ulike former for CBT, eksponeringsterapi, ACT, Mindfulnessbaserte terapiformer, Motiverende Intervju og metakognitiv terapi
Psykodynamiske terapier som f.eks Intensiv Dynamisk Korttidsterapi (ISTDP) eller Mentaliseringsbasert terapi (MBT)
Humanistiske erfaringsbaserte terapier som emosjonsfokusert terapi (EFT), eksistensialistisk terapi, religionspsykologi

Det som skiller disse tradisjonene er i hvor stor grad de fokuserer på enkelte elementer i terapien, rollen til psykologen, hva slags antagelser man gjør om årsaker til problemet og hvordan man går frem for å løse det.

De mer kognitive behandlingsmetodene har fokus på hvordan vi tenker påvirker våre handlinger og følelser. Dette medfører en antagelse om at vi tenker uhensiktsmessig, unyansert, overgeneralisert, urealistisk, destruktivt, uinformert, henger oss opp i det negative, motbeviser ikke enge antagelse og har feilaktig grunnlag for våre antagelser om oss selv, andre, fortiden, nåtiden, fremtiden og verden. Med en slik forståelsesmodell gir det da mening å identifisere de negative uhensiktsmessige antagelsene, reflektere, søke motbevis, øve seg i mer realistisk og nøyansert refleksjon o.l. Psykologen er i stor grad en veileder og kan ofte gi hjemmeoppgaver, råd og tips.
Før var atferdsterapi-tradisjonen separert fra den kognitive tradisjonen og da var fokuset på å identifisere straffende og belønnende aspekter i en persons miljø som skapte og opprettholdt en persons uheldige og destruktive atferd enten det var en avhengighet, spiseforstyrrelse, eller en atferdsforstyrrelse. Ved å innføre nye belønninger og fjerne straffer kunne man legge til rette for og forsterke en ønsket ny atferd. En psykolog innen denne tradisjonen er kartlegger og observerer grundig miljøet til pasienten og måler fortløpende om den nye endringen i betingelser fører til redusert frekvens av uønsket atferd og økt frekvens i ønsket atferd. Eksponeringsterapien har sine røtter og grunnlag i denne tradisjonen med konsepter som desensitivisering og habituering dvs å venne seg til det som tidligere trigget en fryktrespons.
I den psykodynamiske tradisjonen har man en antagelse om at vi bærer på indre konflikter i form av motstridende følelser og behov i nære relasjoner. Disse konfliktene stammer fra vår oppvekst men gjenspiller seg i voksen alder og skaper angst. Angsten lærer vi i barndommen å håndtere både ubevisste og bevisst med ulike forsvarsmekanismer som regulerer ubehaget på kort sikt men medfører langsiktige konsekvenser i form av symptomer. For å gi slipp på de destruktive forsvarene må man derfor komme i kontakt med de ubevisste konfliktfulle følelsene og bearbeide dem slik at de ikke lenger blir en kilde til angst og problemer i ens nære relasjoner. Fokuset er med andre ord relasjonelt og på følelser og vil dra paralleller mellom nåtid, møtet her og nå med terapeuten og fortid.
I den humanistiske erfaringsbaserte tradisjonen er fokuset i stor grad her og nå i møte mellom pasienten og seg selv og med terapeuten. Psykologen er ikke i en «ekspertrolle» men følger og empatisk validerer og «rommer» pasienten slik at hen føler ubetinget aksept og våger å tre frem og sette ord på det vonde, skamfulle og triste. Eksistensielle og religiøse tema har i større grad vært utforsket i visse grener i denne tradisjonen. I f.eks EFT og gestaltterapi benytter man seg av ulike stoløvelser for i større grad gjennom erfaring kunne komme i kontakt med viktige tema, indre dynamikk, behov og følelser.

HVA ER FORSKJELLEN PÅ TERAPI PÅ NETT OG TRADISJONELL TERAPI PÅ KONTOR?

Det er ingen forskjell. Forskning viser at online psykologhjelp er like effektivt som offline psykolog for milde til moderate psykiske lidelser, slik at ubyttet kan være like godt som i tradisjonell terapi. Forskning viser også at relasjonen er like sterk, og samarbeidet mellom klient og terapeut er like godt, som ved tradisjonelle terapitimer på kontor.

I motsetning til offline terapi trenger man derimot ikke å reise og ha ekstra utgifter i form av penger, tid og krefter. Man trenger heller ikke å vegre seg for å bli gjenkjent på venteværelset, stå på lange ventelister eller å benytte seg av et geografisk begrenset tilbud.

Online terapi med psykolog kan også ideelt sett