Ikke tenk!

Føl.
Kjenn etter hva som skjer i kroppen.

Hvilke følelser er det som styrer deg?

Hold på den følelsen. Hva betyr den? Hvordan kan den forklare hva som foregår med deg. Her og nå. Og utenfor terapirommet..


Hva er emosjonsfokusert terapi?

Emosjonsfokusert terapi er en terapiform som, ja, du gjettet riktig – har fokus på følelser. Terapiformen baserer seg på nitidig forskning på hva som bidrar til terapeutisk endring. Hovedprinsippet som ligger til grunn for emosjonsfokusert teori og terapi er at følelser er en viktig ressurs for oss mennesker – enkelt sagt informerer følelsene våre både oss selv og andre rundt oss, hva vi trenger. Følelser er koblet til behov. Hvordan vi møter følelser avhenger av en rekke ting – for eksempel situasjonen i seg selv, humør, dagsform, osv. Men også mer lengervarende forhold som for eksempel vår emosjonelle stil, våre emosjonelle sår og våre emosjonelle skjema påvirker. Disse skal vi komme tilbake til senere i artikkelen. I emosjonsfokusert terapi jobber vi med å aktivere gamle, fastlåste følelser, som gjerne stammer fra gjentatte vonde erfaringer, mangelfull emosjonell støtte og problematiske omsorgsvilkår.
Gjennom empati og en systematisk og gradvis tilnærming til følelser i terapi vil du som klient gradvis oppleve at det er lettere for deg å sette ord på, komme i kontakt med, tolerere, akseptere, anerkjenne, forstå og regulere følelsene dine. Når dette er tilfelle er det lettere for deg å være tro mot deg selv, ta vare på deg selv og få dine emosjonelle behov dekket. Det blir også lettere å inngå i intime og nære relasjoner, samt sette grenser for andre og være selvhevdende når du trenger det. Derfor jobber vi med følelser i emosjonsfokusert terapi.

Følelser i fokus

Emosjonsfokusert terapi bygger på emosjonsteori og en humanistisk tilnærming til klienten. I dette avsnittet kommer vi til å hjelpe deg å forstå følelser litt bedre. Siden følelser er en så sentral en del av emosjonsfokusert terapi vil du ved å kjenne til grunnfølelser, primærfølelser, sekundærfølelser og instrumentelle følelser, få en bedre forståelse for hvorfor man i terapirommet jobber slik man gjør.

Grunnfølelser 

Teorien bak emosjonsfokusert terapi fremhever noen følelser som grunnleggende i oss – på tvers av kulturer. I denne artikkelen opererer vi med at vi har 7 forskjellige grunnfølelser. De er:

Sinne – Sinne hjelper oss med å forsvare oss selv, stå opp for oss selv når vi blir begått urett mot.

Glede
– Gleden kommer ofte når du får dekket viktige behov. Den hjelper deg derfor med å forstå hva som er viktig for deg. Opplevelsen av glede gir energi, motivasjon og interesse.


Tristhet/sorg
– Tristhet er en ubehagelig følelse som kommer når du har mistet noen eller noe som er viktig for deg. Tristhet og sorg motiverer oss til å søke støtte og trøst, gjerne hos andre som er viktige for oss.


Frykt/angst
– Frykt kan oppstå når noen eller noe truer noen eller noe som er viktig for deg. Vi kaller det som regel angst når denne frykten oppstår inni deg som en respons på andre følelser, f.eks. at du blir trist og redd for å vise tristhet, eller at du skammer deg og blir redd for å vise skammen.

Skam
  Skam er en fryktelig ubehagelig følelse. Følelsen av å være feil – i motsetning til skyld hvor man føler at man har gjort noe feil. Skam er opplevelsen av ikke å strekke til i andres øyne – opplevelsen av mindreverd og utilstrekkelighet. Den gjør at vi trekker oss unna, krymper oss sammen, og forsøker å tiltrekke oss minst mulig oppmerksomhet.


Skyld
– Skyld er opplevelsen av å ha gjort noe galt. Skyldfølelsen er ubehagelig og motiverer oss til å gjøre det godt igjen, reparere, ordne opp i det man har gjort galt.

Avsky
– Avsky hjelper oss å holde oss vekk fra det som ikke er bra for oss. Det oppstår når i møte med noe som virkelig bryter med deg eller «flokken din» sine verdier, og beskytter deg ved å motivere deg til å holde deg unna dette eller disse menneskene.

 

Primærfølelser

I emosjonsfokusert terapi er primærfølelser de følelsene som kommer som en umiddelbar respons på situasjonen. Disse følelsene kommer først – derav navnet. Primærfølelser kan være både adaptive og maladaptive. Når de er adaptive hjelper de deg å informere deg om behovene dine – og få dekket dem. Et eksempel er at du blir sint når andre går over grensene dine, og sinnet ditt hjelper deg å sette en grense og stå opp for deg selv.

Primære maldaptive følelser derimot reflekterer ofte tidligere uoppgjorte problemer, og har feste i traumatiske hendelser eller emosjonelle sår – for eksempel gjentatte opplevelser av ikke å bli møtt, sett og forstått av nære omsorgspersoner. Et eksempel på dette kan være frykt som respons på intimitet og nærhet grunnet mobbing i barndom.
Det er viktig at også primære maladaptive følelser har vært adaptive (hjelpsomme) i de omgivelsene de har utviklet – i ovenstående eksempel med mobberfaringer er det for eksempel svært lurt å føle frykt ved nærhet og intimitet, hvis dem som kommer deg nær mobber, utnytter og trakasserer deg.

Alle følelser har en retning – de motiverer deg til handling – dette kalles handlingstendens. Det vil si at god tilgang, kapsitet og evne til å være i følelsene dine hjelper deg å få det du trenger – fra deg selv og andre.

FølelseKroppslig opplevelseBehovHandlingstendens
SinneHjertet banker fort, muskelspenningSelvhevdelse, stå opp for seg selv, sette grenserSi ifra, lene seg fremover, knytte nevene
GledeLetthet i kroppen, småvarm, boblingDele gleden med andreSøke nærhet, tilnærme seg andre
Tristhet/sorgTung i kroppen, energiløs, klump i magen, vondt i halsenNærhet og trøstGråte og søke nærhet (eks: Barn som strekker ut armene)
Frykt/angstHjertebank, svette, skjelving, svimmelhet, kvalmeTrygghet og beskyttelseLøpe vekk fra fare, stivne, sloss eller søke beskyttelse
SkamRødming, tung og ekkel fornemmelse i magenAnerkjennelse, gjenopprette positiv selvfølelse, "bli sett"Slå ned blikket, gjemme ansiktet, krympe seg sammen
SkyldEkkel fornemmelse i magen ("klump i magen")Gjøre det godt igjen, si unnskyld, få tilgivelseSøke nærhet til andre for å reparere relasjonen og ta ansvar
AvskyVemmelse og kvalmeBli kvitt, få vekk, holde unna eller unngåKaste opp, vende seg bort, trekke seg unna, signalisere aversjon

eDet ser veldig enkelt og greit ut i praksis, men som du sikkert både vet og kan gjenkjenne, så er det ikke alltid slik. Det er mange faktorer som påvirker følelsene våre, særlig hvordan vi av viktige omsorgspersoner har blitt møtt på våre emosjonelle behov har mye å si for hvordan vi forholder oss til følelsene våre. Dette skal vi komme nærmere inn på i det senere avsnittet om emosjonelle sår og emosjonelle skjemaer. Mye av fokuset i terapi er å jobbe med å endre disse sårene.

 

Sekundærfølelser

Der primærfølelser er følelsene som kommer umiddelbart i en situasjon, er sekundærfølelsene følelsene som kommer som en respons på primærfølelsene. Et eksempel kan være dersom du i oppvektsten har fått beskjed om å «gå på rommet ditt» eller «ta deg sammen» når du har vært lei deg. Å bli møtt slik over tid kan gjøre at du reagerer med skam når du egentlig er trist. I dette tilfellet vil tristhet være primærfølelsen, mens skam er sekundærfølelsen – responsen inni deg på tristheten du opplever. Skammen sier at det er noe galt med deg, at du ikke er berettiget til å føle som du gjør. Samtidig gjør skam i dette tilfellet at du blir motivert til å gjemme deg, trekke deg unna. Hvis du ser i tabellen over, så ser du at behovet når man er trist er å få nærhet og trøst. Det vil si at sekundærfølelsene gjør det trøblete for deg å få dine emosjonelle behov møtt. Dette fordi de altså sender feile signaler til omverdenen om hva du egentlig trenger – behovene dine knytter seg alltid til primærfølelsen. Et tegn på at du eller andre reagerer med sekundærfølelser i en situasjon er ofte at den følelsesmessige reaksjonen ikke står i stil til situasjonen og at den er uforholdsmessig kraftig.
 
Når ikke du får det du trenger av deg selv eller dem rundt deg, så kommer det til uttrykk som psykiske plager og redusert livskvalitet. Derfor er et viktig fokus i emosjonsfokusert terapi å aktivere problematiske følelser, slik at man kan endre den følelsesmessige organiseringen inni deg, så du kan få lov å ha følelsene dine – uten å skamme deg over dem. Samtidig er det viktig å påpeke at disse sekundærfølelsene har hatt en funksjon – å beskytte – og at de er nødvendige når oppvekstvilkårene ikke er gode nok. Det gir jo ikke mening å søke trøst hos en omsorgsperson som ikke er emosjonelt tilgjengelig og dermed ikke klarer å gi trøst. Dermed er det lurt å trekke seg unna, slik skammen motiverer oss til. Denne reaksjonen er der i mangel av god nok støtte i miljøet rundt, den har hjulpet deg å overleve, men resulterer i stort psykisk ubehag, og er ikke maladaptiv lenger når du og miljøet rundt deg endrer seg slik at det faktisk er mulig å få emosjonell støtte av menneskene du har rundt deg. Da blir det viktig å jobbe med å endre dette i terapi.
 

Instrumentelle følelser

Instrumentelle følelser er følelser brukt for å oppnå noe. Et eksempel er når vi bruker sinne eller aggresjon for å få viljen vår. Eller når vi smiler og later som om alt er bra, selv om vi på innsiden har det vondt og vanskelig. I motsetning til sekundære følelser som oppstår som en respons på primærfølelser, er insturmentelle følelser mer en bevisst fremstilling av følelser for å oppnå noe. I emosjonsfokusert terapi betrakter man ikke dette som manipulasjon, men som beskyttelse, gjerne fordi individet ikke har gode erfaringer med følelser, og dermed i noen situasjoner med noen følelser rett og slett ikke har andre og bedre strategier tilgjengelig for å få behovene sine dekket. Instrumentelle følelser kan dog fort få en i problemer, fordi det kan oppleves tilgjort og manipulativt av andre, og dermed bidra til relasjonelle utfordringer.
 

Hva skjer i terapitimen?

Terapien har et følelsesfokus. Det betyr at terapeuten konstant vil hjelpe deg med å rette fokuset innover – mot følelsene og det som skjer på innsiden. En ting er å forstå hva som skjer og hvorfor det skjer – innsikt – men det er ikke nødvendigvis nok til å få til endring. I emosjonsfokusert terapi skjer endring (og innsikt) gjennom en empatisk og strukturert tilnærming til følelser. Empati i terapien bidrar både til å skape trygghet for deg som klient, men også til å fordype og endre følelser. I terapitimene er vi opptatt av at du skal kjenne følelsene, da det her sees som en forutsetning for vedvarende endring. Og som du leste lenger opp på siden oppstår problemene våre ofte når vi ikke klarer å kjenne, sette ord på, akseptere, håndtere og regulere følelsene våre. I dette avsnittet skal du få lære mer om hvordan vi i emosjonsfokusert terapi jobber med maladaptive emosjonelle skjema og emosjonelle sår. Disse begrepene er sentrale da de påvirker hvordan vi forholder oss til følelsene våre, og således også er viktige å forstå når vi skal skape endring i terapi.

Endring av maladaptive emosjonelle skjemaer

Emosjonelle skjemaer er din emosjonelle læringshistorikk. Disse erfaringene aktiveres «her og nå» av for eksempel situasjoner, personer, eller indre tilstander. I emosjonsfokusert terapi jobber vi med maladaptive emosjonelle skjemaer. For å endre disse må vi aktivere dem. Det vil si at vi sammen går nærmere dine vonde emosjonelle sår. Ved å følge smerten kan vi komme nærmere opphavet til dine emosjonelle plager. Når du kommer i kontakt med den emosjonelle smerten er det psykologens oppgave å hjelpe deg å være i smerten, slik at du langsomt kan tolerere, akseptere og regulere den. Dette muliggjør at du lettere kan få klarhet i hva du trenger, og derfor også få større kontakt til dine egne emosjonelle behov. Dette lindrer den emosjonelle smerten og reparerer gradvis de emosjonelle sårene. Disse har igjen vært opphav til dine emosjonelle skjemaer, som er din forventning til hvordan dine følelser vil bli møtt. Når disse sårene blir reparert vil du igjen kunne møte mennesker rundt deg uten «spøkelsene fra fortiden», og dine følelser vil derfor være mer i tråd med situasjonen og det vil bli lettere for deg å reagere adekvat og få dine emosjonelle behov møtt.

 

 

 

Passer emosjonsfokusert terapi for meg?

Opplever du at du overreagerer gjentatte ganger i situasjoner?
Er det vanskelig for deg å forstå følelsene dine og hvorfor du reagerer som du gjør?
Går du rundt med konstant dårlig samvittighet?
Kjenner du på uttalt selvkritikk?
Kjenner du deg ensom selv om du har mange rundt deg?
Er det vanskelig for deg å stå opp for deg selv?
Har du viktige mennesker i livet ditt som det føles som om du har mye uoppgjort med?



Da er det sannsynlig at du kan nyttiggjøre deg emosjonsfokusert terapi. Vi har god erfaring med å gi denne terapiformen over nett, og på samme måte som annen terapi, vet vi at vi kan gi deg effektiv og god oppfølging på nett. Under kan du se mer om hvilke av våre psykologer som har utbredt erfaring med og kompetanse på emosjonsfokusert terapi.


Våre psykologer med kompetanse på emosjonsfokusert terapi

Emosjonsfokusert terapi 1

Michael Haagensen

Emosjonsfokusert terapi 2

Kyrre Dyregrov

Emosjonsfokusert terapi 3

Karina Harkestad