Selvhevdelse og grensesetting – Psykolog gir 8 tips

Bilde: Brett Curtis
Bilde: Brett Curtis

Positiv selvhevdelse og sunn grensesetting er grunnleggende egenskaper for å ta vare på seg selv. Disse egenskapene er koblet til vårt konstruktive sinne og er der for å ivareta, beskytte og prioritere våre behov, verdier og ambisjoner. Dessverre mister mange tilgang til disse viktige egenskapene fordi de har et problematisk forhold til eget eller andres sinne.

Denne artikkelen vil undersøke nærmere og hjelpe deg slik at du kan få mer tilgang til ditt konstruktive sinne.

Destruktivt vs. konstruktivt sinne

Selvhevdelse og grensesetting - Psykolog gir 8 tips 1
Hvordan kan vi skille mellom det destruktive og konstruktive sinne?

Mange har hatt dårlige erfaringer med sitt og andres sinne. Derfor kan denne følelsen ofte demoniseres og det blir vanskelig å se det potensielt konstruktive med sinne. I stedet forsøker man å undertrykke og unngå sitt og andres sinne – noe som medfører langsiktige negative konsekvenser.

Som vi skal se nærmere på, i psykologien ansees derimot sinne som et nødvendig verktøy som både kan brukes konstruktivt og destruktivt. Dette er et verktøy som kan være vanskelig å håndtere men som vi gjennom evolusjonen har utviklet for å kunne beskytte oss og det som er viktig for oss. Derfor er det viktig å være klar over at det også finnes positive og nødvendige aspekter ved et konstruktivt sinne.

Dersom du ønsker å lære mer om hvorfor sinne kan utvikle seg til å bli vanskelig og destruktivt kan du lese videre her.

Det konstruktive sinnet - Selvivaretakelse

Grensesetting

Det konstruktive sinnet setter tydelige grenser slik at ens integritet og dem man er glad i kan beskyttes. Det er med andre ord en form for selvivaretakelse.

Når man ikke har tilgang til det grensesettende sinnet er det økt risiko for at:

  • man tilpasser, føyer og underkaster seg andre og blir dominert
  • man aksepterer urett, neglisjering eller overtråkk av egne grenser
  • man blir lettere tråkket på, behandlet respektløst, utnyttet eller blir værende i destruktive relasjoner
  • man ikke klarer å stå opp for andre personer, verdier eller saker som man opplever som truet
  • man nedprioriterer og undertrykker egne behov, verdier, drømmer, ønsker, fantasier, ambisjoner, mål og vilje.

Dette vil igjen være en trussel for selvrespekten og følelsen av integritet og verdi.

Enkelt sagt kan man si at hvis man ikke setter grenser for andre setter man begrensninger for seg selv.

Selv om sistnevnte grenser opprinnelig var selvivaretagende for å holde andre på trygg avstand og unngå konflikter ender man opp med å stenge seg seg selv inne i en selvbebreidende og bitter isolasjon og ensomhet. Som ikke minst er frustrerende fordi man som nevnt ikke får levd ut ens ønsker, fantasier, mål og ambisjoner.

Selvhevdelse

Videre, beslektet med grensesettingen, er det konstruktive sinne viktig for å bedrive selvhevdelse. I motsetning til grensesetting, som er mer responsiv og passiv, så kan selvhevdelsen være aktiv og oppsøkende.

Når man hevder seg selv prioriterer vi egne:

  • behov
  • ønsker, fantasier, drømmer og ambisjoner
  • omsetter dem til vilje og mål
  • forplikter, etterfølger og oppnår
  • og handler i tråd med egne verdier.

Energi, pågangsmot og gjennomføringsevne

Det mange trolig kan kjenne seg igjen i er at når man undertrykker sitt eget sinne så kan man føle seg:

  • svak
  • sliten og trøtt
  • tung
  • ha lite motivasjon og lyst
  • være håpløs og hjelpesløs
  • fortvilet
  • og skamfull

På den andre siden kan man oppleve at et konstruktivt sinne gir tilgang til:

  • energi
  • håp
  • følelse av styrke
  • motivasjon og lyst
  • pågangsmot, viljestyrke og gjennomføringsevne
  • og følelse av selvtillit, kompetanse og stolthet

Når kan det være viktig å få tilgang til det konstruktive sinnet?

Det finnes ulike livssituasjoner og tilstander der et konstruktivt sinne i form av selvhevdelse og grensesetting kan være til hjelp enten det er snakk om:

Hvordan lære selvhevdelse og grensesetting? Psykolog gir 8 tips

Viktige elementer å ha på plass når man ønsker å utforske og komme i kontakt med et konstruktivt sinne og lære seg positiv selvhevdelse og sunn grensesetting er at man:

  1. Er i kontakt med egne verdier,
  2. Beholder respekt for andre og seg selv,
  3. Ikke overøser seg selv med skam, og
  4. Ikke unngår egen skyldfølelse dersom den er rettmessig.
  5. Tar oppgjør med nåtidige/tidligere personer og opplevelser:
    Ta så utgangspunkt i situasjoner der du opplevde deg/andre urettmessig og respektløst behandlet. Fokuser på hva det er du reagerte på og hvorfor. Gi rom til følelsene.
  6. Indre og ytre konfrontasjon:
    Utforsk hvordan det ville vært å stå opp for deg/den som ble urettmessig behandlet og ansvarliggjøre overtrederen/overgriperen – hva ville du sagt eller gjort?
  7. Innovervendt sinne?
    Unngå som nevnt skammen som oppstår når sinne vendes innover i stedet for utover mot den egentlig skyldige.
  8. Dekker sinne over andre følelser?
    Dersom for mye sinne er et problem – finnes det en sorg, skam, umøtt behov eller sårbarhet der som trengs å bli møtt, gitt rom til og utforskes?

Det er viktig med tålmodighet og huske at alt nytt er vanskelig å få til og ubehagelig – men også med positiv selvhevdelse og sunn grensesetting gjør øvelse mester!

Vet du derimot ikke hvorfor sinne ditt har blitt så vanskelig, angstvekkende og destruktivt kan du lese videre her.

Les også videre om hvordan man kan kommunisere konstruktivt.

Konstruktiv grensesetting ovenfor barn - Psykolog gir 9 tips

Konstruktiv grensesetting ovenfor barn kan for mange være utfordrende. Det er likevel viktig fordi barnet lærer egen grensesetting basert på ditt eksempel. Med andre ord er det stor sjanse for at hvis du, og andre forbilder i barnets sosiale miljøer, ikke tydelig setter grenser så vil det være vanskelig for barnet ditt å gjøre det selv eller å respektere andres grenser. Da kan de utfordringene som er beskrevet ovenfor i artikelen overføres til barnet og neste generasjon.

Grensesetting er ofte vanskelig i situasjoner der du og barnet har motstridende behov, ønsker, opplevelser, oppfattelser og meninger. Det som er utfordrende for både den voksne og barnet/ungdommen er å ivareta begges behov og perspektiv samtidig. Enten undertrykker vi vårt eget, eller overser og overkjører den andres. Begge parter vil derimot få det best dersom begges behov ivaretas og møtes med respekt og forståelse – uavhengig av utfallet og man som foreldre likevel har det siste ordet. Sistnevnte kan være utfordrende som voksen da det medfører dårlig samvittighet, men husk – hvordan du håndterer den dårlige samvittigheten kan også være lærerikt for barnet:

«Jeg ser at du er frustrert og det gjør meg vondt å se – samtidig så vet jeg at det er best for deg om vi gjør det slik fordi jeg har selv opplevd og sett hvordan det blir hvis ikke og det ønsker jeg ikke for deg.»

Når man skal sette en konstruktiv grense er det viktig med:

  1. Trygge rammer i form av forutsigbarhet og tydelighet i hva grensene innebærer og når de settes
  2. La barnet, i et godt planlagt og forutsigbart «familiemøte», få ta del i å utforme disse gode ivaretagende spilleregler for familien. Da tar dere også utgangspunkt i barnets forståelse og behov, bygger bevissthet, tillit og samhold og det blir et felles prosjekt i stedet for en «kamp» mellom dere. Når barnet selv får satt ord på hvordan det oppleves med disse konfliktsituasjonene vil du også få mulighet til å møte han/hun med forståelse, interesse og omsorg – noe som i seg selv kan redusere barnets frustrasjon .
  3. Snakk med barnet på en god måte i konfliktsituasjonen dvs at man ikke angriper, skammer, bebreider, anklager men ivaretar barnets følelser og opplevelser med forståelse, interesse og omsorg – samtidig som man fortsatt opprettholder grensene så fremt du selv ser at de er urimelige.
  4. Ikke vær redd for at barnet kjenner på dårlig samvittighet, men hjelp han eller henne med å reparere relasjonen, skape forsoning og tilgivelse. Pass på at skyld ikke blir om til skam – det er ikke konstruktivt for barnet.
  5. Vis barnet hvor grensene går og gi forståelse for hvorfor grensene settes – barnet forstår nemlig når man kommuniserer tydelig hvorfor man må sette grenser så fremt det faktisk handler om å ivareta barnets beste eller å lære hvordan man respekterer andres.
  6. Ta deg tid og pusterom til å lese mer situasjonen slik at du ikke møter barnet på en slik måte at det eskalerer barnets reaksjon – dette er viktig når du merker at du er iferd med å miste kontroll over sinnet og impulsene dine.
  7. Man kan også hjelpe barnet ved å gi tid og rom slik at han/hun også får muligheten til å roe seg ned, huske reglene og grensene man ble enige om, eller blir mer mottagelig for din tilbakemelding
  8. Av og til kan det være viktig å la barn få lov til å teste og utfordre grenser som en del av deres identitetsutvikling mot å bli mer selvstendige. Hvis man kan vise tålmodighet og ovenbærenhet kan barnet få gode erfaringer med egen selvhevdelse.
  9. Sist men ikke minst – diskusjoner og krangler kan naturligvis være positivt og viktig slik at det blir en naturlig og ufarlig ting for barnet så fremt man gjør det på en konstruktiv ivaretagende måte. Da lærer barnet å stå opp for seg selv og egne verdier og meninger og å romme følelsen av sinne og evt dårlig samvittghet og få erfart at det er greit.

Har du behov for hjelp til dette eller andre psykiske helseplager?