God kommunikasjon i parforhold

God kommunikasjon i parforhold 1
Hva er god kommunikasjon og hvordan kommunisere konstruktivt i et parforhold?

Hvorfor er det vanskelig å dele frustrasjon?

Det er vanlig å være uenige, diskutere og krangle i et forhold eller andre nære relasjoner. Det er også viktig å ha et slikt rom til å dele uenighet, umøtte behov, følelser og frustrasjon. Det varierer derimot hvordan og hvor flinke vi er til å kommunisere konstruktivt når vi er følelsesladde av sinne og frykt. Dette kan medføre unngåelse og utsettelse på den ene siden eller overdrevne destruktive reaksjoner på den andre. Så hva kjennetegner dårlig og god kommunikasjon og hvordan kan vi blir flinkere og mer konstruktive?

Denne artikkelen vil utforske dette nærmere – kan det finnes en middelvei mellom det å unngå eller løse konflikter på den ene siden uten at det går på bekostning av våre egne behov og følelser på den andre? Ja, og den avhenger nettopp av god konstruktiv kommunikasjon.

Å navigere og balansere mellom egne og andres behov

Frustrasjon i et parforhold og andre nære relasjoner omhandler ofte at våre behov for forståelse, validering, anerkjennelse og omsorg ikke føles møtt. Når vi er frustrerte og har behov for å dele er det derfor viktig å kunne gjøre det på en konstruktiv måte.

Dette kan derimot være vanskelig fordi man samtidig gjerne ønsker å ivareta den andres opplevde behov. Den andre kan også av og til ikke ha overskudd eller tid til å møte deg med forståelse.

Vi kan også være redd for å miste den andre. Derfor undertrykker vi våre behov for å unngå dette. Noe som ofte vil være destruktivt i lengden. Det blir da en opplevd behovskonflikt inni oss, og mellom oss og andre. Dersom man over tid har opplevd at ens behov ikke blir møtt, blir man ofte sint, hvilket vanskeliggjør konstruktiv dialog og forståelse fra andre.

Utsetter, undertrykker og bygger opp

Til tross for potensiell behovskonflikt er det i god kommunikasjon viktig å dele frustrasjon over umøtte behov tidlig. Hvis ikke kan det bygge seg opp over tid og man føler at man ved neste anledning overreagerer.

Dette kan medføre en ond sirkel der man hele tiden undertrykker sinne sitt og utsetter diskusjonen. Dette fordi man i større og større grad vil oppleve at sinnet ikke står i stil med saken. Da blir mange naturligvis redd for å fremstå som usaklig og ukonstruktiv. Til slutt føles det ut som man mister legitimiteten til å i det hele tatt reagere.

Bilderesultat for explosion

Men dette sinnet vil ikke forsvinne men kan bygge seg opp og må ha en retning.

Som vi har sett kan:

  • Det gå innover i form av selvforakt
  • Man unngå den/det som gjør oss frustrerte.
  • Man også distansere seg fra egne følelser eller «skru av energikilden» slik at man ikke føler seg sint lenger. Prisen er derimot at det vanskeliggjør selvhevdelse og grensesetting.
  • Man også utagere – noe som fort blir destruktivt.

Hvis man overreagerer vil det også i større grad medføre at temaet skifter fra hvorfor man er frustrert (behovet) til den andres reaksjon eller måten det ble kommunisert på. Noe som i seg selv er frustrerende da ens behov i mindre grad kan bli sett, anerkjent og forstått.

Unngå anklagende "Du-budskap"

Når vi kommuniserer frustrasjonen vår over umøtte behov er det ofte lite konstruktivt å komme med anklager. Dette kaller vi å snakke med «du-budskap». Det kan ofte oppleves som man takler «mannen i stedet for ballen». Det blir et personangrep i stedet for en åpen konstruktiv dialog om umøtte behov eller opplevelse av krenket integritet.

8 tips til god kommunikasjon i parforhold

I motsetning til hva som er beskrevet ovenfor kjennetegnes god kommunikasjon av at man deler frustrajonen sin tidlig.

Vi ønsker også å dele noen sentrale punkter for god kommunikasjon.

1. Ha et konstruktivt innhold og fokus

Et konstruktivt fokus er å dele det umøtte behovet, frykten for å miste/såre eller opplevde krenkelsen. Samtidig som man viser respekt for at det potensielt finnes andre perspektiv. Såfremt krenkelsen ikke er for grov naturligvis.

2. Ha et "Jeg-budskap"

For å muliggjøre en åpen dialog er det viktig at man snakker ut ifra et «jeg-budskap». Dette i stedet for et potensielt anklagende «du-budskap». Sistnevnte kan fort sende den andre på bakfot i forsvar og dermed ødelegger muligheten for en åpen dialog.

Når man kommuniserer med et tydelig «jeg-budskap» er egen opplevelse og behov i fokus og ikke nødvendigvis den andre. I stedet for å rette en pekefinger mot det den andre gjør galt, eller rette beskyldninger mot den andre, kan man heller si:

«Jeg opplever det som skjedde som veldig frustrerende/sårende/ krenkende. Derfor har  jeg behov for å dele min opplevelse slik at du kan forstå hvorfor det du gjorde var sårende.»

3. Realitetsorienter hverandre

Mange kjenner seg nok igjen at det kan være lurt å ta seg en god pustepause når man tilsynelatende kritiseres av partneren. Slik kan man få summet seg og kan vurdere hva som egentlig ble sagt i stedet for å handle impulsivt.

Man kan realitetsorientere seg på ulike måter som f.eks å minne seg på at det er en forskjell på hva man gjør og hvem man er. Slik kan det i mindre grad oppleves som noe personlig.

Men det er viktig å vite hvor overidentifisert og sensitiv partneren potensielt er. Dvs hvor mye rom det er til å påpeke handlingen uten at kjæresten føler seg dømt eller kritisert som person. Hvis dette er en risiko kan det være viktig å klargjøre at man ikke har en ondsinnet intensjon – at det ikke er ment som et personangrep.

Kontekstuelle faktorer som hvor, hvem og hvordan er også viktig for hvordan kritikken oppleves. Reagerte jeg så sterkt fordi det skjedde foran andre? Var det fordi jeg har så mye stress ellers i hverdagen? Er det fordi jeg er så redd for å bli forlatt av partneren min?

Når man får vurdert de ulike kontekstuelle faktorene kan man lettere skille om det var selve formen og ikke egentlig innholdet i partnerens tilbakemelding man reagerte på.

4. Dobbeltsjekk intensjon og tolkning

God kommunikasjon i parforhold 2

Videre, vi kan være i tvil om vi egentlig forstod intensjonen bak kjærestens kritikk. Eller vi opplever vi kan oppleve sinnet som lite konstruktivt eller vennligsinnet? Da kan vi forsøke å oppklare situasjonen.

Man kan forsøke å innlede en åpen dialog med partneren og forhøre seg om man kanskje misforstod intensjonen.

I god kommunikasjon i et parforhold benyttes dette også i motsatt retning ved at man:

  • tydelig kommuniserer sin egen intensjon, og
  • følger opp for å sjekke hva mottakeren faktisk forstod.

Slik kan man effektivt unngå at partneren potensielt misforstår. Det avhenger naturligvis av relasjonen til kjæresten sin. Hvis den oppleves utrygg eller usikker kan det være lurt å snakke med en betrodd tredjepart for å få et utenfra-blikk.

5. Unngå konfliktsky og prematur "forsoning"

Det er også viktig at man ikke prematurt hopper bukk over krenkelsen til en forsoning og tilgivelse. Men at man tar de nødvendige rundene med kjæresten til man føler seg forstått og at skylden oppleves oppriktig. For hvis man hopper bukk over det vanskelige risikerer man å minimere, bagatellisere og til slutt neglisjere seg selv. I tillegg inviteres den andre til å fortsette og forsterke forsømmelsen.

Dette vil forsterke frustrasjonen over ens umøtte behov og konflikten og dens medfølgende avstand vil også vokse som en verkebyll.

6. Etabler en undersøkende kultur

Konstruktiv tilbakemelding og åpen kommunikasjon av frustrasjon og behov er avgjørende for parforholdet. Det muliggjør også evt læring og endring dersom det er nødvendig for å bedre samlivet.

Uten tilbakemelding på hva vi gjør «feil» i relasjoner vil vi stagnere. Det er med andre ord en kilde til utvikling og en gjensidig inntoning. Naturligvis finnes motsatt grøft i form av at man hele tiden leter etter feil og noe man kan kritisere partneren for. Man må finne en sunn balanse mellom aksept og tilpasning.

Det viktigste er trolig at man beholder og opprettholder bevisstheten rundt, ønsket om og viljen til å være oppmerksom den andres behov. For å etablere en konstruktiv kommunikasjonskultur bør man ha kjennskap til hverandres behov og ha et felles ønske om å hjelpe hverandre i å nå disse. Hvis det kombineres med en felles forståelse for at vi samtidig er sårbare for vurderinger og korrigeringer kan man kommunisere mer respektfullt og anerkjennende.

En slik validerende og åpen kultur vil dermed også kunne legge til rette for at man får bedre og mer ivaretagende og støttende relasjoner. Denne enigheten vil skape en trygghet og tillit som også kan muliggjør økt åpenhet og lavere terskel for å dele de viktige men sårbare temaene og følelsene.

7. Når sinne tilhører fortidens relasjoner

Ofte omhandler sinne ikke ens nåværende partner eller relasjoner men har sammenheng med tidligere vanskelige relasjoner. Da kan det være viktig å ha en åpenhet og ydmykhet rundt dette.

Ja, av og til man kan snakke helt eksplisitt om det og si til hverandre.

«Jeg vet rasjonelt at du ikke mente det. Likevel føler jeg meg sint. Jeg tror kanskje at den gutten/jenta i meg, som aldri ble sett, har behov for å bli forstått og møtt med omsorg nå. Kan du gjøre det for meg?»

Dette er ingen unnskyldning, hvis man har vansker med et utagerende sinne, men kan være en forklaring på hvorfor. Den kan også gjøre overgangen lettere fra den ofte lite konstruktive skammen og selvbebreidelsen over til den selvransakende ansvarsfulle skylden som ønsker forsoning. Slik kan man lettere føle seg forstått og man kan ha en felles undersøkende kultur.

8. "Upsann, hva skjedde nå?"

Ovenstående kan være et litt humoristisk mantra man kan ta med seg i hverdagen når man mister oppmerksomheten og besinnelsen litt. Dette kan gi mulighet for innhentelse, unngå skam og skape et rom for å utvikle en felles forståelse.

Det er ikke bare viktig, men kan også være spennende og berike relasjonen. Ved å forsøke å dele det sårbare – enten det er i form av sorg, sinne, skam, skyld, bekymringer eller umøtte behov – kan vi kommer hverandre nærmere og leve mer intime liv.

Hva kjennetegner god kommunikasjon i parforholdet for deg?

Har du behov for hjelp til dette eller andre psykiske helseplager?