Intensiv psykodynamisk korttidsterapi (ISTDP)

ISTDP – en emosjons- og relasjonsfokusert psykodynamisk terapi

Intensiv dynamisk korttidsterapi (intensive short term dynamic psychotherapy forkortes til ISTDP på engelsk) er en aktiv metode der terapeuten og klienten samarbeider tett om å utforske hva som er vanskelig her og nå i klientens liv. Metoden ble utviklet av Dr. Habib Davanloo og er basert på moderne psykodynamisk teori og forskning og har påvist særlig god effekt på utfordrende problemstillinger der stor grad av motstand mot den terapeutiske prosessen kan oppstå.

I ISTDP er det fokus på at symptomer oppstår som resultat av hvordan vi håndterer  konfliktfulle og angstskapende følelser i nære relasjoner. ISTDP-terapeuten hjelper klienten å bli bevisst forsvar og angst og hjelper med å utfordre og regulere disse slik at klienten kan få kapasitet til å komme i kontakt med og bearbeide de ubevisste følelsene. Når følelsene ikke er angstvekkende lengre vil man i større grad heller ikke trenge å benytte seg av de selvdestruktive forsvarene og man får symptomlette.

 

ISTDPS forklaringsmodell

Som en psykodynamisk terapimetode tar man utgangspunkt i at våre relasjoner fra oppveksten, og hvordan vi lærte å håndtere dem, gjenspiller seg i våre nye relasjoner.

Mange kan ha hatt barndomserfaringer der man ble straffet, utsatt for aggresjon, latterliggjørelse, avvisning, eller neglisjering når man har uttrykket følelser som sinne, glede, tristhet eller sårbarhet.

Slik lærer mange gjennom disse vonde erfaringene at visse følelser er:

  • farlige,
  • uakseptable,
  • motsetningsfulle,
  • uønskede,
  • og vekker skyld, skam, smerte og angst i nære relasjoner

For å beskytte oss selv eller de vi er glade i, utvikler vi dermed ulike strategier som er mer eller mindre hensiktsmessige.

Disse strategiene regulerer angst, og undertrykker følelser og skaper avstand i relasjoner. De fungerer på kort sikt, og i barndommen, men ikke på lang sikt i voksenalder, hvis det blir for rigid. Strategiene har en «pris» i form av symptomer og vanskelige relasjoner.

Til tross for at oppveksten er sentral i forklaringsmodellen er det viktig å vite at det ikke betyr at man nødvendigvis bare trenger å fokusere på fortiden i ISTDP.
Ofte utforsker man hva som skjer her og nå i møte med terapeuten eller i andre viktige relasjoner.

 

Utvidet angstforståelse

Mange forbinder angst med panikkanfall eller eksterne fobier. I ISTDP anses angst derimot mer som et kontinuum der man kan være lett stresset helt opp til panikkangst eller dissosiasjon. Angsten kan både være bevisst og ubevisst og medføre diverse kroppslige symptom. I fravær av en ytre trigger kan våre indre konfliktfulle følelser være angstvekkende tilnærmet som en «affektfobi».

Kroppen gir signaler som kan informere oss om man er innenfor eller utenfor toleransevinduet sitt. I ISTDP lærer man å identfisere når man er utenfor og får hjelp til og lærer hvordan man kan regulere seg. I ISTDP jobber man aktivt ut ifra disse kroppslige signale slik at klienten føler seg ivaretatt og kan bygge økt angsttoleranse og kapasitet – slik som man trener muskler.

 

Angstkapasitet – «toleransevinduet»

Vi har alle våre terskler for hvor mye indre og ytre press vi håndterer men også hvor mye aktivering vi trenger for å prestere. Dette handlingsrommet omtales som «toleransevinduet» og er et sentralt verktøy i ISTDP. For en andel klienter er det å utvide toleransevinduet sitt et viktig prosjekt i seg selv for å øke kapasiteten til å møte utfordringer og kjenne konfliktfulle følelser bevisst.

Når man jobber med toleransevinduet og følelser er en enkel huskeregel “grønt, gult og rødt lys”. Kroppslige “grønne lys” indikerer at man kan undersøke ubevisste/bevisste følelser. Kroppslige “gule lys” indikerer at følelser undertrykkes aktivt og at man kanskje trenger hjelp til å regulere før følelser utforskes. Kroppslige “røde lys” indikerer at man ikke bør utforske følelser men få hjelp til å regulere og reflektere.

Eksempler på angstsymptom innenfor og utenfor toleransevinduet:

Grønt lys: Du føler deg anspent, sukker når du får vanskelige spørsmål, er litt klam i hendene og kan ha vanlig hodepine.

Gult lys: Du har bl.a dårlig mage, mye luft i magen, føler deg veldig slapp/tung, løs avføring, føler du må på do, kan bli kvalm, ha dårlig smak i bunnen, slite med migrene.

Rødt lys: Du kan bl.a få plutselig dårlig syn, tinnitus, dissosiere (f.eks uvirkelighetsfølelse, ikke tilstede i egen kropp), bli svimmel, ha vansker med perspektivtaking og impulskontroll eller projisere (tillegne andre dine egne følelser og tanker).

Når man har mye av gult og/eller rødt lys er det viktig å bygge angst- og affektkapasitet dvs evnen til å kjenne og kroppslig oppleve konflikfyllte følelser før de kan bearbeides.

 

Den ubevisste terapeutiske alliansen

Et av Dr. Davanloos mange originale bidrag til psykodynamisk psykoterapi er det som omtales som den «ubevisste terapeutiske alliansen».

For å forstå hva dette betyr må man først forstå hva en bevisst terapeutisk allianse innebærer. Tradisjonelt sett omtaler man samarbeidet mellom klient og terapeut som den terapeutiske alliansen og dette innebærer en enighet om:

  1. Mål – Hva ønsker klienten å oppnå?
  2. Metode – Hvordan skal man forstå og oppnå dette målet?
  3. Bånd – Hva slags tilknytning og tillit har klienten til terapeuten?

Forskning på psykoterapi viser at den terapeutiske alliansen er en av de viktigste faktorene for et vellykket utfall for terapien uavhengig av om det er snakk om kognitiv terapi, emosjonsfokusert terapi eller psykodynamisk terapi.

Imotsetning til en bevisst terapeutisk allianse der man kan reflektere sammen, fortolke, diskutere, være enig/uenige og til tider forhandle om hvordan man skal forstå og tilnærme seg problemstillingen og klientens ønskede mål omhander den ubevisste terapeutiske alliansen (UTA) andre aspekter.

Det er ulike måter man kan forstå og oppfatte UTA på i terapi. Tydelige tegn på at en ubevisst terapeutisk allianse er etablert og forsterkes er når klienten:

  • plutselig får og deler viktige assosiasjoner, minner, bilder, tanker og metaforer
  • får drømmer der terapeuten er en del av
  • deler følelser og impulser uten særlig motstand
  • har en sterkere overføring dvs at man responderer mot terapeuten slik som man ville respondert ovenfor en annen nåværende eller tidligere relasjon (jmf persontriangelet). Det er som om klienten ubevisst viser terapeuten tillit nok til å gjenspille tidligere relasjonelle utfordringer slik at man kan få nye positive korrigerende erfaringer. Det oppleves med andre ord trygt nok til å se på de konfliktfulle følelsene og impulsene på et erfaringsnivå slik at de kan bearbeides og prosesseres sammen med terapeuten.
  • tydelige kroppslige signal på angstkanalisering i form av f.eks sukk eller man
  • når terapeuten og klienten føler at «kanalen» mellom dem er åpen og de er intuitivt «synkronisert», «connected/påkoblet» slik at det er en form for fintunet intonasjon både i rytmen, tonen og intensiteten i kroppsspråk, blikkontakt og stemmen.

En god bevisst terapeutisk allianse er alltid en forutsetning for å etablere og forsterke en ubevisst terapeutisk allianse. Hvis man ikke har en eksplisitt enighet om hva man skal oppnå og hvordan og klienten ikke har tillit til terapeuten vil man naturligvis ha motstand mot å gå inn i og kjenne på de angstvekkende konfliktfulle følelsene.

Når den bevisste terapeutiske alliansen er etablert kan man etablere og forsterke UTA ved å følge klientens indre dynamikk (ved å anvende konflikttriangelet) fra øyeblikk til øyeblikk. Dette gjøres ved å bygge tillit og nærhet gjennom å

  • eksplisitt følge og benevne angstsignaler som f.eks et «sukk» eller svimmelhet
  • hjelpe å regulere ned angst når klienten er utenfor toleransevinduet
  • bygge angstkapasitet
  • eksplisitt benevne forsvar, dets pris og invitere til å utfordre dem
  • avinstallere projeksjoner der det er aktuelt
  • møte og romme følelser, minner og impulser intonet og påkoblet med omsorg, innlevelse, engasjement, empati, forståelse og aksept – responser som vil variere ut ifra hvilke følelser klienten er i kontakt med

 

Konfliktfulle følelser – trigger angst og ubevisst skyld

Sentralt i ISTDP er hypotesen om at man bærer på ubevisst skyld for at man har aggressive følelser og impulser ovenfor noen man samtidig er glad i.

I stedet for at man kjenner skylden, får erfart at den ikke er reell og kan søke reparasjon, forsoning og tilgivelse i relasjonen får mange heller angst som igjen trigger et destruktivt forsvar.

Disse forsvarene skaper på ulike måter distanse til deler av oss selv/våre følelser, andre personer eller potensielle indre og ytre triggere og kan både være bevisste strategier eller ubevisste og automatiske forsvarsmekanismer.

Da det er vanskelig å romme og akseptere sammensatte konfliktfulle/motstridende følelser og impulser av ulike former for aggresjon/frustrasjon og nærhet/intimitet/kjærlighet omhandler forsvarsmekanismene enten å undertrykke de positive eller negative følelsene.

Når vi undertrykker de positive følelsene er det som om man skrur av tilknytningssystemet vårt og vi føler oss «kalde», hensynsløse, avkoblet, likgyldig, apatisk, tomme og uten følelser for den andre.

Når vi derimot undertrykker det selvivaretagende og selvhevdende «jeg-systemet» føyer vi og tilpasser oss, underkaster oss, undertrykker sinnet og mister energi/overskudd, vilje, motivasjon, handlekraft og tilgang til egne behov. Man kan også vende sinne innover i form av skam, selvkritikk, strenghet, kravstorhet, selvbebreidelse, selvstraff, selvforakt, få selvmordstanker eller selvskadingstrang og bli destruktive.

Vår indre kamp mellom tilknytningssystemet og «jeg-vil-systemet» omhandler en kamp mellom egne og andres behov.

Skyld er derimot den følelsen som muliggjør å ivareta både sitt eget og den andres behov. Vi kan f.eks sette en sunn selvivaretagende grense eller selvhevde samtidig som vi ivaretar og respekterer at den andre kan oppleve det som sårende, utfordrende og smertefullt.

Skyldfølelsen må derimot ikke forveksles med skamfølelsen som i større grad blir selvbebreidende og fordømmende. Skammen fokuserer i større grad på hva man har gjort og hva det reflekterer om en selv i negative termer. Skylden fokuserer i større grad på den andres vonde opplevelse og har et oppriktig ønske om å reparere, forsone, gi omsorg og få tilgivelse dersom det trengs.

Ved å få tilgang til den ubevisste skyldfølelsen og bearbeide den kan vi sette oss fri fra et mer eller mindre bevisst fengsel av forsvar, angst og symptomer/konsekvenser og oppleve et nytt handlings- og følelsesrom i våre liv og relasjoner.

I tilfeller der den ubevisste skyldfølelsen er særlig sterk trenger man ofte tid og hjelp til å bygge kapasitet og utvide toleransevinduet for konfliktfulle følelser før man kan kjenne og håndtere den bevisst uten å havne utenfor toleransevinduet sitt.

 

Fokus i timen med psykolog

Relasjonen mellom pasienten og terapeuten er helt sentral og avgjørende i ISTDP.

Enkelt oppsummert vil man i møte med terapeuten i ISTDP få hjelp til å:

  1. Identifisere og utfordre uhensiktsmessige strategier (forsvar)
  2. Identifisere forsvarenes «pris»: Dvs sammenhengen med symptomer
  3. a) Identifisere og utvide toleransevinduet
    b) Regulere angst når nødvendig
  4. Komme i kontakt med bevisste og ubevisste konfliktfulle følelser

Når forsvarene er identifisert, utfordret, og angsten er regulert, begynner klienten å bli klar for å komme i kontakt med konfliktfulle følelser.

Disse må så kjennes kroppslig og bearbeides slik at man kan få nye positive erfaringer med følelsene. Ofte skjer denne bearbeidelsen i sammenheng med nære relasjoner i nåtid og fortid.

 

Utbytte fra ISTDP-terapi

ISTDP har like god effekt som andre terapimetoder og kan være til hjelp for:

  • å redusere symptomer,
  • jobbe med motivasjon og motstand i terapi
  • lære å regulere egen angst
  • identifisere og endre egne uhensiktsmessige strategier
  • gi økt innsikt,
  • økt selvmedfølelse,
  • gi tilgang til energi og mening,
  • og muliggjør mer intime relasjoner.

 

Hvem kan ISTDP være til hjelp for?

Dette er en effektiv metode som kan være til hjelp for ulike vansker som bl.a:

  • mangel på energi/overskudd og motivasjon,
  • man har mistet gleden og mening i ting som tidligere gav det,
  • man unngår ting og isolerer seg,
  • kjenner mye uro/stress/angst,
  • bekymrer seg og grubler mye,
  • man har lavt selvbilde/selvfølelse,
  • har vansker med nærhet/intimitet,
  • klarer ikke å stå opp for seg selv og egne behov
  • eller tvert imot har vansker med å kontrollere sinnet sitt.

Studier på effekten av psykodynamisk terapi som ISTDP viser at den også kan være til hjelp for behandling av medisinsk uforklarlige symptomer som:

  • ulike mage- og tarmproblemer som kvalme, diaré, luft, smerter o.l.
  • migrene,
  • svimmelhet,
  • plutselig dårlig syn eller tinnitus,
  • eller vansker med å tenke klart eller sammenhengende.

Alle disse kan være ulike symptomer på at man er utenfor toleransevinduet sitt og undertrykker overveldende konfliktfulle følelser.

Forskning viser at denne metoden har god effekt og er minst like effektiv som andre anerkjente terapimetoder, og kan være til hjelp for mange ulike diagnoser som bl.a.:

  • depresjon,
  • diverse angstlidelser,
  • traumer,
  • relasjonelle vansker og
  • personlighetsforstyrrelser.

Om du tenker ISTDP kan passe for deg, så har vi ISTDP-kompetanse hos Onlinepsykologene. Det er enkelt og kjapt å bestille time!

Våre psykologer med ISTDP-kompetanse

Intensiv psykodynamisk korttidsterapi (ISTDP) 1

Bjørnar Haara

Har du behov for hjelp?
Vi hjelper deg med dine plager

Onlinepsykologene gir deg rask og effektiv hjelp når du trenger det. Ingen henvisning nødvendig, lang erfaring og time på dagen. Helt trygt.

Har du behov for hjelp?
Vi hjelper deg med dine plager

Onlinepsykologene gir deg rask og effektiv hjelp når du trenger det. Ingen henvisning nødvendig, lang erfaring og time på dagen. Helt trygt.

Bestill time i dag
Onlinepsykologene gir deg rask og effektiv hjelp når du trenger det. Ingen henvisning nødvendig.