Hva er angst? Lær mer om agorafobi, panikkangst, helseangst, sosial angst, spesifikke fobier, og posttraumatisk stresslidelse

Ca 1/4 av oss vil i løpet av livet tilfredsstille kravene til en angstdiagnose. For å forstå angst må vi først forstå frykt og redsel. Frykt og redsel er følelser som hjelper oss å respondere kjapt på farlige situasjoner. Ofte når vi skiller mellom frykt og angst, så snakker vi om reell fare og overvurdering av fare. Frykt og redsel er adaptivt og hjelper oss å respondere (flykte, slåss eller «fryse til») når vi opplever fare. Angsten derimot, spiller oss et puss, og gjør at vi reagerer med samme fryktrespons på indre eller ytre hendelser som ikke er farlige. Om frykten opptrer i sosiale situasjoner kaller vi det gjerne sosial angst. Om den opptrer i forbindelse med egen helse, kaller vi det gjerne helseangst, osv osv. Alle mennesker opplever tidvis angst. Det er først når angsten forekommer hyppig, og/eller man bruker vesentlig med tid og krefter på å unngå angsten, samt opplever nedsatt funksjon og livskvalitet som resultat, at vi bruker diagnosebegrepet.

Hvordan foregår angstbehandling?

Enhver form for psykologisk angstbehandling innebærer i prinsipp å lene seg inn i, eksponere seg for det som er opphav til angst, om det er sosiale situasjoner, kroppslige symptomer, edderkopper eller traumatiske opplevelser.

Les mer om eksponeringsterapi og behandling av angst her.

Ulike typer angstproblematikk

Agorafobi

Agorafobi innebærer frykt for å forlate hjemmet. Agorafobi henger ofte tett sammen med panikkangst/panikklidelse, og mange med agorafobi unngår mest mulig å bevege seg vekk fra hjemmet grunnet frykten for å få nye panikkanfall. Mange er redd for å bli fanget på steder som er vanskelig å komme seg vekk fra, eller hvor det er vanskelig å få hjelp. Agorafobikeren vil typisk være den som sitter på aller ytterste rad i kinosalen (dersom vedkommende klarer å komme seg på kino). Da er det mulighet til å komme seg kjapt vekk, dersom angsten slår inn.

Mennesker med agorafobi vil typisk oppleve angst knyttet til:

  • Steder der de opplever liten grad av kontroll
  • Steder hvor de tidligere har fått panikkanfall
  • Åpne plasser
  • Store folkemengder
  • Offentlig transport
  • Frykt for å tabbe seg ut eller bli ydmyket offentlig ute blant andre

Panikkangst

50% av oss opplever ett eller flere panikkanfall i løpet av livet. Et panikkanfall kjennetegnes ofte ved at man misforstår kroppslige reaksjoner (f.eks. hjertebank, pustebesvær, svimmelhet, etc.) som farlige. Mange forteller også om frykt for å miste kontroll, dø, bli syk eller bli gal. Det er ikke uvanlig at man er redd for å få nye anfall. Da kaller vi det panikklidelse. Frykten for nye anfall kan bidra til en del unngåelse, sette kroppen din i beredskap, og i seg selv trigge nye panikkanfall. Det er vanlig at man har ‘tricks’ for å forsøke å kontrollere angsten. Disse triksene kalles sikkerhetsatferd, og er atferd som er ment å kontrollere eller dempe angsten. Dette gir en kortsiktig nedgang i angst, men på sikt bidrar denne atferden til at du med angstplager ikke finner ut om det du frykter i dine katastrofetanker faktisk kan inntreffe. Det bidrar dermed å opprettholde angsten, fordi du neste gang du legger merke til de kroppslige/mentale symptomene, vil angsten inntreffe fordi dine tolkninger av disse symptomene vedvarer. I terapi forsøker vi å ta vekk forsøkene på å kontrollere angsten, og i stedet lene seg inn i angsten.

Typisk fryktede kroppslige/mentale symptomer:

  • Hjertebank
  • Svimmelhet
  • Kvalme
  • Pustebesvær
  • Synsforstyrrelser
  • Hørselsforstyrrelser
  • Skjelving

Typiske katastrofetanker

  • Jeg får hjerteinfarkt
  • Jeg kommer til å dø
  • Jeg mister kontroll/blir gal
  • Jeg får ikke puste
  • Jeg kommer til å falle om
  • Jeg kommer til å besvime
  • Jeg kommer til å kaste opp
  • Angsten kommer aldri til å ta slutt

Typisk sikkerhetsatferd (og dens tenkte funksjon)

  • Sette seg ned (for å unngå å falle i bakken/besvime)
  • Kontrollere pusten (for å roe ned puls/forhindre besvimelse)
  • Ringe en venn/et familiemedlem (for betryggelse/dempe angsten)
  • Holde seg fast (for ikke å falle i bakken/besvime)
  • Ta angstdempende medisin (for å ta vekk angsten)
  • Unngå/flykte fra situasjoner (for å ta ned angsten)

Helseangst

Helseangst kalles av og til også hypokondri. Det kjennetegnes av en overdreven frykt for å bli alvorlig syk eller dø. En person med helseangst er ofte overbevist om at han eller hun allerede er syk. Vedkommende bruker ofte mye tid og krefter på å oppdage alvorlig sykdom, eller forhindre det. Dette gir en kortsiktig lindring, men opprettholder problemet på lenger sikt.

Sosial angst

Det er normalt å kjenne på noe nervøsitet og frykt i sosiale situasjoner. Vi er flokkdyr og avhengige av å høre til og være verdsatt av andre. Ved sosial angst ser man en overdreven frykt for å bli vurdert negativt av andre mennesker. Frykten er så sterk at den fører til unnvikelse av sosiale situasjoner, og til kroppslige symptomer som hjertebank, skjelving og kvalme. Det er også vanlig med betydelig tankevirksomhet både i forkant av og i etterkant av sosiale situasjoner. Ofte er denne tankevirksomheten i etterkant av situasjonene sentrert rundt om hvorvidt man sa noe feil, om det man sa ble oppfattet feil, osv. Bekymring i forkant av situasjonene med frykt for å bli oppfattet som f.eks. rar, dum eller svak.

Spesifikke fobier

Spesifikke fobier er sterk frykt og unngåelse som er knyttet opp mot spesifikke objekter eller situasjoner. Vi mennesker er skrudd sammen slik at vi har lettere for å danne fobier for f.eks. edderkopper, høyder, slanger, osv. Dette er mest sannsynlig fordi det har hjulpet vår overlevelse som art. Spesifikke fobier er ganske alminnelige av forekomst, og mange lever fint med sine spesifikke fobier. For noen kan det bli trøblete og et stort hinder i hverdagen. Da kan det være lurt å søke hjelp.

Posttraumatisk stresslidelse

PTSD som lidelsen også forkortes, oppstår som reaksjon på en eller flere livssituasjoner som har blitt opplevd som ekstremt truende og skremmende. Symptomene deles inn i tre kategorier:

  1. Påtrengende minner, bilder, eller sanseinntrykk fra hendelsen
  2. Kroppslig overaktivering (kropp i alarmberedskap)
  3. Fysisk eller mental unngåelse av det som minner en om den traumatiske hendelsen.

Mange opplever også mareritt i etterkant av slike hendelser. Dersom symptomene vedvarer utover 1 mnd etter selve hendelsen, uten at de avtar, kan det være lurt å søke hjelp. Vi har blant annet skrevet på fagbloggen om hvordan du kan bli kvitt mareritt.

Hvis du opplever plager knyttet til angst, kan du få hjelp hos Onlinepsykologene. Klikk på bildet under for å bestille time:

Har du behov for hjelp til dette eller andre psykiske helseplager?