Spesifikke fobier 1

Spesifikke fobier

På denne siden kommer du til å lære litt mer om spesifikke fobier og behandlingen av disse. Vi har også skrevet om sosialfobi, helseangst, panikkangst på egne undersider. Disse skiller seg fra spesifikke fobier ved at frykten involvert er rettet mot mer enn «bare» spesifikke objekter eller situasjoner. Spesifikke fobier er ganske alminnelige av forekomst, og mange lever fint med sine fobier. For noen kan det bli trøblete og et stort hinder i hverdagen. Da kan det være lurt å søke hjelp.

Trenger du noen å snakke med?
Vi hjelper deg

Onlinepsykologene gir deg rask og effektiv hjelp når du trenger det.  Psykologtimer på nett er like effektivt som vanlige psykologtimer og er helt trygt. Ingen henvisning nødvendig, lang erfaring og time på dagen. Vi tilbyr også webinarer.

Hva er spesifikke fobier?

Spesifikke fobier er sterk frykt og unngåelse som er knyttet opp mot spesifikke objekter eller situasjoner. Vi mennesker er skrudd sammen slik at vi har lettere for å danne fobier for visse objekter. Eksempler på dette er f.eks. edderkopper, høyder, slanger, osv. Årsaken til dette er mest sannsynlig fordi det har hjulpet vår overlevelse som art. Altså har individer som har vært redd for edderkopper klart seg bedre enn dem som ikke har vært redd for dem. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor, når man tenker på at omgivelsene vi mennesker har utviklet oss til har vært omgivelser hvor giftige edderkopper har vært tilstede. Derfor er det heller ikke vanlig at man er redd for biler for eksempel, rett og slett fordi vi som art ikke har utviklet oss i omgivelser hvor biler har vært en naturlig del av omgivelsene våre.

Noen kan være redd for å kjøre bil, eller for å fly for eksempel, men frykten er da ikke knyttet opp mot objektet i seg selv, men for eksempel til en opplevelse av manglende kontroll når man kjører bilen eller er passasjer på flyet.

Man har anslått at livstidsforekomsten av spesifikke fobier ligger mellom 3% til 15% av befolkningen (Eaton et al., 2020). Frykt og fobier knyttet til dyr og høyder forekommer oftest innenfor denne kategorien. Vær oppmerksom på at disse tallene kun inkluderer fobier knyttet til spesifikke objekter/situasjoner, og ikke fobisk angst i bredere forstand (som feks sosial angst, helseangst, panikklidelse, tvangslidelse eller generell angstlidelse). For angstlidelser som helhet antar man at cirka en 25% av oss vil tilfredsstille de diagnostiske kriteriene for en angstlidelse i løpet av livsløpet. Angstrelaterte plager er derfor noe som ikke er uvanlig. Både ved angstplager generelt, men også ved spesifikke fobier, så synes forekomsten å være høyere blant kvinner enn den er hos menn.

Symptomer

Symptomene og kjennetegnene på fobisk frykt og dens påvirkning på personen kan grupperes i fire kategorier:

  • Tanker
  • Følelser
  • Kropp
  • Atferd

Tanker

Tankene vil som regel ha et negativt og fryktfullt innhold. Ofte vil da ta form av det vi kaller «katastrofetanker», som her er en overvurdering av den reelle faren forbundet med å gå fysisk nær det man frykter, eller på andre måter forholde seg til eller tenke på på. Det kan være tanker i form av:

  • «Jeg er i fare»
  • «Jeg mister kontroll»
  • «Jeg kommer til å dø»
  • «Jeg er utrygg»
  • «Jeg kommer til å kollapse»
  • «Jeg tåler ikke dette»

Følelser

Fysisk eller psykisk nærhet til det fryktede objektet vil typisk utløse sterk emosjonell aktivering. Ofte vil man kunne gjenkjenne følgende følelser:

Frykt

Frykt er gjerne den følelsen man sterkest forbinder med fobier. For noen kan bare tanken på eller et bilde av det man er redd for, gi sterk frykt. Frykten kjennes som regel godt i kroppen, og dersom du scroller litt lenger ned under avsnittet «kropp», så vil du garantert kjenne igjen hva frykten kan gjøre med deg. Overordnet sett gjør frykt at vi søker trygghet og beskyttelse, og dermed at vi søker å unngå det vi er redd for, om det er slanger, kakerlakker eller høyder.

Avsky

Det er også vanlig at man kan oppleve avsky knyttet til det fobiske objektet. Dersom du er fobisk redd for rotter, vil du kanskje, bare ved å tenke på rotter kjenne på avsky. Avsky gjenkjennes i kroppen i sin sterkeste form som vemmelse og kvalme. Den gjør, som frykten, at du trekker deg vekk fra det som forårsaker deg avsky.

Skam

Skam opptrer gjerne mer sekundært i fobier. Du kan kanskje kjenne at du skammer deg over at du er redd fordi du «vet» rent logisk sett at det ikke er farlig. Samtidig vil det i mange situasjoner være tydelig for andre at du er redd. Skam er nettopp dette – andres blikk på deg, og opplevelse av ikke å strekke til eller være mindreverdig. Særlig dersom fobiene dine hindrer deg svært mye i hverdagen. Skam kjennes særlig i mageregionen, og du kan få opplevelsen av at du bare får lyst å synke sammen, krølle deg, og være usynlig for andre.

Tristhet

I selve angstsituasjonen vil du formentlig ikke legge så mye merke til tristhet. Men den er gjerne mer fremtredende i etterkant. Det kan være at den fobiske angsten fratar deg mange muligheter og gjør det vanskeligere å få dekket egne psykologiske behov som nærhet og intimitet til andre. Da er det ikke så rart hvis du kjenner at dette gjør deg trist. Tristhet merkes ofte som en slags tunghet i kroppen. Mange kan gjenkjennes «klumpen i magen», og den kan også kjennes som en klump i halsen – kanskje særlig hvis gråt forsøkes å holdes tilbake.

Kropp

  • økt puls,
  • svette i håndflaten
  • kaldsvette
  • nervøsitet eller uro
  • kvalme
  • svimmelhet
  • anspenthet
  • hodepine
  • dårlig mage
  • beredskap
  • mistenksomhet
  • katastrofetanker 
  • panikkanfall

Kan du gjenkjenne en eller flere av disse kroppslige symptomene på angst? Ikke rart du forsøker å få vekk angsten eller unngå det du er redd for. Angst kan føles skikkelig sterkt i kroppen, og være veldig ubehagelig – men det er ikke farlig!

Atferd

Atferden er typisk preget av unngåelse. Du forsøker å unngå det du er redd for. Du vil typisk også forsøke å beskytte deg mot det, hvis du først er i en situasjon eller nært noe du frykter.

 

Behandling av fobi

I behandling av fobi vil vi jobbe med å møte det du er redd for, enten imaginært, eller fysisk. I behandlingen er det sentralt at man møter dette uten forholdsregler. Forholdsregler du tar for å beskytte deg i møte med det du er redd for er nemlig med å opprettholde angsten. Disse strategiene kalles sikkerhetsatferd eller trygghetssøkende strategier.

Utfordringen med denne beskyttelsen er at du går glipp av erfaringer som kan gi deg andre opplevelser. Unngåelsen er dermed med på å opprettholde fobien fordi du ikke får mulighet til å erfare at det du frykter kanskje ikke er så farlig likevel. For nettopp dette er jo utgangspunktet med angst – vi overdriver faren knyttet til det vi er redd for. Jo mer du gjør for å beskytte deg selv mot faren du opplever, jo mer vil du også fortelle deg selv at det objektet du unngår eller beskytter deg mot er farlig. Det kan sammenlignes med å bære skuddsikker vest når det egentlig er trygt å ferdes utenfor. Så lenge du går med vesten føler du deg kanskje trygg fordi du har vest på, ikke fordi du opplever at verden rundt deg er trygg.

I angstbehandling jobber vi dermed ofte, både imaginært og fysisk, med å nærme oss det du er redd for, for å gi anledning til disse nye erfaringene. Vi gjør det uten skuddsikker vest, slik at du skal oppleve at det er objektet/situasjonen i seg selv som ikke er farlig, og ikke at årsaken til at det ikke er farlig eller til at det gikk greit er at du tok dine forholdsregler. Dersom du møter angsten din med slike forholdsregler (også kalt sikkerhetsatferd), så vil dette være med til å opprettholde koblingen mellom frykt/angst og objektet/situasjonen.

Hvis du opplever plager knyttet til angst, kan du få hjelp hos Onlinepsykologene. Klikk på bildet under for å bestille time:

Har du behov for hjelp?
Vi hjelper deg med dine plager

Onlinepsykologene gir deg rask og effektiv hjelp når du trenger det. Ingen henvisning nødvendig, lang erfaring og time på dagen. Helt trygt.

Har du behov for hjelp?
Vi hjelper deg med dine plager

Onlinepsykologene gir deg rask og effektiv hjelp når du trenger det. Ingen henvisning nødvendig, lang erfaring og time på dagen. Helt trygt.

Få hjelp
Onlinepsykologene gir deg rask og effektiv hjelp når du trenger det. Ingen henvisning nødvendig.