Sosial angst: Symptomer, årsaker og behandling hos psykolog

Symptomer på sosial angst

Sosial angst, eller sosial fobi, er en angstdiagnose preget av sterkt ubehag i diverse sosiale settinger.

Symptomer på sosial angst kan variere fra person til person, kontekst, relasjon og intensitet, men består i ulik grad av:

• Omfattende ubehag i form av frykt/angst, engstelse, uro, økt puls, svette, varme og rastløshet i sosiale settinger. Man kan også komme utenfor sitt toleransevindu og bli kvalm, få dårlig mage, mye luft, rape, må ofte på do, bli svimmel, ha vansker med å tenke klart og sammenhengende da det blir kaos eller tomt. Man kan også ha vansker med å se klart, få midlertidig tinnitus eller dissosiere, det vil si ikke føle seg til stede i kroppen og/eller rommet. Et annet tegn på å være utenfor toleransevinduet sitt er når man blir paranoid, projiserer og opplever andre som fiendtlige.
• Omfattende frykt for negativ vurdering i form av latterliggjørelse, kritikk, deevaluering, avvisning og utestengelse.
• Omfattende mistillit, utrygghet, paranoiditet i møte med andre og uberettiget opplevelse av andre som kritiske, fiendtlige, ikke til å stole på eller direkte ondsinnede og farlige.
• Omfattende unnvikelse/unngåelse, tilbaketrekning, innesluttethet, selvsensur, selvhandikapping, selvsabotasje. Man kan også ha veldig spesifikke sosiale fobier som har store konsekvenser på konkrete livsområder som sosialt privatliv, jobb, studier eller karriere. Et klassisk eksempel på en spesifikk sosial fobi er prestasjonsangst.
• Sosial sammenligning: Omfattende negativ vurdering av seg selv sammenlignet med andre.
• Omfattende selvopptatthet og monitorering/overvåking av egne kroppslige uttrykk og prosesser som rødme, kroppslukt, blikkontakt, kroppsholdning, utseende, fremtoning og lignende.

Disse symptomene bør være stabile over tid og ha store konsekvenser for velvære, privatliv, arbeid og generelt funksjonsnivå før man stiller en sosial angst-diagnose. Det er likevel mulig å få god hjelp av psykolog selv om man ikke skulle kvalifisere til en angstdiagnose.

Når vi skal sette en sosial angst-diagnose er det viktig å vurdere om vedkommendes symptomer kan forklares av personlighetstrekk og eventuelt andre overlappende psykiske lidelser som:

• Spesifikk fobi i evalueringssituasjoner – prestasjonsangst.
• Agorafobi (frykt for offentlige åpne steder).
• PTSD/traumer.
• Generalisert angstlidelse.
• Depresjon.
• Høytfungerende autisme (tidligere kalt asperger syndrom).
• Engstelig unnvikende personlighetsforstyrrelse.
• Paranoiditet.

Spesifikke sosiale fobier som prestasjonsangst eller agorafobi, det vil si angst for å forlate hjemmet og være på offentlige, åpne, ubeskyttede steder med få «fluktmuligheter», kan være nyttig å skille fra en mer omfattende sosial angst for å få en mest mulig presis og adekvat behandling. Sosial angst skiller seg fra generalisert angstlidelse ved at angsten i sistnevnte ikke bare trigges i sosiale settinger, men innebærer en enda mer omfattende og vedvarende bekymring.

Både i traumeproblematikk og depresjon kan det sosiale være vanskelig, og man unnviker og isolerer seg. Det vil derfor være viktig å identifisere om man har noen spesifikke potensielt traumatiserende opplevelser som kan forklare unnvikelsen og angstreaksjonen i møte med andre personer. Det er viktig å skille mellom sosial angst og depresjon ved at sistnevnte også er preget av omfattende negativ selvvurdering og sammenligning, unnvikelse og isolasjon. Ubehandlet sosial angst kan naturligvis også utvikle seg til depresjon grunnet sorgen, savnet, angrem, bitterhet over tapte relasjoner, ambisjoner, behov og livsplaner. Da er det viktig å identifisere hva som er hovedproblematikken for å forstå hva som har ledet til hva. Uansett er det viktig å få hjelp med begge symptomgrupper.

Når de sosiale angstsymptomene og strategiene blir så rigide og dominerende og får omfattende konsekvenser for livsførsel og funksjonsnivå, kan vi omtale det som et karakterforsvar og stille diagnosen engstelig unnvikende personlighetsforstyrrelse (PF). Engstelig unnvikende PF og sosial angst skiller seg fra diagnoser med mer paranoide trekk ved at sistnevnte i større grad føler seg overvåket, forfulgt og at man har en spesiell eller viktig rolle. Folk med engstelig unnvikende PF og sosial angst oppfatter tvert imot seg selv som særlig «uviktige» og mindre dyktige og likandes enn andre.

Personer med Engstelig Unnvikende PF er så vant (overidentifisert/syntont forsvar) med å ha det slik at en sannsynligvis ikke tenker over at det er symptomer, mestringsstrategier og forsvarsmekanismer, men bare tenker at «slik er jeg og har alltid vært» eller at «jeg er introvert». Dette betyr ikke at alle introverte og sjenerte har sosial angst eller engstelig unnvikende personlighetsforstyrrelse, men det er trolig tilfellet for flere enn dem som selv er klar over det. Personer med sosial angst er derimot mer klar over at de kommer til kort, de har sterkere sosiale behov, ideal og evner og kjenner på et ønske om å endre, leve opp til ambisjonene/behovene og mestre disse ubehagelige situasjonene og selvbegrensende atferden.

Behandling av sosial angst

Det finnes ulike anerkjente behandlingsformer for sosial angst som tilnærmer seg problematikken fra litt ulike vinkler:

• I kognitiv terapi utforsker man konsekvensen av kroppslig monitorering for sosial interaksjon, man identifiserer uhensiktsmessige og selvopprettholdende sikkerhetsstrategier og eksponerer seg for angsttriggerne. Man kan også utforske gyldigheten til de negative sammenligningene og øve seg i sosial interaksjon.
• I metakognitiv terapi utforsker man underliggende oppfattelser av hvorfor og gyldigheten til at man tenker at negativ sammenligning, sosial bekymring og selvbevissthet er viktig, for så å eksperimentere med hvordan det blir når man ikke gjør det.
• I emosjonsfokuserte terapiformer utforsker man skam, utfordringer med nærhet, den indre kritikeren, projeksjon av fordømmelse og vansker med selvhevdelse og hvordan det har grobunn i tidligere tilknytningsrelasjoner og vonde vurderingsopplevelser i oppveksten som føles urettferdige og uferdige/uoppgjorte. Det å øve seg i selvhevdelse kan også være viktig.