19th Ave New York, NY 95822, USA

Assistert selvhjelp funker – vær din og hverandres psykolog

Assistert selvhjelp har en vitenskapelig dokumentert effekt og støtte. Viktigst av alt er at vi er der for hverandre og våger å være åpne og sårbare med hverandre.
Assistert selvhjelp har en vitenskapelig dokumentert effekt og støtte.
Viktigst av alt er likevel at vi er der for hverandre og våger å være åpne og sårbare med hverandre og tar oss tid til å være interesserte, lytte, forstå og gi omsorg. Bilde: Pixabay.com

Denne artikkelen om assistert selvhjelp er publisert i et kortere format på NRK Ytring.

Spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi, Eystein Victor Våpenstad, går til angrep på Kronprinsens seneste selvhjelpsaktige oppfordringer til ungdommen. Han provoseres av hvor uforsvarlig en slik oppfordring potensielt er for barn og ungdom som befinner seg i alvorlige livssituasjoner.

Nesten hver fjerde nordmann og vårt helsesystem er derimot i en slik alvorlig tilstand at vi ikke kan la faglig stolthet eller uriktighet komme i veien. Helsearbeiderne er allerede overarbeidet, og bekymret for verken nok tid eller forsvarlighet i tilbudet til personer med psykiske lidelser.

Da er det viktig å informere om at lavterskel tilbud og diverse selvhjelpsprogram har en vitenskapelig dokumentert effekt og støtte. Assistert selvhjelp funker.

Assistert selvhjelp har tilnærmet lik effekt som psykologbehandling

For å nyansere og utfordre Våpenstads anti-selvhjelpsperspektiv: Nylige meta-analyser viser at selvhjelp er tilnærmet like effektivt som å få hjelp av psykolog. Dette er også tilfellet for nettbaserte kurs og biblioterapi i behandling av depresjon og angst. Enkel tilgang er dermed ikke lenger en motsetning til god psykologhjelp i utvidet forstand. Også online terapi med psykolog er dokumentert å ha like god effekt som «offline» terapi med psykolog. En viktig faktor å ta hensyn til er likevel at jo mer alvorlig og kompleks tilstanden er jo viktigere blir trolig et fysisk møte med psykolog. Når det gjelder barn og ungdom er det også avgjørende at ansvarlige omsorgspersoner involveres eller andre i nærmiljøet.

Disse programmene er utviklet av psykologer og undertegnede har ikke kunnskap om positivt selvsnakk var en komponent eller ikke. Derimot, i en studie fra 2018 på en selvhjelpsversjon av den anerkjente terapimetoden Compassion-Focused Therapy (CFT) – der økt selvmedfølelse er målet – fikk 120 deltagere det signifikant bedre med seg selv, enn venteliste-kontrollgruppen 9 måneder etterpå. Dette var i tråd med en systematisk oversiktsartikkel på CFT i selvhjelpsversjon som fant en økt effekt for personer som var ekstra selvkritiske.

Også webbaserte mindfulness-kurs viser i to meta-analyser lovende små til moderate effekter i behandling av depresjon, stress og angst. Interessant nok har selve øvelsene – uten å bli presentert som en del av et større teoretisk rammeverk – en effekt i seg selv på depresjon og angst. Yoga kan også redusere angstnivåer, men har så langt ikke vitenskapelig støtte som behandling av angstdiagnoser. Fysisk anaerob trening er også en veldokumentert behandling for depresjon.

Bare så det er sagt – små til moderate signifikante effekter i psykologiske meta-analyser er faktisk ofte imponerende «store» og relativt uvanlig innen vårt komplekse fagfelt med et uoversiktelig antall variabler som gjensidig påvirker hverandre.

Forskning på selvhjelpsprogram for barn og ungdom

Når det gjelder Våpenstads bekymring om selvhjelp potensielt neglisjerer barns behov for adekvat og forsvarlig hjelp viser en ny meta-analyse at selvhjelpsprogram for barn og ungdom har en positiv moderat effekt sammenlignet med en ventelistegruppe men litt dårligere effekt sammenlignet med andre terapimetoder. Altså er det klart bedre enn ingen tilbud i det hele tatt. Fysisk aktivitet ser også til en viss grad ut til å kunne forebygge og redusere depressive symptomer for barn og ungdom.

Speil, piller eller gode relasjoner?

Et bedre tilgjengelig lavterskel og ressurseffektivt breddetilbud vil trolig kunne medføre at spesialisthelsetjenesten vil ha økt ressurser tilgjengelig for nettopp barn i utsatte og potensielt traumatiserende livssituasjoner som Våpenstad skisserer trenger hjelp.

Er det egentlig en motsetning mellom å skape gode relasjoner basert på tillit og åpenhet samtidig som vi gir tips om selvivaretagende «verktøy»? Disse er jo ofte relasjonelle og omhandler oppfordringer om nettopp å sette sunne grenser og be om hjelp dersom man utsettes for alvorlige belastninger. Terskelen for å si ifra kan nettopp bli lavere når man i større grad kan kjenne og anerkjenne eget behov for å bli sett og ivaretatt fordi man er elskverdige og fortjener det bedre.

Jeg vil også, som psykolog, heller argumentere for at vi forsøker å tilby slike potensielt forebyggende lavterskel tiltak mot angst og depresjon før vi gir 1 av 4 ungdommer anti-depressiva som førstebehandling i en biologisk og selvfølelsesmessig sett svært sårbar alder.

Er ikke det potensielt mer radikalt, Våpenstad, enn litt positivt selvsnakk i speilet?

Vær din og hverandres egen «psykolog»

Avslutningsvis er det viktig å fremheve at folk flest har mye visdom, innsikt og omsorg som det er viktig å dele med hverandre.

Vi må ikke miste troen på at vi faktisk kan hjelpe hverandre og at vi ikke alltid trenger å oppsøke eksperter. For vi trenger jo ideelt sett ikke en psykolog når vi har hverandre.

Men våre følelser og indre vansker omhandler ofte våre nære relasjoner så viktigst av alt – så fremt det føles trygt ut – er å forsøke å bli mer

  • åpne,
  • interesserte i hverandre,
  • lydhøre,
  • se hverandre,
  • være forståelsesfulle,
  • anerkjenne hverandre og
  • romme hverandres følelser og tanker uansett om de er vonde, destruktive eller intime og sårbare.

Aksept og omsorg i nære relasjoner er den beste terapien av de alle. Kanskje viktigere enn konkrete råd og løsninger.

Et tips er likevel å ikke bagatellisere eller minimere når vi hjelper folk med å normalisere deres utfordringer. Selv om noe er «menneskelig» eller «normalt» så er det fortsatt vondt og utfordrende for hvert enkeltmenneske.

Så når vi kan møte hverandre med gjenkjennelse, forståelse, beroligelse samtidig som omsorg så har vi komt godt på vei.

Har du derimot ingen rundt deg som du har tillit til – ta kontakt med oss i Onlinepsykologene – vi hjelper deg gjerne.

Eller les videre om 14 terapeutiske verktøy til assistert selvhjelp.