Realitetsorientering – når vi trenger bakkekontakt

Realitetsorientering - når vi trenger bakkekontakt 1
Når vi har panikk, føler oss overveldet, har urealistisk selvbilde eller opplevelse av andres intensjoner kan det være viktig å realitetsorientere seg.

«Jeg er en forferdelig og håpløs person»
«Ingen liker meg»
«Jeg mislykkes alltid»
«Hvorfor ser alle så stygt på meg?»
«Jeg bare driter meg ut… alle kommer til å le av meg»
«Shit, jeg må komme meg vekk fra disse folkene her før de…»

«Jeg blir gal eller holder på å dø nå!»

Når man har slike urealistiske uhensiktsmessige tanker, oppfattelser og forventninger til:

  • seg selv,
  • andre eller
  • verden

som er lite fleksible og medfører overveldende følelser og lammende angst – Da kan det være viktig å realitetsorientere seg.

Slike tanker kan være en opplevelse av:

  • Andre som fiendtlige, farlige, ute etter å latterligjøre, negativt evaluere, avvise, kritisere, angripe, lyve, lure, skade, såre, ikke forstå, eller ikke er interesserte.
  • Seg selv som kjedelig, stygg, uinteressant, uintelligent, ureflektert, talentløs, håpløs, ond.
  • Verden som farlig, uforutsigbar og ukontrollerbar.

Spørsmål til realitetsorientering og hjelp

Hvis man sliter med det som er beskrevet innledende kan man forsøke å berolige seg selv med å stille seg selv noen rasjonelle og ofte retoriske spørsmål:

  • «Hvor realistisk er dette?»
  • «Hva baserer jeg dette på?»
  • «Hva taler imot min antagelse?»
  • «Kan det være en misforståelse?»
  • «Kan det være tilfeldig eller ha noe med settingen, konteksten, vedkommendes humør og dag?»
  • «Kan dette heller ha sammenheng med tidligere opplevelser og ikke ha noe med øyeblikket/personen jeg møter nå å gjøre?»
  • «Hvor hensiktsmessig er det å tenke slik? Hjelper det meg? Føler jeg meg bedre?»

Mentalisering - å se seg selv utenfra og andre innenfra

Realitetsorientering - når vi trenger bakkekontakt 2
Å se seg selv utenfra og andre «innenfra» kan være viktig for å realitetsorientere seg. Evnen til å gjøre dette kalles mentaliseringsevne.

For noen kan det være ekstra viktig å øve seg i å ta andres perspektiv slik at man lettere kan forstå at deres intensjoner ikke var/er ondsinnet. Dersom man har en tendens til å forstå andres atferd på denne måten, kan disse uhensiktsmessige tankemønstrene gjøre det krevende for deg å omgås andre

«Når jeg ser det fra hens perspektiv og erfaringer så gir det jo mening at hen reagerte slik på meg.»

Samtidig kan det være en viktig øvelse å forsøke å se seg selv utenfra.

«Hvordan oppfatter andre meg nå?»

Slik kan vi få korrigerende bilder av oss selv og kanskje se at vi ikke er så egoistiske, hensynsløse, uhøflige og kjedelige som vi frykter. Forskjellige former for psykoterapi, som f.eks. kognitiv terapi og intensiv psykodynamisk korttidsterapi, jobber enten direkte eller indirekte med å styrke klientens evne til å mentalisere.

Sjekke inn med den andre

Realitetsorientering - når vi trenger bakkekontakt 3
Våger vi å stille direkte og kanskje personlige spørsmål selv når vi føler oss såbare? Da kan vi lettere realitetsorientere oss og berolige oss selv.

Hvis man er trygg nok på den andre kan noe av det viktigste å gjøre være å spør «forstod jeg deg riktig nå? Sa du/mener du at jeg…?»

Da får man mulighet til å oppklare evt misforståelser.

Hvis man ikke tar den andre på ordet kan man også fokusere på hvordan den andre sitt ansiktsuttrykk og kroppspråk er – fremstår det f.eks som dømmende eller omsorgsfult?

Når er realitetsorientering viktig?

Realitetsorientering er særlig viktig når man:

  • Projiserer, dvs. at man tilegner andre våre egne tanker og følelser. Hvis man f.eks ikke klarer å akseptere og romme eget sinne, er skamfull og opplever mye angst, kan dette sendes over til andre slik at andre oppleves som kritiske, deevaluerende, sinte eller farlige.
  • Er paranoid: Når vi føler oss forfulgt, overvåket og fordømt kan det være viktig å realitetsorientere seg om hvor sannsynlig dette er.
  • Realitetsorientering er også viktig når man har en tendens til å vende sinnet innover i stedet for mot andre. Man ser tydelig at man da stiller seg selv mellom eget sinne og den man egentlig er sint på. At skammen er et selvangrep og et selvoffer – for å beskytte viktige relasjoner.
  • Har panikkangst og er redd for at man er i ferd med å dø eller å bli gal.
  • Når man er utenfor toleransevinduet sitt kan det være viktig å realitetsorientere seg.

Har du behov for hjelp til dette eller andre psykiske helseplager?