Hvorfor og når trenger vi selvmedfølelse?
Alle mennesker vil før eller siden kjenne på lidelse og nederlag. Dette kan sies å være et eksistensielt grunnvilkår som berører oss alle.
Til tross for at nederlag er en del av livet, kjemper vi imot å erkjenne at lidelse er uunngåelig. Vi bruker tid og energi på alle slags måter til å fornekte det og skammer oss selv for å mislykkes eller lide.
Vi kan kritisere, latterliggjøre eller deevaluere oss selv. Vi kan bebreide og straffe oss. Vi kan neglisjere og bagatellisere oss. Vi kan bli selvmedlidende og hjelpesløse. Uansett hva så medfører det lav selvfølelse, selvtillit og dårlig selvbilde – og forverrer situasjonen.
Det er som om vår indre kritiker sparker løs på oss når vi allerede ligger nede for telling.
Selvmedfølelse er derimot et forsøk på å møte de uunngåelige nederlagene og lidelsen med aksept, forståelse og omsorg. I stedet for å sparke løs, strekker vi ned en omsorgsfull og inviterende hånd for å reise oss opp igjen.
Ved å rette oppmerksomheten mot det som skjer i øyeblikket, enten i eller rundt oss, kan vi øve opp selvmedfølelsen.
Den systematiske treningen i vennligheten, tålmodigheten og varmen overfor vår egen smerte fører nemlig til økt selvmedfølelse og kan være til hjelp mot lav selvfølelse, angst og depresjon.
Hvis selvkritikk og skam tar mye plass, kan terapi hjelpe deg å endre mønstre over tid. Du kan bestille time hos psykolog her.
Hva er selvmedfølelse?
Selvmedfølelse er en egenskap som balanserer mellom fallgruvene av selvforakt, selvidealisering, selvneglisjering og selvmedlidenhet. Det er et oppriktig forsøk på å møte seg selv med aksept og kjærlighet.
Dette gjøres uansett fortidig og nåtidig skam, nederlag, svik, savn, traumer, anger, bitterhet, skyld, sinne, forakt eller idealisering. Man ser at lidelse er en del av å være menneske og finner trøst, aksept og tilhørighet i dette.
Likevel ønsker man, og kanskje nettopp derfor, å møte seg selv med:
- Aksept
- Interesse
- Oppriktighet og alvor
- Støtte
- Positive påminnere
- Godhet
- Forståelse
- Omsorg
Å møte seg selv slik som man ideelt sett ville møtt og behandlet en god venn, et familiemedlem du har kjær, eller et uskyldig barn.
Hvordan kan jeg utvikle selvmedfølelse?
Å romme sin egen lidelse med omsorg og aksept er en viktig kilde til økt selvmedfølelse. De sentrale aspektene ved selvmedfølelse kan være et godt utgangspunkt for veiledning til å utvikle din egen selvmedfølelse:
Anerkjenn din egen historie
Et viktig steg for å få mer selvmedfølelse er gjennom økt forståelse for sin egen livshistorie. Ved å se at dine utfordringer har sammenheng med din oppvekst eller spesifikke opplevelser, vil du trolig bli mindre skamfull eller selvkritisk. Var det virkelig din feil at foreldrene dine behandlet deg slik? Gir det ikke mening at det selvdestruktive forsvaret du benytter deg av nå, var en måte du lærte å håndtere oppveksten din og å beskytte deg på?
Økt forståelse utfordrer nemlig direkte den forsømmelsen, fordømmelsen og idealiseringen som du kan ha blitt utsatt for. Dette kan med andre ord føre til økt aksept, selvomsorg og en god sorg, men også ofte et rettmessig sinne som kan medføre positiv selvhevdelse og sunn grensesetting.
Stolthet og mestringsfølelse kan også oppstå når man ser hvor imponerende det er at man klarte seg til tross for de store utfordringene man som barn stod overfor.
Når vi kan anerkjenne at vi gjorde det vi kunne for å beskytte oss selv, samtidig som vi i voksen alder ser at vi ikke trenger denne strategien eller forsvaret lenger fordi prisen er for stor, kan vi endelig se at vi fortjener og trenger å få det bedre. Da kan vi legge fra oss muren og endre strategi.
Felles menneskelighet og skjebne
Vår indre kritiker kan ofte isolere oss fra andre ved å hevde at vi er spesielt mislykkede og håpløse, og at andre er vellykkede og lykkelige. Dette medfører ensomhet og økt selvforakt.
Derimot, hvis du klarer å se at det du har vansker med er universelt og en del av livet, og nettopp en sentral del av det å være menneske, vil du i større grad kunne føle et fellesskap og tilhørighet. Ikke minst kan du få økt forståelse og aksept for at du har det så vanskelig – det er ikke fordi du er deg, men fordi du lever og er menneske.
Det er likevel viktig at dette ikke betyr at du skal minimere, bagatellisere eller neglisjere deg selv – for normalisering kan ofte ha en lei tendens til å medføre neglisjering. Det er faktisk mulig å anerkjenne det universelle med lidelsen samtidig som du fortsatt tar din egen lidelse på alvor.
Det å anerkjenne vår felles situasjon motvirker ensomhet, overidentifisering og selvmedlidenhet:
- Eksistensielle situasjon
- Evolusjonære og biologiske tilstand
- Psykologiske natur
- Planetariske og økosystemiske situasjon
Dette kan også være en sterk kilde til omsorg og empati for andre mennesker, dyr og økosystemet vårt, og mobilisere engasjement og ønske om å bidra. Dette skaper igjen en følelse av tilhørighet, kompetanse, mening og mestringsfølelse.
Oppmerksomt nærvær
I stedet for å kritisere seg selv eller drukne i selvmedlidenhet når utfordringer oppstår, kan man møte seg selv med støttende omsorg. Oppmerksomt nærvær er den norske oversettelsen av meditasjonsbegrepet «mindfulness» og omhandler en ikke-dømmende tilstedeværelse, det vil si aksept.
Ved å øve seg i å ha en ikke-dømmende tilstedeværelse i møte med det som skjer i øyeblikket og inni seg selv, kan man utvikle en økt selvmedfølelse.
Relaterte temaer
Fire øvelser for økt selvmedfølelse
Det finnes ulike øvelser man kan gjennomføre for å øke selvmedfølelsen i hverdagen fremover.
1. Øve seg på å ta imot
Man kan få økt selvmedfølelse, selvfølelse og bedre selvbilde i møte med andre ved at man øver seg på å ta imot deres komplimenter, støtte og omsorg. Dette kan enkelt gjøres ved at man:
- Ikke har lov til å avvise det som blir sagt.
- Gjengir til avsenderen hva man hørte, for eksempel: «Hvis jeg hørte og forstod deg riktig, så synes du at jeg er en hyggelig person?»
- Gir avsenderen mulighet til å korrigere seg selv dersom det ikke stemmer.
- Gjentar tilbake det som ble bekreftet.
Slik kan en øve seg i å ta imot og la det positive synke inn litt etter litt. Man kan også øve seg i å dele hva man selv er takknemlig for eller stolt over.
2. Daglig speilsamtale
Man kan over en lengre periode stå foran speilet hver dag, møte seg selv med et smil og øyekontakt, og si positive ting til seg selv. Slik kan man utvikle aksept, takknemlighet og stolthet.
Dette kan føles rart og kunstig ut i begynnelsen, men kan over tid føles naturlig og ha en god virkning. Hvis man merker at det er vanskelig, provoserende eller fører til økt følelse av mislykkethet, er det viktig å komme i kontakt med det som skjer her og nå – ikke dekke over det eller skyve det bort:
- Hvordan er det å se sin egen tristhet, lidelse, smerte, savn, frustrasjon, sorg eller tap i form av sitt eget ansiktsuttrykk? Hva vekker det i deg?
- Blir du sint, deevaluerende og skammende overfor deg selv? I så tilfelle – hvordan er det å motta det for deg? Fortjener du det? Ville du behandlet andre slik?
- Blir du trist og kjenner behov for omsorg og trøst? Hva kan du gjøre og si for å gi deg selv den omsorgen?
- Blir du glad, takknemlig og stolt? Hvordan er det å tillate deg selv positive følelser overfor ditt eget speilbilde?
3. Utvikle selvaksept gjennom meditasjon
Man kan øve seg i oppmerksomt nærvær ved å observere seg selv uten å evaluere følelser, tanker og sensasjoner. Dette er en øvelse vi kan trene oss i for å:
- Bare være med oss selv uansett om man har ubehag eller kjenner skam.
- Ikke evaluere, dømme, unngå, distrahere eller fikse – men akseptere.
- Si til seg selv: «Slik er jeg akkurat nå. Slik er det å være meg nå.»
- Kjenne etter kroppen, pusten og la tanker og følelser komme og gå som de vil.
Slik kan man øve seg i aksept og tilstedeværelse – noe som vil minske forsømmelse, fordømmelse og opphengthet, og øke selvmedfølelsen.
4. Få økt kunnskap og forståelse for mennesket og deg selv
Man kan få økt selvmedfølelse og aksept ved å øke sin innsikt i menneskets:
- Evolusjon, biologi og nevrologi
- Psykologi
- Eksistensielle situasjon
- Oppvekst, tilknytning og sammenhengen med utfordringer i voksen alder
Vil du jobbe med selvkritikk på en konkret måte? Du kan bestille time her, så finner vi en tilnærming som passer deg.
Spørsmål og svar om selvmedfølelse (FAQ)
Hva er forskjellen mellom selvmedfølelse og selvmedlidenhet?
Selvmedfølelse innebærer å møte egen lidelse med aksept, forståelse og omsorg, på en balansert måte uten å dømme. Selvmedlidenhet derimot, er en fallgruve som kan føre til en følelse av hjelpesløshet og isolasjon, der man drukner i egen smerte uten å finne konstruktive veier ut.
Kan selvmedfølelse hjelpe mot lav selvfølelse og angst?
Ja, systematisk trening i vennlighet, tålmodighet og varme overfor egen smerte fører til økt selvmedfølelse, noe som kan være til hjelp mot lav selvfølelse, angst og depresjon. Det bidrar til å dempe den indre kritikeren og bygge et mer støttende forhold til seg selv.
Hva menes med "oppmerksomt nærvær" i sammenheng med selvmedfølelse?
“Oppmerksomt nærvær” er den norske oversettelsen av “mindfulness” og handler om å ha en ikke-dømmende tilstedeværelse. I selvmedfølelse betyr det å møte det som skjer i øyeblikket, både i og rundt deg selv, med aksept, uten å evaluere eller forsøke å unngå ubehagelige følelser, tanker eller sensasjoner.
Hva er fordelene med å anerkjenne min egen livshistorie for selvmedfølelse?
Å anerkjenne din egen livshistorie og se sammenhengen mellom tidligere opplevelser (som oppvekst eller traumer) og nåværende utfordringer kan redusere skam og selvkritikk. Det gir økt forståelse og aksept for hvorfor du handler som du gjør, og kan mobilisere sunn grensesetting og mestringsfølelse.
Hvordan kan jeg bli mer selvmedfølende?
Lurer du på hvordan du kan bli vennligere med deg selv og slik få det bedre med deg selv? En psykolog hos oss kan gjennom trygge videosamtaler følge deg opp og hjelpe deg å møte deg selv på en mer vennlig og medfølende måte.
Hvordan kan jeg bli mer selvmedfølende?
Lurer du på hvordan du kan bli vennligere med deg selv og slik få det bedre med deg selv? Se vår psykolog Bjørnar Block-Haara forklare mer om dette i samtale med Andrè Clausen på vår Youtube-kanal.
