19th Ave New York, NY 95822, USA

Selvstendighet vs tilhørighet: En relasjonell grunnutfordring

Bilderesultat for outsider
Kilde: pixabay.com

For å forstå nærmere hvorfor relasjoner kan være så vanskelige skal vi undersøke en sentral relasjonell grunnutfordring som ofte kan skape en indre konflikt i oss og påvirke vår selvfølelse.

Vi mennesker må konstant veksle og balansere mellom to motstridende behov – autonomi (selvstendighet) vs tilhørighet.

Da dette også er en kontinuerlig og på sett og vis en uløselig problemstilling kan det også omtales som en ekstensiell problemstilling.

Autonomi

Relatert bilde
Kilde: pixabay.com

Autonomi dvs selvstendighet, uavhengighet og individualitet omhandler at man tar hensyn til egne behov, identitet, og ønsker. Man prioriterer selvrealisering. Til tross for at det omhandler selvstendighet ligger det likevel et sosialt element av behov, for å få anerkjennelse som en kompetent person, her.

Vanskelig å balansere. Når man derimot ikke finner en god balanse til fellesskapet og man ikke klarer eller vil tilpasse seg fellesskapet er faren avvisning, ensomhet og mangel på nærhet.

Den andres reaksjon. Det som også kan hindre mange i å utforske sin identitet og i å selvrealisere seg selv er våre fantasier, forestillinger og bekymringer rundt andres eventuelle reaksjoner på våre valg.

Vil man bli vurdert som egoistisk, hensynsløs, skamløs og i verste fall støtes ut? Vil man bli vurdert som talentløs, inkompetent og imbilsk? Vil man ikke få den anerkjennelsen man ønsker?

I vår evolusjonære historie var avvisning og utstøtelse i mange tilfeller ensbetydende med sikker død. Derfor er negativ evaluering eller avvisning noe av det mest sårbare og angstvekkende et menneske kan oppleve. Vi kan ikke risikere det selv når det ikke er sannsynlig.

Derfor vil mange aldri våge å dele eller utvikle sine egenskaper og gjemmer seg i stedet trygt men utilfredsstillende i flokken.

Tilhørighet

Hoppe, Hopp, Gruppe, Beach, Venner, Vennskap, Merry
Kilde: pixabay.com

Tilhørighet og tilknytning omhandler at vi søker relasjoner til andre individer og grupper. Man fremhever og prioriterer fellesskapet og samholdet.

Dette er et dypt behov i de fleste mennesker og som samtidig er en kilde til mye smerte, savn, sorg, skam og sinne når det ikke går som vi ønsker.

Vanskelig å balansere. Tilhørighet til et fellesskap innebærer ofte at man setter andre sine behov og ønsker foran egne. Faren er dermed her at man mister seg seg selv og «drukner i mengden». I verste fall klarer man ikke å ivareta seg selv og egne behov og blir utnyttet av andre.

Indre konflikt – motstridende behov?

Bilderesultat for inner conflict
Kilde: pixabay.com

Vi veksler hele tiden gjennom store deler av livet vårt mellom hva som er viktigst av autonomi og tilhørighet. Dette påvirker i hvor stor grad vi benytter oss av uhensiktsmessige relasjonelle strategier.

Ofte kan det føles ut som at behovet for anerkjennelse og uavhengighet på den ene siden er gjensidig utelukkende med nødvendigheten for tilpasning og måtehold som tilhørighet og fellesskap fordrer. Slik blir det tydelig hvorfor vi omtaler det som en relasjonell grunnutfordring.

Noen forsøker å finne en middelvei ved å søke fellesskapets anerkjennelse på en form for en scene, men dette vil likevel ikke tilfredsstille behovet for tilhørighet i lengden. Fordi man vil ikke bli møtt som individ av et annet individ.

Derfor er det viktig å være fleksible og finne ulik balansegang i ulike kontekster som familie, arbeid og i møte med venner.

Det er også viktig å være bevisst når vi har behov for å søke uavhengigheten og når vi har behov for å søke tilhørigheten. Slik som et barn veksler mellom å søke trygghetsbasen sin og å utforske.

Når et «Jeg» møter et «Du»

En spennende mulighet for en syntese mellom autonomi og tilhørighet er i den enkelte relasjonen. Her kan man både oppleve å få anerkjennelse for det individet man er samtidig som man kan ha tilhørighet.

Dette er trolig en av grunnene til hvorfor vi opplever kjærlighetsrelasjoner så givende og viktige og hvorfor terapi kan være helbredende.

Et møte med et annet «Du» muliggjør et helhetlig møte med oss selv.

Men hvor ofte er vi synkroniserte i behovene og tilgjengelige til å møte dem?