Metakognitiv terapi

Forskning viser at hvordan man forholder seg til egne tanker er sentralt i en lang rekke psykiske plager. Der kognitiv terapi er interessert i selve innholdet i tankene, er metakognitiv terapi heller opptatt av hvilken funksjon dine tanker har, og hvorvidt den mentale eller fysiske atferden den igangsetter er hjelpsomt for deg, eller ikke.

Metoden tar utgangspunkt at en fellesnevner ved en rekke psykiske plager er at den som er plaget opplever manglende kontroll over egen tenkning eller egne følelser. Mange som opplever dette kan som motsvar forsøke å kontrollere tankene og følelsene, hvilket igjen resulterer i enda flere symptomer, da dette er umulige oppgaver.

For å eksemplifisere sistnevnte: Prøv ikke å tenke på en rosa kanin det neste minuttet. Du kan tenke på hva som helst, men ikke en rosa kanin.

Hva skjedde? Mest sannsynlig brukte du masse mental energi og krefter på å holde den uønskede kaninen på avstand. Du opplevde mest sannsynlig også at den dukket opp gjentatte ganger, selv om du ikke hadde tenkt på den før øvelsen. Dette viser den paradoksaleffekten de fleste opplever når de forsøker å kontrollere tanker og følelser.

Hvis du tenker at det er viktig å holde visse tanker eller følelser på avstand (dine rosa kaniner), så vil du fort bli fastlåst i uhensiktsmessige mønstre av grubling og bekymring, økt oppmerksomhet på farer, og andre uhensiktsmessige strategier, i dine forsøk på å opprettholde kontroll. Dette fordi vi umulig kan kontrollere følelsene eller tankene våre – de er viktige informasjonsbærere for alle mennesker.
I metakognitiv terapi jobber vi derfor med hvorfor akkurat du forsøker å kontrollere tankene og følelsene dine. I den metakognitive modellen tenker man at dette er fordi du har noen tanker om tankene og følelsene dine (disse kalles meta-antakelser), som sier deg at dette er lurt og nødvendig å gjøre. Du blir derfor fanget i den umulige oppgaven å kontrollere noe som i liten grad er kontrollerbart. Dette resulterer igjen i økning i symptomer.

Ett eksempel på metakognitiv terapi i praksis kan være håndtering av overdreven bekymring.

Psykologen ser da først etter hvilke meta-antakelser som trigges når bekymringstanken kommer. Utgangspunktet er nemlig at bekymringstanker vil komme og gå, og dette får vi ikke gjort noe med. Men hvordan du tenker om bekymringene dine, vil igjen avgjøre om du blir fanget i «bekymringsspiral».

Bekymringstanken kan være «Hva hvis jeg kommer til å krasje bilen». At tanken kommer er vanskelig å unngå, men når tanken kommer, vil vi, avhengig av våre metakognitive antakelser enten la den passere ganske greit, eller motsatt oppleve lite kontroll over den. Bekymringstanken kan nemlig igangsette en omfattende tankekvern dersom du tenker at denne bekymringen er nyttig og nødvendig for deg. Dine meta-antakelser som kan drive deg i retning av å bruke mye tid og oppmerksomhet på bekymringstanken, i stedet for å slippe den, kan være:
1) «Hvis jeg ikke bekymrer meg, så kommer det i hvert fall til å skje»
2) «Hvis jeg bekymrer meg, så er jeg bedre forberedt dersom det skjer»

Den metakognitive terapeuten søker å avdekke hvordan du tenker om tankene dine. Deretter vil terapeuten hjelpe deg å ta stilling til og endre dine meta-antakelser, og du vil få nye verktøy slik at du slipper å kjempe for å få kontroll over tankene, men heller klarer å la dem passere.

Metakognitiv terapi har gode resultater på en lang rekke psykiske plager.

Forskning på online videobasert metakognitiv terapi viser lovende effekt for reduksjon av depresjons-, angst-, OCD- og stress-symptomer (Fitt & Rees, 2012).

Dersom du opplever utfordringer med følgende psykiske plager, kan metakognitiv terapi være noe for deg: