Depresjon
Sliter du med nedstemthet, grubling og bekymring? Begynner du å trekke deg mer tilbake sosialt og hverdagen kjennes som et ork? Våre psykologer har god kompetanse på depresjon. Det er effektivt, enkelt, trygt og praktisk med psykologisk behandling over nett.
Alle har i løpet av livet kjent på følelsen av å være trist, nede av og til eller å være i sorg. Det er en normalreaksjon på livets mange utfordringer og svingninger, og medfører ideelt sett at vi ivaretar oss selv og at andre mennesker vi har rundt oss møter oss med omsorg og forståelse.
Men når er man så preget at man har en depresjon og er «deprimert»? Når trenger man hjelp og hva hjelper mot depresjon? Denne artikkelen ønsker å presentere nettopp det og vise hvordan vi i Onlinepsykologene hjelper folk med depressive symptomer.
Dette er viktig for depresjon er ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO) blitt en av de ledende globale dødsårsakene grunnet sammenhengen med selvmord og innebærer omfattende tap av leveår, livskvalitet, produktivitet og utgifter for individet, pårørende og samfunnet. Depresjon øker også sannsynligheten for en usunn livvstil og somatisk sykdom.
Hva er depresjon?
Enkelt forklart kan man si at depresjon er en stemningslidelse preget av vedvarende nedstemthet, negativ grubling og lav energi.
Hvordan vi forstår hva depresjon er og dens årsak avhenger til en hvis grad av hvilken behandlingsmodell man tar utgangspunkt i.
De fleste metodene kan likevel enes om at sentrale årsaker til og opprettholdende selvforsterkende faktorer i depresjon innebærer
- isolasjon og unngåelse
- lav aktivitet
- påkjenning fra livshendelser og utfordringer over tid
- selvkritiske tanker
- grubling
- distraksjon og undertrykking av følelser
Metodene vil som vi skal se nærmere på skille seg i hvilke aspekter man fokuserer mest på og hvordan man møter de.
Et eksempel kan være forskjellen mellom en emosjonsfokusert tilnærming der man forsøker å utfordre destruktive forsvar for å komme i kontakt med og bearbeide følelser, og kognitiv tilnærming der man undersøker negative automatiske tanker om seg selv, andre og verden.
Hva er depresjon?
Lær mer på vår Youtube-kanal der vår psykolog Bjørnar Block-Haara i samtale med Andrè Clausen forklarer hva depresjon er. Abonnèr gratis på kanalen for flere nyttige videoer.
Depresjon: symptomer/kjennetegn
Depresjon er en diagnose bestående av flere symptomer som avviker fra det vanlige «jeg-et». Det vil si at du ikke tenker, føler eller oppfører deg på samme måte over tid når du er deprimert, som når du er trist, i sorg eller er sliten ved normal tilstand.
Det finnes derimot mange forskjellige symptomer som kvalifiserer til at man kan få en depresjonsdiagnose og man må ha flere av dem over tid. Man kan også variere i alvorlighetsgrad og ha alt fra milde depresjoner til alvorlige depresjoner.
Disse symptomene har effekt på ulike nivåer:
- Fysiologisk nivå: kroppen produserer mer av stresshormonet kortisol som igjen svekker immunforsvaret og kan være skadelige for hjernen over tid. Man kan også kjenne mindre energi og ha søvnvansker.
- Atferdsnivå: man er mindre aktiv, har saktere motorikk og isolerer seg
- Følelsesnivå: man føler seg nedstemt, tom, håpløs, hjelpesløs, fortvilet og tung
- Kognitivt nivå: man har vansker med konsentrasjon, hukommelse og grubler mye
- Selvnivå: man er selvkritisk, skamfull, selvbebreidende og skyldbetynget
- Relasjonsnivå: man blir lettere irritabel, har stort omsorgsbehov samtidig som det blir vanskeligere å søke omsorg
Da det er mange ulike symptomer som gjør at vi kan kvalifisere til en depresjonsdiagnose vil det derfor kunne variere fra person til person og over tid i hvordan det fremtoner og hvilken behandling som kan passe best.
Derfor snakker man om depressive «episoder» og skiller mellom ulike nivå av alvorlighetsgrad mellom mild, moderat og alvorlig depressiv episode.
Det er mange livsområder man merker endring på når man har symptomer på depresjon:
- Sinnsstemning: Følelsen av å være nedfor, tom eller tung. Denne er subjektiv og ingen kan føle hva du føler.
- Relasjoner: Man blir mer innesluttet, lettere irritabel og bitter, mer sårbar for sosiale sammenligninger, unnviker blikk, unngår sosiale aktiviteter og nære relasjoner og isolerer seg. Man kan kjenne et stort omsorgsbehov som skammen hindrer å bli oppfylt.
- Appetitt: Dette kan slå begge veier der noen får dårligere appetitt og spiser mindre imens andre begynner i større grad å spise mer og oftere usunt (potensielt trøstespising).
- Konsentrasjon og hukommelse: Du kan oppleve å ha mindre konsentrasjon, eller har mindre arbeidskapasitet. Hukommelsen kan også begynne å svikte når depresjonen blir verre.
- Egenomsorg: Du blir mindre selvivaretakende og slurver med hygiene, trening, sosial omgang.
- Søvn: Du kan få dårligere søvn; lengre innsovningstid, hyppigere oppvåkninger, våkne tidligere om morgenen, føle deg trøtt mer.
- Motivasjon: Du kan kjenne deg mindre tiltakslysten og tar mindre initiativ.
- Interesser: Du kan oppleve at ting som tidligere gledet deg eller var forbundet med hygge ikke lenger gir den samme følelsen.
- Selvbildet/selvfølelse: Noen føler seg utilstrekkelig og mindre verdt. Man kan være skamfull, skyldbetynget og klandrende/bebreidende og de
- Selvmordstanker: Noen får tanker om at livet er for tungt, eller at man ikke ønsker å leve.
Differensialdiagnostikk: hvordan skille depresjon fra andre lidelser
Da mange psykiske lidelser har overlappende symptomer og årsaker er det viktig å gjennomføre differensialdiagnostikk dvs at man skiller mellom en «ren og enkel» depresjon og andre overlappende diagnoser. Da kan man gi en mer presis og forsvarlig behandling.
- Dystymi: dystymi er en form for kronisk mild nedstemthet uten tydelige «bunner» eller «daler» som i depressive episoder.
- Tilbakevendende depressiv lidelse: noen personer kan oppleve at de depressive episodene gjentar seg og at man er mer «resistent» mot visse behandlingsformer. Dette tilsier at man kan være i behov for mer konfronterende og intensiv behandling.
- Bipolar lidelse (manisk depressiv): imotsetning til en «unipolar» depresjon preges personer med bipolar lidelse av både manier og depresjoner dvs sterkere stemningssvingninger som også innebærer oppstemte følelser. Dette omtales som hypomane (ikke like intense og ukritiske oppstemte perioder) eller maniske episoder og er hovedskillet mellom bipolar type 1 og 2. Bipolar type 1 regnes som å ha et sterkere biologisk og dermed arvelig grunnlag og preges av maniske episoder med eufori dvs sterk lykkefølelse, storhetstanker om seg selv og egne evner og ukritisk atferd, aggressivitet og impulssvikt. I bipolare lidelser mister man evnen til å regulere seg selv og egen døgnrytme og man blir i større grad nytelsesorientert og risikosøkende i de hypomane og maniske episodene. I en episode med mani risikerer man å blamerer seg selv og andre ved at man gjør ting man senere vil angre på i form av fråtsing, utroskap, gambling, vold og risikable investeringer og kjøp. I en manisk psykose kan storhetstankene ta overhånd slik at man er overbevist om at man er en veldig spesiell og viktig person som fortjener anerkjennelse. Da manien er såpass kjekk, morsom, spennende og deilig vil de færreste selv oppsøke hjelp under en episode. Selv om man i bipolar lidelse har depressive episoder her er det viktig å avklare om man har en «enkel» depresjon eller om den depressive episoden inngår i en bipolaritet da behandlingen er annerledes. Man bør f.eks ikke gi SSRI-preparat, en type anti-depressiva, til folk som har bipolaritet da dette kan trigge en ny hypomanisk eller manisk episode. Personer med bipolar lidelse type 2 kan i perioder klare seg uten stemningsstabiliserende medisiner etter at de har blitt stabilisert etter en episode. Disse personene er ofte i større grad mottagelige for og kan få god effekt av samtaleterapi.
- PTSD: En vanlig respons på traumatiske opplevelser er omfattende unngåelsesatferd og isolasjon, at man blir selvbebreidende og nedstemt som respons på prisen til de uhensiktsmessige mestringsstrategiene i form av ensomhet og tap av livsutfoldelse.
- Depresjon med konkrete selvmordsplaner: Når man har konkrete selvmordsplaner er det viktig å stabilisere disse før man gir behandling for depresjon da bedring paradoksalt nok i seg selv øker risikoen for å realisere selvmordsplanene.
- Depresjon med psykose: Depresjonspsykose er ofte preget av urealistisk skyldfølelse, en opplevelse av å være skammelig og «skitten» og at man fortjener straff.
- Somatisk sykdom: Nedstemthet, lav energi, søvnvansker og appetittendringer kan også oppstå grunnet diverse somatiske sykdommer eller at man har mangler som f.eks jern, D-vitamin eller omega-3. Det kan derfor av og til være viktig å gå til fastlegen for en kontroll før man oppsøker terapeut dersom man mistenker somatiske årsaker.
Onlinepsykologene gir deg rask og effektiv hjelp når du trenger det. Psykologtimer på nett er like effektivt som vanlige psykologtimer og er helt trygt. Ingen henvisning nødvendig, lang erfaring og time på dagen. Vi tilbyr også webinarer.
Det finnes også psykiske lidelser som kan komme som årsak av en udiagnostisert og ubehandlet depresjon:
- Avhengighet:
(f.eks rus, alkohol, gambling, risikoatferd, spill, fet/salt/søt mat og drikke, underholdning, smarttelefon, sosiale medier osv) Ulike former for avhengigheter kan sees på som selvmedisinering, angstdemping eller uhensiktsmessige følelsesregulering. I stedet for å komme i kontakt med vonde følelser, uttrykke, dele og bearbeide dem velger mange heller å distrahere, distansere, dempe, undertrykke eller avkoble med stimulerende eller døvende aktiviteter eller substanser. - Spiseforstyrrelse eller overtrening: Slik som ved avhengigheter er spiseforstyrrelser og overtrening ulike former for uhensiktsmessig følelsesregulering. Man kan oppnå en følelse av kontroll og mestring eller at sultfølelsen døver den emosjonelle smerten. Når det gjelder overtrening kan man også kjenne på kontroll og mestring, distrahere seg, blåse ute energi men også dempe angsten og følelsene ved å slite seg selv ut. Alle disse strategiene kan ha ulik grad av strenghet og selvskading i seg og reflekterer et strengt selvdestruktivt system. Disse strategiene hindrer å bearbeide vonde følelser og opplevelser og en effektiv depresjonsbehandling.
Ikke minst kan depresjon være en sekundærdiagnose til konsekvensen av ubehandlede psykiske lidelser og vil bedres av seg selv når man behandler problemet direkte som f.eks med:
- diverse angstlidelser
- PTSD
- avhengighet
- ADHD
- personlighetsforstyrrelser
- spiseforstyrrelser
Det er derfor alltid viktig å ha en forståelse for hva som er hoveddiagnosen og hva som evt er en konsekvens av en ubehandlet hovedproblematikk slik at man kan få en mest mulig presis og adekvat behandling av ens depressive symptom. For det er ikke automatikk i hva som fører til hva.
Hvordan jobbes det med depresjon i terapi?
Som vi skal se nærmere på kan man i behandling av depresjon fokusere på ulike nivåer for å få hjelp:
- Følelser: Komme i kontakt med, sette ord på, uttrykke og dele følelser slik at bearbeidelsen gjør dem mindre angstvekkende og man ikke trenger de selvdestruktive forsvarene og uhensiktsmessige mestringsstrategiene mer.
- Relasjoner: Tidligere eller nåværende komplekse relasjoner kan være en årsak til at man utvikler depressive symptomer. Dette er særlig tilfellet når man har opplevd at omsorgsgiver og andre tilknytningspersoner utsetter en for potensielt traumatiserende hendelser i form av overgrep eller neglisjering. Da lærer vi oss uhensiktsmessige forsvar og mestringsstrategier som påvirker nye relasjoner da disse vil trigge ubevisste komplekse følelser og angst. Enkelt sagt kan man si at «det som ødelegges i relasjoner kan repareres i relasjoner» og ha et fokus på i terapien for å gjenopprette tiltro, tillit og trygghet med en annen person igjen.
- Tanker: Identifisere negative automatiske tanker om oss selv, andre og verden. Utforske hvor realistiske, sannsynlige, presise, rettferdige, konstruktive og hensiktsmessige tankene er. Utforske om det finne andre mer presise, realistiske og hensiktsmessige tanker, vurderinger og strategier.
- Selvfølelse/selvbilde: For mange er skam, selvbebreidelse, selvkritikk, selvdeevaluering, selvforakt eller selvstraff o.l være en hovedårsak til at man forblir deprimert. Ulike måter på å øke selvmedfølelse gjennom økt forståelse, aksept og tilgang til sorg og sinne kan være til hjelp i en slik prosess.
- Atferd: Identifisere uhensiktsmessige mestringsstrategier som opprettholder problemet som f.eks sosial unngåelse, isolasjon, passivitet, dårlig søvnhygiene og -rytme, usunne spisevaner eller lite fysisk aktivitet. Man vil så forsøke å slutte med dette og heller trene og øve seg på å oppsøke sosiale aktiviteter, få en mer sunn og aktiv livsstil og en stabil rytme i hverdagen.
- Nevrologi: Noen, særlig alvorlig deprimerte, mottar medikamentell behandling i form av anti-depressiva, stemningsstabiliserende medisiner eller elektrosjokk-terapi. Det er derimot viktig å vite at den sjeldent er en tilstrekkelig eller vedvarende løsning og kan også dempe effekten av psykoterapi.
Det er mulig å kombinere disse tilnærmingene, og forskning viser så langt at de anerkjente terapimetodene som nå skal presenteres har like god effekt i behandling av depresjon på gruppenivå. Hva som gjør at noen metoder fungerer for noen folk men ikke for andre er fortsatt ukjent, men vitner om at man ikke bør gi opp selv om ens forsøk ikke er vellykket.
Behandling av depresjon
I denne videoen snakker psykolog i Onlinepsykologene Bjørnar Block-Haara med Andrè Clausen om hvordan man behandler depresjon. Bjørnar har lang erfaring med å gi depresjonsbehandling på nett.
Kognitiv terapi i behandling av depresjon
I kognitiv terapi og behandling av depresjon er det som navnet på metoden tilsier sentralt å fokusere på det kognitive dvs våre tanker, oppfattelser, antagelser og strategier.
- Man identifiserer negative automatiske tanker som kan trigge vonde følelser, symptomer og uhensiktsmessige strategier. Dette kan være negative tanker om oss selv, andre eller verden. Vi kan tenke at andre er kritiske, farlige, uinteresserte og fiendtlige til oss. Vi kan tenke at vi ikke er interessante, elskbare, intelligente, attraktive eller til hjelp. Tvert imot kan vi bebreide, kritisere, deevaluere, latterliggjøre, straffe eller være strenge med oss selv.
- Man identifiserer uhensiktsmessige mestringsstrategier som er med å opprettholde problemet. Det som kjennetegner slike uhensiktsmessige strategier er at man unngår situasjoner/personer/deler av oss selv som ville gitt oss korrigerende positiv informasjon og erfaring. Disse strategiene er også ofte basert på urealistisk, usannsynlige og overdrevent negative antagelser og man har en tendens til å søke å bekrefte i stedet for å motbevise. Dette medfører at man overser alle erfaringene, argumentene, opplevelsene, følelsene, tankene og tilbakemeldingene som reflekterer at man ikke er så håpløs som man tenker eller at andre ikke er så kritisk som man frykter.
- Eksponering og eksperiment – I kognitiv terapi for depresjon legger man til rette for korrigerende erfaringer og innsikter ved å utforske gyldigheten og effekten til de negative tankene og ved å utforde de uhensiktsmessige strategiene. Dette kan gjøres gjennom psykoedukasjon, realitetsorientering, eksponering, sokratisk refleksjon og dialog, tankeeksperiment, hjemmelekser eller andre former for eksperiment.
Kognitiv terapi har god dokumentert effekt i behandling av depresjon, diverse angstlidelser, avhengighet, søvnvansker, spiseforstyrrelser, PTSD og noen personlighetsforstyrrelser.
En meta-analyse (Osenbach et al., 2013) og en oppsummering av forskningsfeltet (Berryhill et al., 2019) – der behandling med kognitiv atferdsterapi for depresjon er gitt via videokonsultasjon med psykolog – har vist en like god effekt som når man møtes fysisk på psykologens kontor.
På fagbloggen vår kan du lese mer om kognitiv terapi.
Metakognitiv terapi i behandling av depresjon
Imotsetning til i kognitiv terapi har metakognitiv terapi ikke fokuset på innholdet i de negative tankene og deres evt gyldighet. I metakognitiv terapi er fokuset heller på selve den negative tenkningen i seg selv dvs grublingen/rumineringen, bekymringen eller at man er så selvbevisst.
Man undersøker så om man har noen underliggende positive antagelser om hvorfor grubling, bekymring eller selvbevissthet er viktig. Som f.eks kan noen folk tenke:
- Antagelsen om bekymring som forberedelse: «Hvis jeg ikke bekymrer meg er jeg ikke forberedet»
- Antagelsen om grubling som problemløsning: «Hvis jeg ikke grubler over det som gikk galt kan jeg ikke lære av det eller fikse det»
- Antagelsen om selvbevissthet som sosial sikkerhetsstrategi: «Hvis jeg ikke passer på hva jeg gjør og sier og andres potensielle reaksjoner kan jeg risikere å bli mislikt, latterliggjort, avvist eller utestengt.»
- Antagelsen om unngåelse og isolasjon som sikkerhetsstrategi: «Hvis jeg bare unngår alt som kan skape ubehag vil jeg få det bedre»
- Antagelsen om kognitiv kontroll over tanker: «Jeg kan ikke styre tankene – de løper bare løpsk» eller «hvis jeg bare jobber hardt nok kan jeg kontrollere tankene mine»
I metakognitiv terapi som behandling av depresjon vil man undersøke om disse underliggende antagelsene (våre tanker om tankene = metakognisjon) er
- sanne og gyldige
- hensiktsmessige og til hjelp
- en strategi man ville anbefalt til en god venn
Videre så vil man ved ulike eksperiment teste ut konsekvensene og gyldigheten til disse tankestrategiene og antagelsene:
- hvis jeg først forsøker å gruble, bekymre, være selvbevisst eller unngå og isolere meg mest mulig – hvordan føler jeg meg da sammenlignet med hvis jeg ikke gjør det?
- hvis jeg setter av et gitt tidspunkt til grubling og bekymring hver dag hvor jeg kan for f.eks 15 min gjøre det så mye jeg vil og ikke gjør det før eller etter – hvordan blir det da?
- man kan lære seg frakoblet oppmerksomhet dvs at man som i mindfulness meditasjon sitter rolig og observerer tankene, følelsene og sanseinntrykkene komme og gå uten at man trenger å henge seg opp i innholdet. Det blir som å se at toget kommer til perrongen uten at man trigger å stige på og bli tatt med på turen.
- man har også ulike tankeeksperiment for å undersøke antagelser om kognitiv kontroll
I metakognitiv terapi kan det være viktig å lære forskjellen mellom
- konstruktiv problemløsning og selvforsterkende grubling
- konstruktiv forberedelse og selvforsterkende bekymring
- tilstedeværelse vs opphengt i vurdering av seg selv og andres potensielle vurderinger
Metakognitiv terapi har god dokumentert effekt på depresjon, angstlidelser og da særlig generalisert angstlidelse (GAD).
Forskning på online videobasert metakognitiv terapi viser lovende effekt for reduksjon av depressive symptomer (Fitt & Rees, 2012).
Du kan lese mer om metakognitiv terapi på fagbloggen vår.
Onlinepsykologene gir deg rask og effektiv hjelp når du trenger det. Psykologtimer på nett er like effektivt som vanlige psykologtimer og er helt trygt. Ingen henvisning nødvendig, lang erfaring og time på dagen. Vi tilbyr også webinarer.
Emosjonsfokusert terapi i behandling av depresjon
I motsetning til de mer kognitivt rettede terapimetodene er man i emosjonsfokusert terapi mer opptatt av følelsenes rolle i depresjon.
I emosjonsfokusert terapi går man ut ifra at underliggende primærfølelser som f.eks sinne, sorg/tristhet, glede eller stolthet blokkeres av andre sekundærfølelser eller selvbevarende strategier. Når vi ikke har tilgang til våre grunnfølelser kan vi derimot utvikle depresjon fordi
- et undertrykt sinne medfører at vi føyer, tilpasser og underkaster oss andres vilje og meninger og risikerer å tillate at andre tråkker over våre grenser, nedverdiger, utnytter
- et avstandsskapende sinne risikerer ensomhet, at man blir misforstått, at man stenger alle de vonde følelsene inne i oss selv, og/eller at man blir bitter
- et innovervendt sinne risikerer at vi blir skamfulle, selvbebreidende, selvkritiske, deevaluerende, strenge eller straffende ovenfor oss selv noe som medfører lav selvfølelse, selvtillit og dårlig selvbilde
- en undertrykt sorg medfører at vi ikke klarer å bearbeide og gi slipp på våre tap slik at vi i stedet blir bitre, angrende, sinte, håpløse, hjelpesløse, selvmedlidende og vi kan oppleve livet og hverdagen som meningsløs og miste motivasjon
- undertrykte positive følelser grunnet f.eks skam kan medføre vansker i sosiale settinger og å knytte nære relasjoner
- undertrykt sårbarhet kan medføre at vi har vansker med å være åpne og fortrolig og dermed vansker med å knytte nære intime relasjoner – noe som kan føre til ensomhet og lengsel
Følelser kan derimot både fungere som en grunnfølelse men også som et blokkerende forsvar og må undersøkes nærmere i hvert tilfelle for å finne ut av om hva det fungerer som:
«Er dette et sinne som ønsker å skape avstand for å beskytte sårbarhet – og du trenger heller omsorg – eller er det et sinne som ønsker å stå opp for deg og gjenopprette den uretten du ble begått?»
Fokuset er i en emosjonsfokusert terapi dermed å legge til rette for en trygg og tillitsfull relasjon slik at man våger og ønsker å legge fra seg de selvbevarende strategiene/blokkerende sekundærfølelsene og kan få tilgang til hovedfølelsen. Slik kan følelsene bearbeides og læres å brukes til sin opprinnelige konstruktive funksjon for å ivareta oss og våre relasjoner. Dette kan være viktig i behandling av depresjon.
I emosjonsfokusert terapi kan man si at følelser dekker til andre følelser:
- kan det være at sinne du kjenner dekker over en sårbarhet, sorg, glede, stolthet, skam eller skyld?
- kan det være at skammen du kjenner dekker over et sinne, glede, stolthet eller skyld?
- kan det være at de tilsynelatende positive følelsene du utviser dekker over et sinne, skam eller en sorg?
- kan det være at tristheten, fortvilelsen og hjelpesløsheten du kjenner dekker over et sinne?
Når vi kommer i kontakt med den underliggende hovedfølelsen og kan kjenne på den i kroppen, uttrykke den med ord, dele det med en person man har tillit til og tar imot og kjenner på vedkommendes respons kan vi sies å bearbeide følelser.
I emosjonsfokuserte terapier kan man ofte snakke om «affektfobier» der man på samme måte som ved en ekstern fobi får angst av en edderkopp fungerer våre følelser – grunnet dårlige erfaringer, konsekvenser eller manglende rollefigurer – som indre edderkopper:
- Angst for eget sinne? Vekker sinne angst som du så forsøker å håndtere på ulike uhensiktsmessige måter fordi du alltid fikk dårlig respons eller konsekvenser som barn? Det var ubehagelig å bevitne andres sinne og oppleve konsekvensene av det? Det var ikke lov å være sint eller alle var konfliktsky og unnvikende slik at du aldri fikk lært å være sint?
- Angst for nærhet og sårbarhet? Kjenner du på et ubehag ved å være åpen, fortrolig, intim og sårbar med en annen person selv om du har et stort savn eller behov for å bli sett og møtt med forståelse og omsorg og du har personer rundt deg som du har tillit til? Dette kan ha sammenheng med dårlige erfaringer som barn og dermed utviklet et behov for å skape avstand og beskytte seg. Dette kan derimot ha en dyr pris i form av ensomhet, mangel på opplevd forståelse og lengsel etter nærhet.
- Angst for og skam over glede, stolthet, utfoldelse eller kompliment? Noen kan ha vansker med positive følelser da man føler seg sårbar, vurdert, objektivisert eller at man har hatt dårlige erfaringer med å bli latterliggjort eller bare fikk betinget oppmerksomhet og kjærlighet. De positive følelsene og anerkjennelsene blir dermed noe ambivalent og skambetynget. For de som aldri fikk positive anerkjennelser kan kompliment i voksen alder føles som en «forsinket validering» og som trigger både sinne og sorg. I stedet for å gi rom for alle følelsene vil mange ofte bare blokkere helt.
I emosjonsfokuserte terapier sees følelser ofte i lys av relasjoner da følelser innebærer kommunikasjon og har ulike relasjonelle funksjoner:
- sinne hjelper oss med å sette sunne grenser og med selvhevdelse av egne behov, ønsker, verdier, ambisjoner og gir oss handlekraft, mot og viljestyrke til å realisere våre mål.
- sorg og tristhet kommuniserer til omgivelsene våre at vi har behov for å bli ivaretatt og møtte med forståelse og omsorg
- glede og stolthet kommuniserer at vi har det bra, føler oss trygge og er avslappet, ønsker å leke og ha det kjekt, at vi mestrer og har oppnådd våre mål
- avsky forteller oss at vi har behov for å skape avstand til det vi opplever «forgifter» eller har dårlig påvirkning på oss i form av tanker, følelser, verdier og oppfattelser
- frykt forteller oss hva som er farlig
- sunn skam forteller oss og omgivelsene når vi har brutt flokkens normer og risikerer avvisning og utestengelse
- skyld forteller oss og omgivelsene at vi angrer på at vi brøt flokkens normer og at vi ønsker å ta ansvar, reparere, forsones og å få tilgivelse.
Emosjonsfokuserte terapier har god effekt på depresjon, relasjonelle vansker, komplisert sorg, sosial angst, GAD, traumer, spiseforstyrrelser og visse personlighetsforstyrrelser.
Les mer om emosjonsfokusert terapi her.
ISTDP i behandling av depresjon
Intensiv dynamisk korttidsterapi (forkortes til ISTDP på engelsk) kan sies å være en emosjonsfokusert terapiform slik at det som er beskrevet ovenfor gjelder også i stor grad for ISTDP.
Viktige unike bidrag fra ISTDP og den psykodynamiske terapitradisjonens fokus på behandling av depresjon er
- ubevisste konfliktfulle følelser, behov og impulser
- disse indre motsetningene skaper så ubevisst angst (innenfor eller utenfor toleransevinduet)
- denne angten trigger/motiverer diverse former for selvdestruktive forsvar og mestringsstrategier
- disse som oftest automatiske og ubevisste forsvarsmekanismene regulerer angst på kort sikt men medfører når de blir for rigide og omfattende depressive symptom på lang sikt
I ISTDP fokuserer man derfor her og nå i relasjon til terapeuten eller andre nåværende relasjoner og ser paralleller til relasjoner i oppveksten. Man undersøker dermed klientens utfordringer ved å:
- Identifisere uhensiktsmessige forsvar og mestringsstrategier
- Identifisere forsvarenes pris og konsekvenser i form av symptom
- Invitere og utfordre til å ikke benytte seg av forsvarene
- Identifisere og regulere angsten som vekkes når forsvarene utfordres
- Mobilisere og identifisere ubevisste konfliktfulle følelser av sinne og kjærlighet/empati
- Kjenne følelsene fysisk i kroppen
- Utforske impulsene som følelsene har med seg i fantasien
- Bearbeide evt ubevisst skyldfølelse over å ha hatt aggressive impulser ovenfor noen man samtidig er glad i eller som ikke er i tråd med egen empatiske natur og verdier
Noen har derimot en begrenset angstkapasitet og dermed en mindre toleransevindu for konfliktfulle følelser og impulser før hjernen «drar i nødbremsen» på ulike måter slik at man i stedet f.eks får løs og lufitig mage, raper, blir kvalm, blir svimmel, får tinnitus, ser tåkete eller ikke klarer å tenke klart. For de som dette er tilfellet er det viktig å få hjelp med å bygge økt angstkapasitet og tillit til terapeuten og seg selv.
Når vi klarer å romme våre konfliktfulle følelser og kan bearbeide og sette oss selv fri fra vår ubevisste skyldfølelse som vi uvitende har straffet og fengslet oss selv for
- vil følelsene vekke mindre angst
- og dermed vil vi ikke trenge de selvdestruktive forsvarene
- og når vi ikke benytter oss av selvdestruktive forsvar vil vi heller ikke få symptomer
ISTDP har god dokumentert effekt på depresjon, diverse angstlidelser som sosial angst, GAD, tvang/OCD, traumer, psykosomatiske lidelser, traumer, og visse personlighetsforstyrrelser.
ISTDP har særlig god effekt sammenlignet med andre terapimetoder når det gjelder såkalt «terapiresistente» psykiske lidelser der klienten opplever mye motstand mot terapeuten, seg selv og den terapeutiske prosessen.
Grunnen til at ISTDP har god effekt med disse er
- at det er et mer direkte, intensivt og utfordrende fokus på å identifisere og utfordre selvdestruktive og overidentifiserte forsvar (syntone karakterforsvar)
- at man følger konstant med på om klienten er innenfor eller utenfor toleransevinduet slik at vedkommende ikke blir pushet hverken for mye eller lite og får hjelp til å regulere seg ned når man havner utenfor toleransevinduet
- at man får hjelp til å bygge kapasitet og utvide toleransevinduet sitt
- man har en aktiv «dialog» både med den bevisste men også ubevisste terapeutiske alliansen dvs den sunne delen av klienten som lider bak forsvarsmuren. Dette er nøkkelen til å få mobilisert indre drivkraft, vilje, mot og selvmedfølelse nok til å frigjøre seg selv fra de selvdestruktive forsvarene.
Les mer om ISTDP på fagbloggen vår.
Når bør jeg søke hjelp for depresjonen?
Dersom du kjenner deg igjen i det overnevnte og har opplevd vesentlige endringer på de nevnte punktene over en periode på to uker eller mer kan det indikere depresjon. Det er viktig å ta kontakt med en profesjonell behandler for å stoppe og reversere den negative trenden du er inni. En psykolog kan hjelpe deg med å sortere tanker og følelser, gi deg verktøy for å komme deg ut av den depressive dalen og få et mer optimistisk syn på livet igjen. Det er også viktig å ta tak i depresjonen for å hindre langtids sykmelding og utfordringer på andre områder, som parforhold, forhold til venner, jobben og ikke minst forhold til livet.
Vi i Onlinepsykologene har lang erfaring med å hjelpe mennesker med depresjonsplager, og det er enkelt å bestille time hos oss, og få hjelp gjennom online konsultasjoner, som er like effektivt som face-to-face konsultasjoner.
Dersom du har tanker om at du ikke ønsker å leve bør du kontakte fastlegen din. Dersom du har planer om å ta livet ditt må du kontakte legevakten eller ringe 113.
Onlinepsykologene gir deg rask og effektiv hjelp når du trenger det. Ingen henvisning nødvendig, lang erfaring og time på dagen. Helt trygt.
Onlinepsykologene gir deg rask og effektiv hjelp når du trenger det. Ingen henvisning nødvendig, lang erfaring og time på dagen. Helt trygt.
