Forsvarsmekanismer – Hvorfor isolerer jeg meg selv og unngår det som er viktig for meg? Hvorfor snakker jeg om alt annet enn det som er viktig for meg selv, kan ikke holde blikkontakt eller være intim? Hvorfor må jeg hele tiden underholde meg selv med mobil, nettaviser, serier eller spill? Alltid ta et glass rødvin på kvelden? Alltid være i aktivitet? Alltid være flink? Aldri stå opp for meg selv men bare føye, please og tilpasse? Alltid analysere, bekymre eller gruble?
Disse ulike mer eller mindre automatiske strategiene omtaler vi som forsvarsmekanismer og mestringsstrategier. Vi benytter alle ulike former for disse for å regulere angst og ivareta oss selv i møte med utfordringer. Det er normalt og tidvis nødvendig.
Samtidig er disse strategiene derimot ikke alltid hensiktsmessige over tid særlig når man blir lite fleksibel og det blir for rigid – dvs at man alltid distraherer seg, demper med alkohol eller isolerer seg. Strategiene er også ofte utviklet i barndommen og er dermed ikke så modne og hensiktsmessig i voksen alder.
Forsvarsmekanimser er med andre ord kortvarige løsninger som medfører langsiktige problemer.
Med denne artikkelen ønsker vi derfor å hjelpe deg med:
- Å skape økt bevissthet for hva forsvarsmekanismer er,
- Å gi oversikt over hvilke forsvar vi har
- Gi en forståelse for hvorfor vi bruker forsvarsmekanismer, og
- Gi tips til hvordan vi kan utfordre, utforske og erstatte dem
Husk – det er viktig å ha respekt og vennlighet mot deg selv når du forsøker å identifisere og forstå hvordan du begrenser deg selv. Det er en grunn til at du trengte å lære beskytte deg selv og det må vi alltid ha med i omtanke når vi forsøker å skape endring. Med riktig selvivaretagende intensjon kan dette bli noe lærerikt og til hjelp for deg i stedet for nok en kilde til moraliserende bebreidelse og selvkritikk.
FORSVAR OG UHENSIKTSMESSIGE STRATEGIER
Konseptet om forsvarsmekanismer har historisk sett et psykoanalytisk opphav. I psykoanalysen omhandlet forsvar ulike ubevisste mekanismer, ofte gitt gjennom oppdragelse og sosialisering, som vi bruker for å holde det samfunnets/familiens normer anser som forbudte følelser, impulser og fantasier på avstand fra bevisstheten.
Da nyere tradisjoner som atferdsterapi, kognitiv terapi eller humanistisk psykologi ønsket å skille seg fra eller ta avstand til psykoanalysen sluttet de å benytte seg av selve begrepet forsvarsmekanismer. Likevel så har de på ulike måter fortsatt å forholde seg til fenomenet om enn i ulike format og annen terminologi.
Som vi skal se nærmere på, moderne psykodynamisk korttidsterapi som f.eks ISTDP og AEDP forholder seg derimot fortsatt til konseptet om forsvarsmekanismer på lignende vis som i psykoanalysen men tilnærmer seg ikke dette med like mye analysering men forsøker å få direkte tilgang til det ubevisste slik at det kan bearbeides.
Derfor kan man si at et konsept om selvbegrensende atferd som opprettholder problemet er en fellesfaktor i alle terapiformer men som skiller seg i måten det settes i sammenheng med andre psykologiske faktorer og hvordan man imøtekommer det.
Sikkerhetsatferd – Opprettholdende faktorer
Innen kongitiv atferdsterapi kan man snakke om “sikkerhetsatferd” som anses som lærte uhensiktsmessige strategier som utilsiktet skaper eller opprettholder problemet. Et klassisk eksempel er unngåelse av angttriggere. Når man unngår det som trigger angsten får man aldri gjennom eksponering en ny korrigerende erfaring som motbeviser våre feilaktige oppfattelser. Vi får heller ikke tilvennet oss til og ufarliggjort det ubehagelige slik at det ikke blir like intenst lengre (habituering/desensitivisering).
Uhensiktsmessige strategier
Uhensiktsmessige mestringsstrategier er også beslektet med sikkerhetsstrategier og forsvarsmekanimser og er særlig et begrep som brukes om destruktiv og avhengighetsskapende atferd som rus, alkohol, sult, overspising, selvskading, overtrening, spillavhengighet o.l.
Selv om disse handlingene i seg selv har en sterk belønnende effekt (trigger dopamin-systemet lett) eller er aktiverende (adrenalin) har de også ofte en sekundær funksjon ved at de på ulike måter gir oss pause fra et indre ubehag, tankekjør eller livshendelse. Dette gjøres ved at de letter, lindrer, distraherer, demper, nummer, regulerer, overdøver eller overstyrer angsten. Dette fungerer veldig effektivt på kort sikt men er som vi skal se nærmere på ofte destruktivt i lengden. Disse kan også omtales som uhensiktsmessig emosjonsregulerings- og angstreguleringsstrategier når vi setter det i sammenheng med hva som er vanskelig.
Selvivaretagelse/Selvbeskyttelse
Innen emosjonsfokusert terapi, som er stammer fra den humanistiske tradisjonen, eller den moderne korttidspsykodynamiske terapien AEDP omtaler man folks ulike strategier for “selvivaretagelse” eller “selvbeskyttelse”. Dette fordi man ønsker å unngå en form for moralisering/anklage om at problemet er “selvforskylt” og en medførende stigmatisering som noen kan oppleve når det omtales som “forsvar”.
VIKTIGE FORSKJELLER – FORSVAR, SELVBESKYTTELSE, SIKKERHETSTRATEGI OG MESTRINGSTRATEGI
Det som ofte skiller konseptene om forsvarsmekanismer fra mestringsstrategier er at førstnevnte ofte er ubevisste, automatiske indre prosesser. Mestringsstrategier og sikkerhetsatferd er derimot i større grad lettere bevisst tilgjengelig og viljestyrt (frem til man blir avhengig) og omhandler ytre aktive handlinger eller diverse tankestrategier.
I tradisjoner som skiller mellom forsvar og selvbeskyttelse benytter man seg av ulik retorikk som ikke nødvendigvis trenger å være i konflikt men som inviterer til forskjellig tilnærminger.
Førstnevnte kan i større grad se på forsvar, til tross for at det var nødvendig å lære seg i barndommen for å overleve, som et selvdestruktivt fengsel som trengs å utfordres og befris fra. Man har med andre ord ikke respekt for fengselet og fangevokteren men fangen. Når man ved hjelp av bevisstgjøring, utfordring og press mot følelser kommer forbi forsvarene vil man kunne låse opp det ubevisste og bearbeide de undertrykte komplekse følelsene, impulsene, bildene og minnene. Les mer om hvordan dette gjøres i ISTDP. Dette er derimot mindre konfronterende når man har et begrenset toleransevindu.
Når man omtaler det som selvbeskyttelse ønsker man derimot eksplisitt å tilnærme seg beskyttelsen med respekt, forståele og anerkjennelse. Man kan til og med ha en takknemlighet for at man lærte seg ulike måter å overleve og komme seg gjennom barndommen på selv om det i dag er selvdestruktivt. Terapeuten tilnærmer seg da beskyttelsen med å skape trygghet, tiltro, forståelse og tilhørighet slik at klienten selv legger fra seg beskyttelsen når den ikke oppleves som nødvendig lengre.
Da vil vedkommende kunne få en korrigerende relasjonell erfaring på at man kan være sårbar og intim med en annen person og at det er godt, lettende, styrkende og helbredende. Man vil også i mindre grad moralisere og bebreide seg selv for sine uhensiktsmessige og selvdestruktive tendenser og tvert imot ha forståelse, aksept og omsorg for seg selv som igjen kan trigge sorg og sinne.
Forsvarsmekanismer og uheldige mestringsstrategier
Ønsker du en dypere forståelse av temaet? Se mer i denne samtalen mellom Bjørnar Haara i Onlinepsykologene og Andrè Clausen.
KONFLIKTTRIANGELET – HVORFOR HAR VI FORSVAR OG HVORDAN FUNGERER FORSVARSMEKANISMENE?
For å forstå hvorfor vi utvikler forsvarsmekanismer og hvordan de fungerer kan vi ta utgangspunkt i en enkel modell som ofte benyttes i moderne psykodynamisk korttidsterapi som kalles Konflikttriangelet eller Malans konflikttriangel.
Konflikttriangelet illustrert i bildet ovenfor med noen eksempler kan enkelt oppsummeres slik:
- Noe skjer i form av et minne, en tanke, en situasjon, en relasjon eller interaksjon
- Som trigger bevisste og ubevisste konfliktfulle følelser og impulser
- Som trigger bevisst og ubevisst angst (innenfor/utenfor toleransevinduet)
- Som igjen aktiverer bevisste og ubevisste forsvar
- Som medfører symptomer
Dette skjer ofte veldig raskt slik at man ikke klarer å observere alle stegene. Vi merker bare at vi er engstelige eller at vi får behov for å distrahere oss, trekke oss tilbake eller plutselig blir selvkritiske.
Forsvar trigges med andre ord av angst og angst skapes av indre konfliktfulle følelser, behov, ønsker, fantasier og impulser. Hvorfor følelser blir angstvekkende og vi utvikler ulike forsvar har derimot ofte sammenheng med uheldig læring og erfaring i barndommen.
Hvis vi f.eks opplever i oppveksten at ens eget sinne leder til vonde, skumle eller farlige situasjoner og reaksjoner fra omgivelsene lærer vi å knytte sinne med fare slik at selve følelsen blir angstvekkende. I stedet for å kjenne og uttrykke vårt sinne lærer vi at det er tryggere å undertrykke det, vende det innover, intellektualisere og bortrasjonalisere det, fornekte det, utagere det et annet sted og i stedet unngå, føye, please, tilpasse og underkaste oss. Det å potensielt såre, skremme eller skade noen vi samtidig er glade i kan også være en skyldbetynget grunn til at vi ikke våger å gi tilgang til vår egen styrke.
På ulike måter kan alle følelser bli angstvekkende og dermed motiverer ulike forsvar og strategier som vi skal se ofte kommer med en langsiktig pris i form av symptomer og psykisk lidelse.
Onlinepsykologene gir deg rask og effektiv hjelp når du trenger det. Psykologtimer på nett er like effektivt som vanlige psykologtimer og er helt trygt. Ingen henvisning nødvendig, lang erfaring og time på dagen. Vi tilbyr også webinarer.
FORSVARENES OG MESTRINGSTRATEGIENES LANGSIKTIGE PRIS
Våre strategier og forsvar kommer ofte i form av en «pris» eller konsekvens, og det er disse vi opplever og omtaler som symptomer, psykiatriske diagnoser og psykiske lidelser.
Så på kort sikt er forsvarene og strategiene effektive ved at de regulerer angst enten direkte eller indirekte. Men på lang sikt betaler vi dyrt i form av depresjon, ensomhet/mangel på nærhet, ulevd liv og urealiserte drømmer, fortvilelse, selvhat, lav energi og kroppslige symptomer.
Måten forsvar leder til symptomer kan skje på ulike måter:
- Å distansere seg fra åpenhet, fortrolighet, intimitet og nærhet til andre vil føre til ensomhet, savn og tristhet
- Å distansere seg fra seg selv ved å bagatellisere, neglisjere, undertrykke, intellektualisere, gruble og bortrasjonalisere vil føre til at vi mister tilgang til egne behov, følelser, motivasjon, energi og lyst.
- Å angripe, dømme, bebreide, deevaluere, kritisere, presse, ha høye forventninger/krav til seg selv vil kunne medføre lav selvfølelse, selvtillit og dårlig selvbilde.
- Å føye, please, bli passiv, tilpasse og underkaste seg andre vil også medføre selvforakt, tap av integritet, selvaktelse og egenverd og opplevelse av underdanighet/mindreverd.
- Å bekymre seg, ha katastrofetanker, scanne kroppen eller omgivelsene for feil eller farer kan forsterke og opprettholde angst og medføre til en selvforsterkende ond spiral.
- Å bruke rus, alkohol, mat, trening, aktivitet, jobb, underholdning o.l til å distrahere, døve, dempe eller overstyre kan gjøre oss avhengige, sliter oss ut eller gjør at vi ikke kan finne en ro og aksept i oss selv.
Da forsvar og mestringsstrategier effektivt regulerer angst og følelser vil det naturligvis for mange oppleves som skummelt og ubehagelig å skulle begynne på å endre disse.
Terapitradisjonene skiller seg også i hvordan de forholder seg til forsvar og symptom. De mer kognitivt rettede tradisjonene fokuserer på eksponering og å erstatte uhensiktsmessige med hensiktsmessige mestringsstrategier. Les mer om kognitiv terapi og metakognitiv terapi. De mer emosjonsfokuserte og tilknytningsbaserte terapiene som f.eks ISTDP og emosjonsfokusert terapi forsøker derimot å hjelpe klienten med å komme i kontakt med følelsene og minnene i kroppen slik at de kan bearbeides og forsvarene/de uhensiktsmessige beskyttelsesstrategiene blir overflødige. Traumeterapien EMDR forsøker også å få direkte tilgang til traumeminnene og ved å distrahere forsvarene og arbeidsminnet kan man svekke minnets intensitet.
Noen personer har også en begrenset kapasitet og trygghet i det å kjenne på angstvekkende komplekse følelser og impulser slik at man trenger å få hjelp til å utvide toleransevinduet sitt før enn er klar til å legge fra seg forsvarene. I en slik prosess kan det være nyttig å lære seg noen mer hensiktsmessige strategier (se lengre nede) som er mindre selvdestruktive.
ULIKE FORMER FOR FORSVAR OG STRATEGIER
Overordnet sett kan vi si at forsvar på ulike måter forsøker å regulere ned vår indre konflikt for å unngå angst og skyld og for å håndtere situasjonen her og nå best mulig ved å holde fortiden på avstand.
Hvis vi f.eks er sint på en person som vi samtidig er glad i kan denne indre konflikten skape et ubehag og trigge våre tidligere erfaringer. Dersom vi ikke klarer å romme og uttrykke de konfliktfulle følelsene på konstruktivt vis vil vi ofte undertrykke den ene for å gjøre det mindre konfliktfult. Undertrykking, distansering fra eller innovervending av sinnet eller at man motsatt skrur av empatien og blir “kalde” er noen muligheter for å redusere den indre kampen og spenningen. Det kan i situasjonen være til hjelp men som tidligere beskrevet komme med en langsiktig pris både for deg selv og dine nære relasjoner.
Vi kan skille mellom ulike kategorier forsvar som:
- Undertrykkende “modne” forsvar,
- Kroppslige undertrykkende forsvar (ubevisst angstkanalisering)
- Taktiske forsvar som unngår eller skaper distanse i relasjoner,
- Regressive “primitive” forsvar der vi på mange måter blir som barn igjen,
- Eksterne mestringsstrategier
“MODNE FORSVAR – UNDERTRYKKING, INTELLEKTUALISERING OG RASJONALISERING
De undertrykkende forsvarene er bl.a å intellektualisere, rasjonalisere, gruble, bekymre og å isolere vekk selve opplevelsen av følelsen. Disse omtales ofte som “modne” da det er disse som velfungerende voksne personer som oftest benytter seg av imøte med utfordringer og er til for å skape oversikt, forståelse og muliggjør problemløsning og håndtering. Selv om disse forsvarene er mer hensiktsmessige betyr det ikke at de kommer uten en pris. Når vi ikke er i kontakt med følelsene våre og dermed våre behov, verdier og ønsker kan vi fort forville oss i tankene. I tankene kan vi være svært negative, selvkritiske, selvstraffende, bebreidende eller bekymre oss for ulike katastrofescenario. Dette blir raskt selvforsterkende negative spiraler som også holder følelsene på avstand slik at det blir et slags dobbelt tap. Undertrykking av følelser kan fungere som ubevisst bensin for “tankemotoren” i hjernen som kjører på tomgang og sliter oss ut hvis vi ikke får opplevd følelsene bevisst i kroppen og uttrykket dem i en trygg og forståelsesfull relasjon.
Når man isolerer vekk følelsen vet vi at vi er sinte selv om vi ikke føler selve sinne på innsiden. Dvs vi kan kanskje føle oss anspente i muskulaturen, et trykk eller klump som blokkerer i bryst/mage, og fysiologiske angstsymptomer – som gjenspiller mobilisering av det autonome nervesystemets “fight, flee or freeze”-system. Vi kan også legge merke til atferdsendring i form av aktive engasjerte hender, tydeligere oppreist kroppsspråk, impulser og sterkere stemme. Samtidig undertrykkes selve følelsen av sinne som ofte beskrives som ulik intensitetsgrad av varme, bobling, styrke og energiske strømninger. Dette er trolig fordi følelser er nært knyttet til hverandre og opp mot minner og kroppen forsøker dermed å filtrere disse vekk for å fungere best mulig her og nå uten å måtte reaktivere en ubearbeidet fortid.
ANGST – KROPPSLIGE MEKANISMER FOR UNDERTRYKKELSE OG “NØDBREMSER”
Det finnes også mer kroppslige undertrykkelsesmekanismer som er utenfor bevisst kontroll og som man sjeldent oppdager selv:
- Glattmuskulær angstkanalisering – Dvs at mobiliseringen av kampmoduset (sympatisk nervesystem) eller et mer avslappet sosialt tilknytningssystem (vagusnerven) inhiberes av det parasympatiske nervesystemet. Dette aktiverer mage- og tarmsystemet i stedet for den frivillige muskelgruppen (tverrstripet muskulatur) som gjør oss klar til å mestre og håndtere utfordringer. Dette oppleves da som diverse mage- og tarmsymptom som smårap, luft i magen, dårlig mage, kvalme, løs mage og/eller migrene.
- Motorkonversjon – Dvs at kroppen gjør oss ekstra svak, tung, sliten, nummen, kald, tappet for energi eller tom i spesifikke deler for å undertrykke impulser og følelser.
- Kognitiv perseptuell forstyrrelse – En annen av kroppens undertrykkende “nødbremser” er når vi blir svimle/øre, har vansker med å holde fokus og tenke klart eller sammenhengende. Man kan ha en vakuum- eller bomullsfølelse. Man kan ha tankekaos eller tomhet. Man kan ha midlertidig tinnitus/øresus eller uklart syn. Man kan splitte komplekse følelser fra hverandre og projisere de over på andre. Man kan føle seg splittet/dissosiert. (Se mer under regressive forsvar).
TAKTISKE FORSVAR – NÅR VI DISTANSERER OSS FRA OSS SELV OG DEN ANDRE
De taktiske forsvarene er når vi svarer generelt, vagt, upersonlig i tredjeperson, ikke holder blikk-kontakt, ler og spøker vekk alvorlige tema, er passive, føyende, skifter tema, distraherer oss eller andre. De er der for å skape avstand til seg selv og andre for å regulere angst og ubehagelige følelser.
MESTRINGSSTRATEGIER – FYSISKE/EKSTERNE FORSVAR
Mestringsstrategier er når vi fysisk unngår, unnviker, isolerer, distraherer og regulerer oss selv hjemme, i sengen, med smarttelefonen, en tv-serie, drikker alkohol, tar smertestillende, trener, mediterer, gjør yoga, slapper av, går oss tur, snakker, tenker mye, planlegger, skifter fokus, eller gjør mer praktiske ting i stedet for å kjenne etter.
Det er med andre ord alle de bevisste eksterne strategiene vi benytter oss av for å regulere angst og håndtere utfordringer.
Onlinepsykologene gir deg rask og effektiv hjelp når du trenger det. Psykologtimer på nett er like effektivt som vanlige psykologtimer og er helt trygt. Ingen henvisning nødvendig, lang erfaring og time på dagen. Vi tilbyr også webinarer.
EGOSYNTONT – NÅR VI IKKE SER, MEN ER VÅRE EGNE FORSVARSMEKANISMER
Egosyntone/overidentifiserte forsvar – Ofte så klarer vi rett og slett ikke å se hva vi «gjør», hvordan vi bidrar med vårt eget i de vanskelige situasjonene eller det sårbare vi beskytter bak forsvarene fordi vi er er så overidentifiserte og tenker:
“Jeg har ALLTID vært slikt”, “Sånn er jeg bare”, “Det er umulig og håpløst å endre meg”.
Slik som det siste fisken i havet legger merke til er selve det altomfattende havet som den svømmer rundt i kan vi også være så oppslukte av det “vanlige”, “normale” og slik det “er” eller “alltid har vært”. Uten en distanse, lidelse eller et unntak fra regelen forblir vi uvitende. Dette kan vi fort mistolke som vår “identitet” eller “personlighet” og slik bare aksepterer som evolusjonens, oppdragelsens og sosialiseringens uforanderlige imprenting i vårt DNA eller nervesystem.
En slik tankegang, når vi har det vanskelig og vondt, medfører fort selvkritiske og dømmende tanker dersom vi internaliserer. Man kan også bli selvneglisjerende og selvbagatelliserende da vi ikke har kontakt med egne behov, følelser, ønsker og lyst. Slik går vi resignerte, hjelpesløse og selvbebreidende rundt i vår egen fysiske og psykiske smerte og tar ikke oss selv på alvor.
Selv-blindhet kan også slå utover i form av eksternalisering av årsak og skyld:
“Det er ditt/deres problem og skyld” eller “Verden/livet/samfunnet er urettferdig og uforanderlig“
Når man systematisk eksternaliserer og legger skylden på kroppen, samfunnet, tilfeldigheter eller “livet” kan det føre til ansvarsfraskrivelse. Videre kan det trigge motløshet, hjelpesløshet og håpløshet fordi man ikke ser noe rom eller håp for forandring. Slik kan man i stedet bli passive, foraktfulle, bitre, aggressive og isolerer seg, blir ensomme og gir opp.
Forsøk på eller oppfordring til endring kan også oppleves som angrep, moralisering eller kritikk når adferden utfordres – fordi det oppleves som at “JEG er feil” og må “fikses” og ikke HVA jeg gjør.
Når forsvar er egosyntone er det derfor viktig å se forskjellen på hva man GJØR versus hva man ER. Desto mer man klarer å forsterke en avstand mellom ER og GJØR jo større handlings- og refleksjonsrom oppstår og som kan sette igang håp og tro på at en endringsprosess er mulig.
HVORDAN SKILLE MELLOM HENSIKTSMESSIGE OG UHENSIKTSMESSIGE STRATEGIER?
Vi bruker alle bevisst eller ubevisst ulike strategier for å regulere vårt ubehag, uro, rastløshet, kjedsomhet, tristhet, irritasjon, savn, stress, angst osv.
Noen av disse strategiene er naturligvis mer hensiktsmessige enn andre og kan vurderes ut ifra hva slags langtidseffekter de har. Banalt sagt hva slags pris du betaler for kortsiktig varme ved å «tisse i buksen nå” vs hvor kald og våt du blir på lang sikt.
Det er viktig å fremheve at alle strategier kan være uhensiktsmessige eller ikke og det avgjøres av hvor:
- Rigide vs fleksible
- Ofte vs sjeldent
- Omfattende/generelle vs spesifikke unntak
- Intensitet
- Grad av ytre eller indre strategier
- Hvor direkte selvdestruktive de er
Her er en oppsummering av viktige uhensiktsmessige og hensiktsmessige mestringsstrategier:
MER UHENSIKTSMESSIGE STRATEGIER:
- Kronisk unngåelse og undertrykkelse
- Selvmedisinering (Rus, alkohol, fastfood, snacks o.l)
- Overtrening
- Overspising/fasting
- Selvdistrahering (F.eks hele tiden bruk av mobil, netflix og sosiale medier)
- Grubling
- Bekymring og katastrofetenkning
- Omfattende tilbaketrekning og isolasjon
MER HENSIKTSMESSIGE STRATEGIER:
- Snakke med noen man har/ønsker tiltro til
- Balansert fysisk trening og sunt kosthold
- Gå tur/være i naturen
- Meditasjon, yoga, avslappingsøvelser
- Kvalitetstid med seg selv/andre
- Skape forståelse for situasjonen/bruke konflikttriangelet
- Eksponering
Naturligvis kan disse hensiktsmessige strategiene også bli destruktive dersom de ikke er balanserte.
Det er også viktig å være klar over at vår “indre kritiker” fungerer som en ulv i fåreklær og kler på seg fine ideal, verdier og strategier og snur det om til noe selvdestruktivt. Slik begynner vi å dømme, bebreide, kritisere eller presse oss selv med diverse strenge imperativ om at vi MÅ være mer positive, takknemlige, sunne, flinke, vakre, interessante, sukesessfulle, selvrealiserte, mindfulle, aksepterende osv eller snur det til at vi MÅ slutte med å gruble/være negative/selvsentrerte/egoistiske/late. Les mer her for å lære å gjenkjenne din indre kritiker og hvordan du kan håndtere det bedre.
FORSVAR I TERAPI – Å UTFORSKE OG FRIGJØRE DET SOM LIGGER BAK
Hvordan utforske egne forsvarsmekanismer i terapi, alene eller i en trygg relasjon:
- Ha en god selvmedfølende intensjon og skap trygghet – ikke la dette være enda en måte å angripe deg selv på
- Identifiser hvilke forsvar du benytter deg av og ditt eget konflikttriangel (din indre dynamikk og konteksten det skjer i)
- Utforsk hva du legger merke til i kroppen din rett før eller samtidig som forsvaret er aktivert
- Kan du kjenne angst av ulikt slag eller følelser?
- Vær bevisst og respekter din angstkapasitet – Dersom du blir kvalm, svimmel, mister konsentrasjonen, har tankekaos, får midlertidig tinnitus, ser dårligere, dissosierer eller projiserer – Da er du utenfor toleransevinduet ditt.
- Reguler deg selv ned ved å ta et steg tilbake, skru ned tempoet, skap forståelse/oversikt og kjenn etter på pusten, kroppen og hvordan den møter stolen og gulvet.
- Hvis du derimot føler deg mer anspent, har tilgang til gode sukk og føler deg trygg kan du utforske følelsen rett under ubehaget, nervøsiteten, uroligheten, trykket, knuten, spenningen, klumpen, tomheten, den svake kvalmen, nummenheten.
- Hvis du da kommer i kontakt med en sorg, sinne eller god følelse – forsøk å gi rom til den i kroppen din og møt den med respekt og omsorg. Også hvis du kjenner mer kroppslige sensasjoner som varme, prikking, stråling, bobling, frysninger, dirringer, skjelvinger, kulde, ilinger, sommerfugler, letthet, god nervøsitet eller annet lignende – Ha tillit til kroppen din og gi rom til det og la det stige, bre seg og fylle deg.
- Dette kan gi deg tilgang til det ubevisste og en følelsesmessig kjernetilstand i form av bilder, minner, styrke, ro, fred, trygghet, berettigelse, håp, stolthet, mestringstro, takknemlighet, aksept, forståelse, sannhet, mening, tilhørighet, selvmedfølelse og ubetinget kjærlighet. Trenger du å bearbeide noe som kommer opp forsøk å gi rom til det i kroppen og bevisstheten din og dersom det ikke kommer i veien sett gjerne ord på dine opplevelser.
Det er viktig å være klar over at når vi blir bevisste egne uhensiktsmessige forsvar og mestringsstrategier og begynner å utforske hvordan det vil være å ikke benytte seg av dem vil man kunne på kort sikt kjenne at det blir angstvekkende. Dette fordi forsvarene tidligere regulerte angsten ned og holdt de vanskelige følelsene og minnene på avstand. Dette er derimot et godt tegn og vitner om at du er igang med din prosess.
Man vil også etter hvert få tilgang til sine konfliktfulle følelser og måtte i større grad forholde seg til eget sinne, tristhet, skyld og skam samtidig som det gjennom bearbeidelse vil muliggjør bedring.
Da er det viktig å vite at disse følelsene er våre indre medfødte ressurser og en kilde som gir tilgang til egne behov, verdier, lyster, ønsker, drømmer, ambisjoner, motivasjon, håp, tro, styrke, handlekraft, selvmedfølelse, sorg, varme, stolthet, mestringsglede, mot til selvhevdelse/grensesetting, aksept, forståelse og tillit som kan muliggjør fortrolighet og nærhet/intimitet. Så selv om det i begynnelsen er vanskelig å forholde seg til ens egne følelser vil man litt etter litt få tilgang til ens indre ressurser og kompass.
Det er derimot heller ikke uvanlig at forsvarene intensiveres jo nærmere det ubevisste når overflaten. Dette er med andre ord også et positivt men utfordrende tegn. På samme måte som når en fange er iferd med å bryte seg fri fra fengselet så vil vaktholde og forsvarsverket intensiveres som en motreaksjon.
Det er derfor viktig å fremheve at forsvar er der av en grunn og at det skaper angst og intensivering av forsvarene når vi utfordrer dem. Vi kan også komme i kontakt med ubearbeidete smerter, frykt, fortvilelse, tap, aggressive impulser og skyld som både er vondt men også frigjørende. Imotsetning til før kan en også gjøre det i en trygg relasjon i stedet for maktesløst alene.
Man må derfor være motivert, ha indre vilje og være trygg med seg selv på at forsvarene koster mer i lengden enn det kortsiktige ubehaget som den terapeutiske prosessen setter igang.
Det som da venter er et liv ikke uten men mindre styrt og dominert av angst og forsvar som vil si et liv der man lever mer “innenfra ut enn utenfra inn”.
Dette er noe vi i Onlinepsykologene kan hjelpe deg med.
