Eksistensielle vansker

Vi i Onlinepsykologene har tro på, til tross for at de eksistensielle temaene er uløselige, kan det likevel være viktig å reflektere over dem. Fordi det angår oss alle og kan bidra til at vi lever mer tilstedeværende verdibaserte liv.

Ved å dele sine tanker, bekymringer og følelser om de eksistensielle temaene med en person man har tiltro til

• kan man føle seg mindre alene,
• få hjelp med dødsangst og livsangst
• forstå seg selv bedre og føle seg forstått,
• utvikle seg som person,
• bli mer ansvarfull og etisk bevisst
• ta mer bevisste og verdibaserte livsvalg
• bli mer tilstedeværende i hverdagen og med de viktige relasjonene våre
• utvikle større aksept for livets utfordringer

For noen kan dette være en viktig prosess i å ta farvel med livet eller noen man er glad i.

Det kan også være til hjelp for å utvikle aksept eller å ta viktige avgjørelser i et stort veiskille i livet.

Som forklart er ikke alltid grubling og bekymring over døden eller meningsløsheten enn forståelig reaksjon på eksistensiell problematikk.

Det kan hende at det er triggende, opprettholdende og selvforsterkende del av en depresjon eller angstproblematikk som opprettholder den psykiske lidelsen.

I kognitiv terapi er det derfor viktig å identifisere om ens grubling over døden og tiltaksløshet grunnet livets meningsløshet egentlig/også er et uttrykk for depresjon?

Eller om man forsterker unødvendig egen angst med å hele tiden bekymre og forberede meg for min eller andres potensielle død?

I kognitiv terapi vil man anse mange av tankene relatert til eksistensielle tema som automatiske negative katastrofetanker som det er viktig å:

• Identitfisere,
• Utforske gyldigheten til,
• Utforske hvor realistisk og sannsynlig det er at det på kort sikt vil skje,
• Utforske hvor hensiktsmessige bekymringen og grublingen er,
• Identifisere uhensiktsmessige sikkerhetsstrategier man har utviklet
• Eksponere seg for angsten og angsttriggeren uten sikkerhetsstrategien (responsprevensjon)
• Utforske alternative og mer hensiktsmessige sikkerhetsstrategier.

Typiske uhensiktsmessige sikkerhetsstrategier er:

• Kroppslig overvåking av mulige symptom
• Research av diverse symptomer på nett
• Hyppig kontakt med legen
• Konstant grubling og bekymring over døden
• Unngåelse av potensielt farlige aktiviteter og settinger
• Selvmedisinering
• Overdreven «fear of missing out» og dermed desperat livsutfoldelse i form av festing, eventyr, reising og konstant aktivitet.

Les mer om kognitiv terapi.

Trenger du noen å snakke med?

Vi hjelper deg

Onlinepsykologene gir deg rask og effektiv hjelp når du trenger det.  Psykologtimer på nett er like effektivt som vanlige psykologtimer og er helt trygt. Ingen henvisning nødvendig, lang erfaring og time på dagen. Vi tilbyr også webinarer.

Se våre tjenester

Slik som i kognitiv terapi tenker man i metakognitiv terapi at bekymring og grubling over død og sykdom i seg selv er triggende, opprettholdende og selvforsterkende og kan være en medvirkende årsak til en depresjon eller angstproblematikk som opprettholder den psykiske lidelsen.

I metakognitiv terapi er det derfor viktig å identifisere om ens grubling over døden og tiltaksløshet grunnet livets meningsløshet egentlig/også er et uttrykk for depresjon?

Eller om man forsterker unødvendig egen angst med å hele tiden bekymre og forberede seg for sin eller andres potensielle død?

Det sentrale i metakognitiv terapi er ikke å utforske innholdet i hver enkelt tanke men

1. Hvor hensiktsmessige bekymringen og grublingen er i seg selv som strategi,
2. Om man har underliggende antagelser om hvorfor det er viktig,
3. Å utfordre disse antagelsene, og
4. Utforske de med atferdseksperiment og øvelser

Typiske underliggende positive antagelser som ligger bak bekymring og grubling er:

• «Bekymring er forberedelse» – Hvis jeg ikke er forberedt på min eller andres sykdom, ulykker eller død vil det bli enda verre. Hvis jeg ikke er forberedt på wors-case scenario vil jeg ikke kunne håndtere det når det evt oppstår.
• «Bekymring er kontroll» – Hvis jeg ikke har oversikt over det som potensielt er farlig har jeg ikke kontroll.
• «Konstant sjekking er forebyggende» – Hvis jeg ikke sjekker etter symptomer i kroppen eller googler det kan jeg oppdage det for sent
• «Grubling er problemløsning» – Hvis jeg ikke reflekterer over problemene vil jeg ikke kunne løse de.
• «Grubling er læring» – Hvis jeg ikke lærer av fortiden ved å tenke grundig over hva jeg evt gjorde feil i lignende situasjoner vil det skje igjen.

I diverse atferdseksperiment vil man derimot undersøke gyldigheten til disse antagelsene og sammenligne hvordan man har det når man får gruble og bekymres seg så mye som man vil versus å ikke gjøre det. En middelvei kan være å sette tilsides et tidspunkt for dagen hvor man kan gruble og bekymre og ellers av dagen få pause.

Les mer om metakognitiv terapi her.

Emosjonsfokusert terapi har sine røtter i den eksistensialistiske og humanistiske tradisjonen hvor man har verdsatt og respektert de eksistensielle vanskene som universelle og allmennmenneskelige.

I denne tilnærmingen forsøker man derfor å møtes med aksept og forståelse for at livets uløselige grunnproblem enten det er døden, meningsløsheten, isolasjon og ensomhet eller frihet, livsangst og ansvar.

Dette kan være til hjelp når man bærer på ubearbeidete følelser av:

• Skam for at man ikke mestrer eller frykter og unngår livet
• Skyld og anger ovenfor seg selv eller andre for det man har gjort eller ikke gjort
• Frustrasjon og sinne over at livet ikke ble som man ønsket grunnet diverse hinder
• Sorg over tap

I emosjonsfokusert terapi er det sentrale at man i den trygge relasjonen til terapeuten får tilgang til grunnfølelsene sine og kan møte seg selv med forståelse, aksept og omsorg – med andre ord selvmedfølelse.

Psykodynamisk terapi er også en form for emosjonsfokusert terapi og vil være enig i viktigheten av å komme i kontakt med grunnfølelser og bearbeide tidligere vonde opplevelser knyttet til dem.

Ubearbeidet sorg grunnet tap av et familiemedlem, venn eller en viktig posisjon eller ting kan på sikt medføre angst rundt eksistensielle tema.

I psykodynamisk terapi har man derimot også en antagelse om at det som skjer bevisst ofte kan være en distraksjon fra de ubevisste konfliktfulle følelsene.

Sett fra det perspektivet kan grubling og bekymring over død og sykdom forstås som:

• Kortsiktig regulering av angst ved at man distraherer seg selv fra kroppen, følelser og minner (det ubevisste), og/eller
• Selvstraff og ubevisst skyld der man har en opplevelse av at man «fortjener straff» eller «ikke fortjener noe godt». Frykten for hva som skjer etter livet kan reflektere en slik ubevisst skyldfølelse.

Opplevelse av meningsløshet, mangel på motivasjon, fortvilelse, maktesløshet, håpløshet, isolasjon og passivitet kan forstås som prisen man betaler når man undertrykker frustrasjon og sinne. Dette er mer forståelig når man tenker over hvor handlekraftig og sterk man kan føle seg når man klarer å romme egne mer aggressive følelser og hvordan dette gir selvtillit, tiltro til seg selv, håp og mestringsfølelse.

Les mer om den psykodynamiske terapiformen ISTDP.