Relasjonelle vansker

Typiske relasjonelle utfordringer kan være:

• vansker med nærhet og intimitet
• ensomhet
• avhengighet/lite selvstendighet
• likgyldighet/for mye uavhengighet
• det å binde seg/forplikte seg
• det å gi slipp (sorg)
• frykt for deevaluering, avvisning eller latterliggjøring
• vansker med å dele egne behov og sårbarhet
• vansker med tillit og opplevelse av fiendtlighet
• dårlig kommunikasjon og mye konflikt
• dominans og destruktivt aggresjon
• føyelse, unnvikelse og underkastelse
• selvhevdelse
• grensesetting

Vår tilknytningsstil utvikles i tidlig alder basert på hvordan våre omsorgsgivere møtte oss og blir et grunnskjema som i stor grad styrer hvordan vi forventer å bli møtt og behandlet av andre personer senere i livet.

Dette sitter dypt i oss selv om vi i voksen alder rasjonelt sett kan se at det ikke er realistisk eller sannsynlig at andre vil være like kritiske, uinteresserte, latterliggjørende, neglisjerende, fraværende, farlige, invaderende, engstelige osv. Denne angsten og negative forventningen blir raskt trigget i nye nære relasjoner – noe som kan skape forvirring, usikkerhet, frustrasjon, skam, skyld, hjelpesløshet, fortvilelse og flykt.

Våre behov kan også være motstridende både på innsiden men også i selve relasjonen. Der den ene kan kjenne på behov for nærhet kan den andre ha behov for uavhengighet. Dette kan der og da oppleves som avvisende eller invaderende og skape en konflikt dersom vi ikke forstår at behovene kan ha en meningsfull sammenheng med hvordan ens foreldre møtte oss i barndommen. Slik kan vi lettere forstå, akseptere og imøtekomme hverandres behov og ta det mindre personlig.

Motstridende indre behov, følelser og impulser ovenfor en nær relasjon kan også i seg selv være angstvekkende og kilde til skyldfølelse som kan trigge ulike forsvar og reaksjoner som er destruktive for relasjonen. Det er da viktig å få hjelp til å romme, uttrykke og evt bearbeide disse følelsene slik at de kan frigjøres fra fortidens relasjoner og man blir mer tilgjengelig for de man ønsker å ha nær seg her og nå i voksen alder.

7 tips til hvordan håndtere relasjonelle utfordringer

Vi i Onlinepsykologene har erfaring med å hjelpe klienter med sine relasjonelle utfordringer og basert på det kan vi oppsummere noen tips til hvordan du kan håndtere dine relasjonelle problemer:

• Ved å se problemene i sammenheng med din egen oppvekst kan du forstå bedre hvorfor du har de relasjonelle utfordringene du har
• Gjennom forståelse for deg selv kan du i større grad få aksept og omsorg for deg selv som kan motvirke selvbebreidelse, skam og fordømmelse
• Forsøk å identifisere uheldige relasjonelle mestringsstrategier – Er jeg den som føyer, tilpasser og underkaster meg andre? Er jeg den som blir emosjonelt avkoblet, upersonlig og distansert? Er jeg den som dominerer og overstyrer? Er jeg den som hele tiden søker bekreftelse og som pleaser?
• Utforske andre strategier og tilnærminger – Hvordan er det å sette grenser og hevde egne behov og meninger? Hvordan er det å være åpen og fortrolig om egen sårbarhet?
• Vær tålmodig og gi deg tid og rom til å øve og prøve og feile i en trygg relasjon med å være åpen, ærlig, sårbar og tydelig på egne behov
• Utforsk gjerne det å sette deg inn i den andres perspektiv hvis du synes det er vanskelig å lese andres intensjoner og lett blir mistenksom og kjenner på mistillit
• Utforsk og prøv ut å sette ord på og kommunisere dine egne behov, følelser og perspektiv

Folk tar ofte kontakt med psykologer grunnet relasjonelle vansker som konflikter, samlivsbrudd og ensomhet.

Mange tar også kontakt grunnet ikke-identifiserte utfordringer. Det vil si at man opplever at det er vanskelig i en nær relasjon, men vet ikke hvorfor.

Trenger du noen å snakke med?

Vi hjelper deg

Onlinepsykologene gir deg rask og effektiv hjelp når du trenger det.  Psykologtimer på nett er like effektivt som vanlige psykologtimer og er helt trygt. Ingen henvisning nødvendig, lang erfaring og time på dagen. Vi tilbyr også webinarer.

Se våre tjenester

I kognitiv terapi er man opptatt av hvordan ens vurdering av situasjonen vil påvirke hvordan vi opplever den.

Et enkelt eksempel er hvordan måten vi tilskriver forklaring og årsak, hvis vi plutselig får høy puls, avgjør vår reaksjon. Hvis vi vurderer at pulsen stiger fordi vi akkurat gikk opp en bratt bakke vil de fleste trolig ikke bli like engstelige sammenlignet med når vi glemmer konteksten og i stedet fokuserer på muligheten for en hjertefeil.

Relasjonelle vansker er naturligvis mer komplekse enn eksempelet over men inneholder likevel store fortolkningsrom.

Sentrale faktorer i hvordan våre vurderinger påvirker opplevelsen er bl.a:

• Hvordan vi vurderer konteksten
• Hvilke forventninger vi har
• Hvordan vi vurderer risiko og alvor
• Hvordan vi vurderer sannsynlighet og realisme
• Vår mestringstro
• Vår opplevde støtte og tilhørighet
• Vår evne til å søke motbevis (falsifisering) vs bekreftelse (verifisering)
• Vår sensitivitet til å henge oss opp i negative signaler i kroppen, relasjoner eller omgivelsene
• I hvor stor grad vi generaliserer tidligere erfaringer til nye

Sammen med en kognitivt rettet psykolog og sokratisk dialog vil man derfor få hjelp til å undersøke grunnlaget for våre vurderinger og forventninger og sammenhengen med våre reaksjoner. Er det realistisk, sannsynlig og uansett egentlig så farlig hvis skrekkscenarioet skjer? Hva er det av dine erfaring så langt i livet som tilsier at det ikke vil skje eller du kan få det til og mestre det?

Dette kombinert med oppsøkende og utprøvende holdning og atferd i form av lekser, eksponering og atferdseksperiment gir korrigerende erfaringer som motbeviser det vi frykter og blir tvert imot kilde til mestringsglede, stolthet og mestringstro for fremtiden.

Les mer om kognitiv terapi.

I metakognitiv terapi ser man i større grad på våre generelle handle- og tenkestrategier enn selve det spesifikke innholdet. Dvs at man ikke nødvendigvis undersøker gyldigheten og realismen i selve bekymringstanken «han vil forlate meg» eller det man grubler over, slik som i kognitiv terapi, men at man undersøker hvor hensiktsmessig det er å gruble og bekymre seg i seg selv.

Man anser med andre ord grubling og bekymring i seg selv som det som skaper og opprettholder relasjonelle utfordringer og som kan være med på å forverre forholdet og samlivet man er i.

Når man skal undersøke hvor hensiktsmessig en slik tankestrategi er forsøker man å identifisere underliggende positive antagelser om hvorfor det er nyttig å viktig å gruble, analysere eller bekymre seg.

En vanlig antakelse mange har er at hvis jeg ikke bekymrer meg så er jeg ikke forberedet på mulige scenarioer og viss jeg ikke tenker på katastrofescenario så vil jeg ikke være forberedt i de verst tenkelige situasjonene. Denne antagelsen kan både undersøkes rent logisk, basert på erfaringer eller atferdseksperiment der man på ulikt vis kan teste ut om hvordan det oppleves og om det påvirker utfallet når vi bekymrer oss så mye som vi vil eller lite.

En annen grunnleggende antagelse bak bekymring er at man ikke har kontroll over tankene eller motsatt at man må få kontroll. Det er umulig å ikke tenke på noe – da tenker vi bare paradoksalt nok mer på det. Ulike former for frakoblet oppmerksomhet, som er beslektet med mindfulness, kan derimot læres slik at man lærer å akseptere at bekymringer kommer og går av seg selv. Etter hvert oppstår det et handlingsrom der man ikke trenger å hoppe på hvert eneste tog som stopper ved perrongen men kan la det passere uten deg som passasjer.

Lignende er det med grubling, nostalgi, distansert analysering eller anger enten det er i form av negative tanker om seg selv, selvbebreidelse eller bitterhet over hva man burde har gjort. Hvor hensiktsmessig er dette og hvordan blir det når vi skrur opp intensiteten eller volumet versus når vi skrur det ned? Jo mer vi får erfare det gjennom diverse atferdseksperiment desto større sjanse er det for at vi slutter å benytte oss av disse strategiene.

Les mer om metakognitiv terapi.

I emosjonsfokuserte terapiformer tar man utgangspunkt i tilknytningsteori og behovet for å skape tillit og trygghet i en relasjon slik at man kan få en korrigende relasjonell erfaring. En slik erfaring kan både motbevise antagelser man bærer på at man for eksempel ikke er elskverdig, men også gi rom til ubearbeidede følelser som fort kommer i veien i nåværende relasjoner.

Dette er en tilnærming i tråd med den humanistiske tradisjonen der man har tiltro til at de fleste mennesker gjennom evolusjonen er utstyrt med en evne til å inngå i nære relasjoner.

Derfor er ikke fokuset på å gi løsninger men å hjelpe vedkommende til å få tilgang til ens indre ressurser som av et tidligere behov for selvbeskyttelse nå er blokkert.

Ved å skape trygghet og tillit vil klienten derimot våge å legge fra seg de selvdestruktive beskyttelsesmekanismene som:

• Hjelpesløshet, maktesløshet og fortvilelse
• Motløshet, håpløshet og resignasjon
• Defensivt sinne
• Innovervendt sinne/indre kritiker
• Skam
• Selvbebreidelse og skyld
• Nedstemthet

Når disse selvdestruktive mekanismene møtes med omsorg, forståelse, anerkjennelse og validering vil det skape en trygghet til å legge de fra seg og man får tilgang til en selvmedfølende sorg og et selvivaretagende og styrkende sinne.

En slik styrke kan muliggjøre grensesetting, selvhevdelse, vilje, mot, mestringstro og handlekraft og være en nyttig kilde til stolthet, håp, mestringsglede og å føle seg kompetent. Den nye erfaringen i den terapeutiske relasjonen vil også kunne gjøre det tryggere å være sårbar og fortrolig i andre relasjoner.

Les mer om emosjonsfokusert terapi.

Psykodynamisk korttidsterapi som ISTDP har i likhet med andre emosjonsfokuserte terapier et fokus på å få tilgang til de ubevisste tilknytnings- selvhevdelsesressursene som grunnet forsvarsmekanismer og vansker i oppveksten ikke blir tilgjengelige i våre nære relasjoner.

Når man sliter med relasjonene sine og søker hjelp fra en psykolog som jobber ut ifra metoden ISTDP vil man få hjelp til:

• Å regulere ned angst
• Identifisere forsvarsmekanismer og uhensiktsmessige strategier som skaper og opprettholder de relasjonelle problemene
• Få hjelp til å skape trygghet, tillit, kapasitet, selvmedfølelse og forståelse nok til å utfordre/utforske forsvarene
• Komme i kontakt med og gi rom til komplekse følelser i kroppen her og nå
• Bearbeide følelsene og minnene enten det er snakk om relasjonen her og nå eller tidligere tilknytningsrelasjoner

En måte å forstå prosessen i ISTDP på er at en får hjelp til å romme sine konfliktfulle følelser i bevisstheten på høyerer og høyere intensitetsnivå. Man får hjelp til å mobilisere sitt kampsystem, som kroppen engster seg for å aktivere og i stedet overstyrer med diverse former for flykt eller å fryse til, sammen med tilknytningssystemet. Det vil si motstridende følelser av sinne og empati/nærhet. Da konfliktfulle følelser og impulser er angstvekkende kan det å kjenne på sinne særlig i nære relasjoner være utfordrende. Så når vi får hjelp til å utforske vår indre styrke på godt og vondt blir vi tryggere på å tillate den i vår hverdag og kriser. Slik vil vi ikke lenger trenge de selvdestruktive forsvarene.

Les mer om ISTDP.