Migrene – få et psykologisk perspektiv og behandling

Migrene-hodepine er noen av de mest smertefulle symptomene man kan ha. Ikke minst, da flere begynner å unngå potensielle triggere, kan det i perioder medføre en svært begrenset livsførsel. I verste fall forblir man i senga i et mørkt rom over lengre perioder og ser livet passere der ute.

Dette kan gå ut over funksjonsnivået i arbeid, i hjemmet og i relasjoner og være svært alvorlig for den generelle livskvaliteten.

Det er ikke uvanlig å være bekymret for at tilstanden skyldes en alvorlig underliggende årsak. Derfor kan det å få en grundig legeundersøkelse være trygghetsskapende. Da kan man f.eks få avklart om man har en livstruende tilstand eller ikke. Det å bli informert om årsakene til migrene og mulighetene for behandling kan også være beroligende i seg selv.

Som denne artikkelen ønsker å presentere finnes det også psykologiske årsaker til migrenesymptom, ikke bare biologiske, som man kan få hjelp med i samtaleterapi.

Som vi skal se nærmere på kan migrene være et tegn på at man er utenfor toleransevinduet sitt og at man er i behov for å regulere ubevisst angst ned og bygge økt kapasitet og utvide toleransevinduet. Dette kan man gjøre ved å komme i kontakt med ubevisste konfliktfulle følelser som trigges i utfordrende relasjoner for så å bearbeide dem.

Migrene er en type hodepine. Man kan skille mellom vanlig enkel og midlertidig hodepine, kronisk hodepine og migrene. Enkel og kronisk hodepine er forårsaket av muskulære spenninger grunnet stress og omtales som spenningshodepine.

Symptomene på migrene kan variere veldig fra person til person men det som kjennetegner migrene er at

• man har en kronisk hodepine som pulserer på den ene siden av hodet
• man kan få kvalme og brekninger eller kvalme og oppkast under anfallene
• man kan kjenne et stramt bånd rundt hode
• man kan få spesifikt øyemigrene som er når man har en stikkende skarp følelse i eller bak øyet
• smertene er ofte sterke og kan for noen være så utholdelige at funksjonsnivået blir betraktelig lavere og man blir deprimerte og får selvmordsfantasier
• man kan få migrene med aura som er når synsfeltet forstyrres av lysende og av og til blinkende flekker
• man kan slite med konsentrasjonen og bli utmattet
• man kan bli lys- og lydsensitiv og får et sterkt behov for å kutte stimuli ut og sove.
• man kan begynne å unnvike triggere
• kan vare mellom 4-72 timer
• vanlige smertestillende medisiner har ikke nødvendigvis samme effekt som mot spenningshodepine

Av ukjente grunner er det hos kvinner økt risiko for å utvikle migrenesymptomer sammenlignet med menn.

Når man har kronisk migrene og migrenesymptomene varer opp til 72 timer eller lengre bør man oppsøke lege for å få medisinsk hjelp og lære seg forebyggende behandling.

Denne artikkelen om psykologiske årsaker til migrene gjelder i større grad for deg som oppdager at migrenesymptomene er situasjonsavhengige i form av stress, følelser, relasjonelle utfordringer og livsutfordringer. Likevel er stress en viktig faktor uavhengig av årsakene.

For noen kan medisinsk behandling og unngåelse av potensielle triggere være til god hjelp. For andre ikke. Dette kan vitne om at legevitenskapen ikke har kommet langt nok eller at det går an å skille mellom biologiske og psykologiske årsaker til migrene. Da de psykologiske årsakene til migrene ikke er så kjent vil denne artikkelen fokusere på og presentere disse.

Likevel, mange kan kjenne igjen at stress-triggere er en sentral utløsende faktor for migrene.

Stress kombinert med uregelmessighet i eller redusert nivå av stress-forebyggende tiltak som søvn, mat og drikke kan være svært uheldig. En stabil og regelmessig livsstil kan derfor være viktig.

Mange opplever også at de har spesifikke triggere i form av ulike mat- og drikkevarer som de da begynner å unngå. Effekten av slik egenbehandling/unngåelse er derimot uvisst.

Regelmessig moderat fysisk aktivitet, gode søvnrutiner og stabil døgnrytme og et sunt kosthold kan derfor fungere som en viktig forebyggende behandling. Som vi skal se nærmere på vil det for mange likevel trolig ikke være tilstrekkelig for å forebygge migrene.

I den psykodynamiske korttids psykoterapien ISTDP anser man derimot noen former for migrene som et tydelig tegn på at man er utenfor sitt toleransevindu.

Her omtales migrene som et tilfelle av «glattmuskulær angstkanalisering». Dvs at den ubevisste angsten kanaliseres i denne muskelgruppen i stedet for at man opplever angsten bevisst.

Andre slike medisinsk uforklarlige symptom på at man er utenfor sitt toleransevindu er:

• dårlig mage (f.eks magesmerter, løs mage/diaré, mye luft/rap)
• kvalme,
• svimmelhet,
• plutselig tinnitus,
• plutselig vansker med å se eller tenke klart,
• opplever ofte at andre er farlige eller vil deg vondt,
• eller at du plutselig ikke føler deg tilstede i kroppen din.

Dette er mekanismer kroppen har lært seg for å undertrykke konfliktfulle angstvekkende, ofte «forbudte», følelser. Man kan se på det som én av kroppens mange nødbremser for å unngå overveldende følelser. Eller man kan forstå det som en kapasitetsmangel dvs. at man har et begrenset toleransevindu som må utvides.

Trenger du noen å snakke med?

Vi hjelper deg

Onlinepsykologene gir deg rask og effektiv hjelp når du trenger det.  Psykologtimer på nett er like effektivt som vanlige psykologtimer og er helt trygt. Ingen henvisning nødvendig, lang erfaring og time på dagen. Vi tilbyr også webinarer.

Se våre tjenester

Konfliktfulle følelser vil enkelt si at man er sint på en person som man også er glad i. For noen er til og med et mildt sinne «forbudt» og angstvekkende. Men i flere livssituasjoner som når man utsettes for fysisk eller psykisk vold eller at ens integritet trues på andre måter kan det trigge et ekstremt sinne og hat som medfører forbudte voldelige impulser.

Den ubevisste skylden, over at man bærer på slike følelser og impulser, er også viktig. Det er derfor sentralt i psykodynamisk terapi:

1. Å få tilgang til denne ubevisste skylden
2. Samtidig som man bevarer seg selv
   (ikke straffer, kritiserer og skammer seg selv)
3. Dette muliggjør en bearbeidelse av de skylden og man kan få lyst og mot til å ta ansvar, gjøre godt igjen og reparere den ødelagte relasjonen.
4. Videre så kan skylden også avkreftes og du kan få erfare at du aldri i virkeligheten var skyldig, men at du har bært på vonde men menneskelige fantasier og følelser.
5. Dette gir mulighet for å få lov til å være et helt menneske igjen og kan sette enn fri fra det selvpåførte fengselet og selvstraffen.

De fleste av oss tolererer derimot ikke slike konfliktfulle følelser og impulser, særlig ikke ovenfor noen man også er glad i. Det er som kroppen samtidig angriper og beskytter samme person og lammes av den indre konflikten. Derfor utvikler vi ulike bevisste eller ubevisste strategier/forsvarsmekanismer for å håndtere dem.

Vi benytter oss av flere forsvarsmekansimer. Kanskje de mest vanlige strategiene er:

• Intellektualisering og rasjonalisering: Man skaper en distanse fra opplevelsen, oversikt og slik kontroll ved å bruke hodet sitt.
• Innovervendt sinne: For å håndtere sinnet ovenfor den man er glad i, og for å beskytte dem, vender man det innover i form av selvforakt og skam. Det er som om vi straffer oss selv for de ubevisste følelsene og impulsene. Vi velger heller å ofre oss selv i stedet for relasjonen/den andre. Flere studier har vist at personer med ulike former for hodepine har særlig vansker med å tolerere sitt eget sinne og vender det ofte i stedet «innover» mot seg selv. Hodepinen blir tilnærmet en ubevisst straff man påfører seg selv fordi man var sint på noen man også er glad i.
• Eksternalisering: man kan skylde på utenforliggende årsaker enn ikke har kontroll over som andre folk, kroppen, mat eller institutisjoner/samfunnet. Dette i stedet for indre psykologiske årsaker.
• Eksterne distraksjoner: Man ser på en tv-serie, trener, trøstespiser, drikker et glass vin, spiller et spill osv.
• Undertrykking: Kroppen/hjernen har lært seg ulike måter den kan holde følelsene nede og minnene på avstand. Migrene er et tegn på det.
• Relasjonell distansering: Da relasjoner trigger disse følelsene unngår man folk, eller er «avkoblet» og distansert i møtet med dem. Man kan f.eks være vag, generell og snakke i tredjeperson med ord som «man», «enn» og «folk». Man kan også ha lite blikkontakt og være lite personlig når man snakker med andre.

Men de fleste forsvarsmekanismer kommer med en «pris» når man benytter seg av dem for ofte. Prisen er å bli distansert fra seg selv og andre. Dvs mister vitalitet og blir ensom. Man får også en vond, ubehagelig kropp med lite energi og motivasjon. På sikt risikerer man depresjon.

Denne «nødbremsen» mot overveldende og angsttriggende konfliktfulle følelser blir som oftest tillært i barndommen. Tillært for å håndtere vanskelige relasjoner – som oftest til mor, far eller andre omsorgsgivere.

Man lærer gjennom foreldrenes reaksjoner at ulike følelser er forbudte, lite konstruktive, skammelige og potensielt farlige. Man lærer også gjennom egen vonde skyldfølelse at disse følelsene bør unngås eller fortjenes straff for.

Når man skal få hjelp med migrene-symptom i terapi vil det være viktig å få hjelp til å bygge kapasitet for konfliktfulle følelser og øke evnen til selvmedfølelse. Slik kan toleransevinduet utvides. Dette kombineres med at man også får hjelp til å regulere angst og følelser når man er utenfor toleransevinduet sitt.

Dette gjøres ved å tilpasse intensitetsnivået til hver enkelt klient til øyeblikket her og nå. «Hvor mye følelser kan vi få tilgang til nå før du får migrenesymptom?» For så å regulere dersom det blir for mye.

Slik som ved fysisk trening vil det rette intensitetsnivået og rette økningen over tid medføre at kapasiteten og toleransevinduet økes. Dette er viktig å ha kunnskap om slik at man ikke kastes rett inn i et «maraton» av et terapiforløp. Når man egentlig har mer enn nok med 100 meter i sakte tempo.

Etter hvert vil man oppleve at hjernen ikke trenger denne migrene-nødbremsen lengre. Da er man mer klar for å føle de konfliktfulle følelsene og impulsene bevisst slik at de kan bearbeides.

Ønsker du å lære mer og bli kjent med ditt eget toleransevindu? Da kan du lese videre her.

Er du usikker på om psykologsamtaler over nett er noe for deg? Les videre her om hvordan og for hvem online terapi kan være til hjelp for. Kanskje har du flere spørsmål angående online terapi? Book gjerne en time med en av våre dyktige psykologer, og vi vil gjøre det vi kan for å hjelpe deg!