Norse Feedback – Hvordan sikre kvalitetsterapi på nett

Norse Feedback - Les hvordan man kan optimalisere terapi med psykolog ved å bruke et dynamisk klientfeedback-spørreskjema.

Norse Feedback - Hvordan sikre kvalitetsterapi på nett 8

Vi i Onlinepsykologene er stolte av å kunne informere at vi har innledet et samarbeid med Norse Feedback for å legge til rette for våre klienter kan oppleve og få kvalitetsterapi på nett. Dvs at fra uke 5 i 2021 av vil alle psykologene i Onlinepsykologene ha fått opplæring i og begynne å benytte seg Norse Feedback med sine nye klienter og få fortløpende veiledning på hvordan dette kan brukes til å hjelpe folk enda bedre.

Norse Feedback er et norskutviklet digitalt spørreskjema som er til for at klienten kan oppgi i forkant av samtalen om hvordan enn har det og opplever samarbeidet med psykologen.

Omfattende forskning viser at man ved å fylle ut et slikt spørreskjema på egenhånd kan skape en lavere terskel for å være åpen om hvordan man faktisk har det og opplever terapien enn å si det direkte. Dette fordi de fleste av oss ønsker å være hyggelige, respektable eller likandes imøte med andre.

Men for psykologen er det gull verdt å få et faktisk bilde på klientens tilstand og om man egentlig opplever at det er feil fokus, mål eller tilnærming i terapien slik at man kan finne ut av det og få terapien på riktig spor igjen.

Forskningen er tydelig på at det bidrar til bedre samarbeid og utfall av terapi. For at du skal forstå mer om hvordan klientfeedback kan optimalisere terapi har vi derfor skrevet denne artikkelen. Slik kan du også bli bedre kjent med våre nye samarbeidspartnere, Norse Feedback.

Onlinepsykologenes intensjon og visjon – Kvalitetsterapi på nett

Vi i Onlinepsykologene setter sikkerhet, faglighet og kvalitet høyt på terapi høyest av alt.
 
Selv om omfattende forskning viser at online psykologhjelp via videokonferanse er like effektivt som tradisjonell terapi på kontor er vi i Onlinepsykologene alltid interessert i å identifisere nye måter å styrke dette på og å optimalisere terapi med psykologer på nett.
 
Vårt samarbeid med og bruk av Norse Feedback er et naturlig og viktig ledd i dette og en del av et større kvalitetsløft som innebærer:
  • Optimalisering av samarbeidet med klientene – Bruk av et vitenskapelig utviklet klientfeedback-system legger grunnlag for mer fornøyde klienter, bedre utbytte og for at psykologen fortløpende i dialog med klienten kan tilpasse behandlingen best mulig.
  • Grunnlag for kvalitetsveiledning – Vi i Onlinepsykologene tilbyr regelmessig internveiledning og kollegial støtte til våre psykologer og bruken av Norse Feedback vil sammen med videoopptak gi et godt grunnlag for å utvikle og opprettholde høy kvalitet på fagmiljøet.
Fra før av har vi høye krav og kriterier for rekruttering av norske autoriserte psykologer i form av utmerket faglig og klinisk kompetanse og personlige egnete egenskaper. Vi har i forlengelse av dette også gode opplæringsrutiner og sikkerhets- og kvalitetsprosedyrer som skal sikre og støtte god forsvarlig praksis.

Norse Feedback – Norskutviklet dynamisk spørreskjema

Oversikt – Hvordan fungerer det?

Norse Feedback er et norskutviklet heldigitalt og dynamisk klientfeedbacksystem der man regelmessig i forkant av hver samtale får tilsendt en link til et separat kryptert system der man logger seg på med BankID for å ivareta ens data- og personvern. Her får man, som vi skal gå mer i dybden på, spørsmål om ens

  • Psykiske tilstand (diverse symptomer),
  • Ressurser,
  • Opprettholdende faktorer,
  • Funksjonsnivå, og
  • Hvordan man opplever samarbeidet, prosessen og tilnærming

Slik kan psykologen få innblikk i og oversikt over klientens utvikling over tid og ha et mer presist grunnlag for fortløpende dialog, tilpasning og optimalisering.

Norse Feedback er dermed et samtale- og samarbeidsverktøy – ikke et diagnostisk verktøy – selv om det kan være et fint utgangspunkt for å identifisere kjerneområder for videre utredning.

Det unike med Norse Feedback sitt system er at den både fokuserer på den terapeutiske alliansen og symptomutvikling og for ikke å overøse klienten med for mye spørsmål benytter seg av dynamiske algoritmer. Dette innebærer at spørreskjemaet tilpasser seg hva som er relevant for hver enkelt klient og slutter å spørre i dybden på tilsynelatende irrelevante tema.

Dvs at dersom man ikke har spisevansker eller rusproblemer vil man fra andre måling av ikke får mer enn ett kontrollspørsmål og de mer utdypende spørsmålene lukkes til de evt blir relevante igjen. Det betyr at det alltid forblir en form for «triggerspørsmål» igjen innen hver dimensjon som alltid stilles slik at man i tilfeller med forverring eller ny problematikk kan fange det opp.

Når det tilpasses klienten fortløpende vil spørsmålene bli færre etter hvert og man vil bruke mindre tid enn ved første måling der alle 90 spørsmål stilles. Slik går gjennomsnittstiden fra mellom 8 til 15 min for førstemåling ned til 5 til 10 min for påfølgende målinger.

Hvordan ser resultatene ut og brukes de?

Norse Feedback - Hvordan sikre kvalitetsterapi på nett 9

Svarene og brukerdataen til klienten oppbevares sikkert med krypteringsteknologi i henhold til Norsk lovgivning og GDPR og det er bare psykologen som får tilgang til klientene sine sin data utenom når vedkommende får veiledning – men da kan resultatene anonymiseres. Psykologen benytter seg også av BankID-innlogging for å få tilgang til sine klienters svar.

Svarene visualiseres automatisk for psykologen til oversiktlige grafer der man enkelt kan få et inntrykk av hva som er de viktigste fokusområdene i forkant av samtalen og følge den evt utviklingen som har skjedd siden forrige samtale og generelt over tid.

Hvordan psykologene bruker denne informasjonen er derimot individuelt. Der noen kan velge å vise grafene ved å dele skjerm med klienten og så benytte seg av det som direkte utgangspunkt for oppfølgende spørsmål og for å sette dagens agenda kan andre psykologer i større grad ha det i bakhodet og følge klientens egne spontane eller planlagte agenda.

Ved sistnevnte tilfelle kan det å ha et generelt overblikk ha sin verdi da man av nysgjerrighet kan følge opp med å spørre hvorfor vedkommende ikke tar opp selv det som er rapportert i forkant da det kan indikere at terskelen er så høy da det innebærer et sårbart eller skambelagt tema.

Uansett hvordan psykologen anvender informasjonen i selve samtalen er det verdifullt å kunne ha et mer objektivt mål som kan gi en indikasjon på samarbeidet er til hjelp eller ikke og om evt endringer bør igangsettes.

Domener og dimensjoner som måles i Norse Feedback

Nå som du har et overordnet inntrykk av og forståelse for hvordan Norse Feedback fungerer vil vi nå gå mer i dybden på de 8 domenene og underliggende dimensjonene som spørsmålene forsøker å måle og fange opp.

Domene 1 og 2 – Allianse og behandlingsbehov

Norse Feedback - Hvordan sikre kvalitetsterapi på nett 10

Underskalaen, Allianse, måler kvaliteten på den terapeutiske alliansen mellom pasient og behandler. Den terapeutiske alliansen har gjennom uttallige studier vist seg å være relatert til gode behandlingsutfall da den omhandler selve samarbeidsgrunnlaget. Allianseskalaen i Norse er i tråd med litteraturen inndelt i tre ulike hovedkomponenter:

  • Mål – Opplever klienten enighet om målet for terapien og fokuset i samtalene ut ifra hvordan vedkommende forstår sine utfordringer, behov og ønsker?
  • Oppgave – Opplever klienten enighet om tilnærmingen (teknikker, metode og fremgangsmåte) i og mellom samtalene og at disse er i tråd med målet?
  • Emosjonelt bånd – Opplever klienten at psykologen forstår, møter og aksepterer ens utfordringer og seg som person?

Spørsmål om behandlingsbehov er til for at pasienten kan kommunisere preferanser for terapien som, ved noen tilfeller, kan føles vanskelig å uttrykke direkte til behandler. Dette omhandler spørsmål om:

  • Teknikker – Jeg kunne trenge at behandleren min brukte mindre/mer teknikker og øvelser.
  • Humor – Jeg kunne trenge at behandleren min var mer formell/mer personlig.
  • Følelser – Jeg kunne trenge at behandleren min jobbet mindre/mer med følelsene mine.
  • Tanker – Jeg kunne trenge at behandleren min jobbet mindre/mer med tankene mine.
  • Relasjon – Jeg kunne trenge at behandleren fokuserte mindre/mer på forholdet mellom oss.

Spørsmål om allianse og behandlingsbehov stilles fra kartlegging nummer 2 og er noe psykologen vet kan føles sårbart å snakke direkte om da folk som oftest liker å fremstå hyggelige og respektfulle og kan dermed oppleve det som ubehagelig å skulle gi tydelige tilbakemeldinger på ønske om endring. Samtidig kan dette være en flott mulighet til å øve seg i en trygg setting på grensesetting og selvhevdelse.

Domene 3 – Ressurser

Norse Feedback - Hvordan sikre kvalitetsterapi på nett 11

Denne dimensjonen skal fremme pasienten sine eksterne og interne ressurser. Dette handler om sosiale/relasjonelle og materielle element, og opplevelse av egen motivasjon for terapeutisk arbeid.

Å fokusere på å styrke eller erkjenne pasienten sine ressurser, kan vere viktige fokusområder for å legge til rette for videre psykoterapeutisk arbeid.

  • Endringskapasitet – Denne dimensjonen måler om pasienten på nåværende tidspunkt er klar for å gjennomføre meningsfulle forandringer i livet sitt.
  • Sosial trygghet – Denne dimensjonen måler pasientens følelse av at det er trygt å dele sine behov med andre, kommunisere hvordan de virkelig har det og stole på at de får støtte når de trenger det.
  • Tilfriskningsmiljø – Denne dimensjonen er en bred kartlegging av kvaliteten på det ytre miljøet (f.eks bolig,økonomi), aspekt som fasiliterer bedring fra psykiske helseproblem.

Domene 4 – Symptomuttrykk

Denne dimensjonen handler om ulike psykologiske fenomen som kan ha både kortere og lengre varighet. Man får informasjon om hvordan disse fenomenene påvirker pasientens emosjonelle og fysiske opplevelse. Elementer fra denne dimensjonen er ofte lett tilgjengelig hos pasienten og er ofte en del av deres problemforståelse og -opplevelse.

  • Nedfor – Denne dimensjonen måler en følelse av tristhet eller nedstemhet, sammen med tapet av positivitet som ofte følger en depresjon. Selv om det er sannsynlig at mange med unipolar depresjon vil skåre høyt på denne skalaen, vil også mange andre former for psykologiske problem være assosiert med nedstemthet og tristhet. Derfor bør behandleren følge opp denne skalaen for å avgjøre årsaken til en forhøyet skåre på trist/nedfor-dimensjonen.
  • Somatisk angst – Denne dimensjonen kartlegger angst manifestert som fysisk og kroppslig ubehag.
  • Traumereaksjon – Denne dimensjonen kartlegger påtrengende tanker og vaktsomhet som ofte indikerer en sterk traumerelatert reaksjon. Skalaen er ikkeen fullstendig kartlegging av post-traumatiskstresslidelse, men det er sannsynlig at pasienter som skårer høyt på denne dimensjonen kan slite med ikke-bearbeidede traumer. Denne dimensjonen er relevant både for enkelt- og multiple traumeepisoder.
  • Spisevansker – Denne dimensjonen kartlegger kognisjoner og atferd som ofte er assosiert med problematisk spiseatferd. Denne dimensjonen skiller imidlertid ikke mellom mønster av overspisning/kompensatoriske tiltak («binge eating») og restriktivespisemønster. Dimensjonen fanger heller opp et mønster av overopptatthet rundt vekt, kontroll over matinntak og tid brukt til å styre egen spising.
  • Rusvansker – Denne dimensjonen måler pasientens opplevelse av egne rusvansker. Pasienter som ikke er bekymret for sine rusvaner vil ikke skåre høyt på denne dimensjonen. Videre vil pasienter som skårer over terskel på denne dimensjonen automatisk få spørsmål fra rusmestringsdimensjonen.
  • Rusmestring – Denne dimensjonen måler pasientens opplevelse av framgang i evnen til å mestre egne rusvansker

Domene 5 – Opprettholdende faktorer

Norse Feedback - Hvordan sikre kvalitetsterapi på nett 12

Denne dimensjonen vil gi informasjon om underliggende vanskeområder som kan medvirke til å opprettholde den emosjonelle smerten og/eller vansker i pasientens livssituasjon. Det kan være viktig å fokusere på denne informasjonen idet psykoterapeutiske arbeidet.

  • Situasjonsunnvikelse – Denne dimensjonen fokuserer spesifikt på fysisk unngåelse av steder eller hendelser på grunn av frykt. Pasienter kan ha forhøyet skåre på denne dimensjonen ved flere ulike fobier, panikklidelse, traumatiske opplevelser, samt realistisk fryktfor vold eller overgrep. Derfor er det viktig at behandleren følger opp denne dimensjonen forå avgjøre årsaken til unngåelsesatferden.
  • Sosial unnvikelse – Denne dimensjonen måler unngåelsesatferd spesifikt knyttet til sosiale situasjoner med andre mennesker.
  • Indre unnvikelse – Denne dimensjonen måler pasientens forsøk på å unngå å kjenne egne emosjoner. Pasienter som skårer høyt på denne dimensjonen kan frykte enkelte emosjoner, unngå å snakke om disse emosjonene,eller bruke distraksjonsteknikker for ikke å tenke tanker som kan vekke en emosjonell respons.
  • Selvkritikk – Denne dimensjonen kartlegger pasientens følelse av selvverdi og skam.
  • Håpløshet – Denne dimensjonen kartlegger demoralisering og en følelse av å gi opp. Pasienter som skårer høyt på denne dimensjonen vil kunne ha en følelse av å være fanget eller ute av stand til å gjøre forandringer i livene sine. Noe forskning indikerer at å skape håper viktig i tidlige faser av behandling hos pasienter som kjenner på håpløshet. Videre viser forskning at samtidig håpløshet og selvmordstanker kan indikere en høyere sannsynlighet for selvmordsforsøk.
  • Bekymring – Denne dimensjonen måler kognitive bekymringer, inkludert manglende evne til å stoppe påtrengende bekymringstanker og utmattelse knyttet til overdreven bekymring.
  • Irritabilitet – Denne dimensjonen måler sinne og frustrasjon som pasienter tilskriver interpersonlige relasjoner.
  • Kontroll – Denne dimensjonen måler perfeksjonisme og evnen til å la andre ha kontroll

Domene 6 – Konsekvens for livssituasjon

Denne dimensjonen handler om hvordan pasienten opplever at sin lidelse og/eller situasjon påvirker hans/hennes funksjon. Pasientens tilbakemeldinger på denne dimensjonen kan være farget av bekymring og frykt, men også opplevd realisme. Høye skårer indikerer en opplevelse av at pasientens smerte har uheldig innvirkning på deres livssituasjonen. Lave skårer indikerer lav bekymring for funksjonsfall.

  • Fungering – Denne dimensjonen kartlegger pasientens opplevelse av overordnet fungering, relatert til deres ansvarsoppgaver i livet og frykt for ikke å fungere tilstrekkelig.
  • Kognitive utfordringer – Denne dimensjonen måler bekymringer relatert til forandringer i hukommelse og oppmerksomhet.

Domene 7 – Suicidalitet

Disse utsagnene kartlegger selvmordstanker og – planer. Behandler oppfordres på det sterkeste til å gjennomgå responsen på hvert utsagn sammen med pasienten for å utvikle en felles forståelse av disse vanskene. Mens den totale skåren kan reflektere en overordnet selvmordsrisiko, er hvert utsagn utviklet for å måle viktige aspekt ved kartlegging og vurdering av aktuell selvmordsrisiko. Skårene bør vurderes i sammenheng med øvrige symtom som pasienten har, som for eksempel impulsivitet, rusvansker og håpløshet. Denne dimensjonen skal ikke erstatte rutinemessig vurdering av selvmordsrisiko.

Domene 8 – Enkeltutsagn og medikamentinformasjon

Norse Feedback - Hvordan sikre kvalitetsterapi på nett 13

  • Fysisk helse – Dette leddet kartlegger pasienters opplevelse av hvor godt de ivaretar egen helse. «Jeg tar vare på den fysiske helsen min».
  • Søvn – Dette leddet kartlegger pasienters opplevelse av deres nåværende søvnfungering. «Jeg sover veldig dårlig for tiden».
  • Seksuell helse – Dette leddet kartlegger om en pasient har seksuelle vansker og/eller vansker knyttet til sexlivet akkurat nå.«Seksualitet og/eller seksualliv er vanskelig for meg».
  • Impulsivitet – Dette leddet kartlegger om pasienten opplever egen impulsivitet som problematisk. «Jeg er impulsiv på en måte som er uheldig formeg».
  • NORSE – Dette leddet kartlegger pasientens opplevelse av hvor nyttig de finner Norse-kartleggingen for hans/hennes behandling. «Tilbakemeldingssystemet (Norse) er nyttig for meg i behandlingen».
  • Effekt av medisin – «Jeg kjenner at medisinen min hjelper meg med mine psykiske vansker».
  • Plager fra medisin – «Jeg har bekymringer for ting knyttet til medisinen jeg tar som jeg bør diskutere med noen».
 

Hvorfor og hvordan kan klientfeedback forbedre terapi?

Norse Feedback - Hvordan sikre kvalitetsterapi på nett 14

Nå som vi har gått i dybden på et spesifikt klientfeedback-verktøy, Norse Feedback, kan det være interessant og lærerikt å bli mer bevisst på og lære om fordelene og utfordringene med å bruke slike spørreskjema.

Et forsøk på å finne psykologens «røntgen og blodprøve»

Psykologiens utfordring sammenlignet med medisinen er at man ikke kan observere like mye av utfordringene objektivt men er avhengig av å få klientens subjektive opplevelser av vanskene.

Omfattende forskning, statistiske modeller og analyser over flere tiår har derimot ledet til pålitelige/reliable standardiserte spørreskjema som gjør det mulig å sammenligne folks subjektive opplevelser med seg selv over tid og med hverandre.

Basert på dette har man identifisert hva folk flest (normalbefolkningen) opplever som normale, håndterlige og forventede utfordringer og har slik definert en form for terskel der man omtaler noe normal og noe som klinisk relevant. Klinisk relevant vil si om utfordringen man sliter med er av en slik intensitet og belastning som går utover ens velvære og/eller funksjonsnivå slik at man bør oppsøke profesjonell hjelp.

Da psykiske vansker er mer snakk om en gradsforskjell enn kvalitativ forskjell som går fra naturlige menneskelige, eksistensielle og hverdagslige utfordringer som vi alle har opp til psykiatriske symptomer og diagnoser er terskelen for å være «syk» eller «frisk naturligvis vilkårlig. Dvs at terskelen for å omtale noe som en «diagnose» er mer av pragmatisk, økonomisk og kulturell art enn at det sier noe om selve utfordringen i seg selv. Dette fordi vi i motsetning til innen somatisk sykdom ikke har objektive kriterier man kan finne «der ute» for mentale, emosjonelle og relasjonelle utfordringer.

Derfor er diagnoser og spørreskjema mer et praktisk forsøk på å definere hva slags grad av utfordringer som vi mennesker anser som «levelig nok» til at vi ønsker hjelp eller ikke. Interessant nok har norsk Folkehelseinstitutt basert på dette funnet ut at mellom hver fjerde og femte nordmann vil årlig kvalifisere til en psykiatrisk lidelse.

Spørsmålet om hva dette sier om metodene og definisjonene, det moderne samfunnet eller hvor utfordrende det er å være et menneske i seg selv er derimot åpent.

En stor utfordring med en slik tilnærming er naturligvis at vi alle basert på personlighet, tidligere erfaringer, verdier, ideal, familiekultur, samfunn og kulturforskjeller har forskjellige «standarder» og forventninger for hvor mye man «må tåle og finne seg i». Slik at det som er utfordrende for meg ikke en gang trenger å oppfattes som unormalt for deg.

Likevel er det å sammenligne seg selv med gjennomsnittet det beste utgangspunktet vi har men det handler mer om pragmatikk enn sannhet. Dvs det er mer et spørsmål om hva som er til nytte enn om hva som er den «egentlige» virkeligheten.

Kilde til normalisering og identifisere grad av alvor

Når man lager gjennomsnitt på gruppenivå kan vi som sagt få et bilde på hva som er normalt som man kan benytte til å sammenligne med enkeltpersonen i forkant av terapi – «Trenger jeg dette?» – og i etterkant – «Hjalp dette meg?» (er jeg tilbake til normalen).

Spørreskjema kan derfor ansees å være «psykologens blodprøve» – man kan få et kontinuerlig mål på hvordan klienten har det og ved hjelp av allerede gjennomført forskning og statistikk kan man si noe om hvordan enkeltpersonen har det sammenlignet med normalpopulasjonen dvs «folk flest» i Norge.

Det å vite hvordan enkeltpersonens utfordringer er sammenlignet med normalpopulasjonen er svært viktig i seg selv da det kan være en viktig kilde til normalisering av psykiske og relasjonelle utfordringer da det er ganske utbredt. Når man får sine utfordringer normalisert kan man føle på mindre skam, ensomhet og selvbebreidelse og tvert imot få en kilde til lettelse, håp, tilhørighet, aksept og forståelse.

Det er likevel alltid en hårfin grense mellom å normalisere og bagatellisere. Så selv om man kan få tilbakemelding på at det man opplever ikke er unormalt betyr det ikke at man ikke skal ta det på alvor og undersøke og finne ut av det.

På den andre siden kan det å svare høyt på spørsmålene være en effektiv måte å identifisere alvorlighetsgraden og evt omfattende eller akutte behov som tilsier at man bør henvises til legevakten, akuttpsykiatri eller behandling innen Spesialisthelsetjenesten.

Forbedrer og optimaliserer den terapeutiske alliansen og terapien

Kanskje det viktigste med klientfeedback er at psykologen slipper å være usikker på om klienten faktisk

  • Opplever bedring og ikke tvert imot stagnering/forverring
  • Føler seg sett, møtt, forstått og akseptert
  • Føler at målet for terapien er klart og riktig
  • Opplever at fokuset og tilnærmingen er i tråd med målet og gir mening
  • Kjenner på behov for endring

Forskning viser at dette kan forebygge frafall fra terapien, forverring/stagnering og alliansebrudd og på den andre siden bedre samarbeidet og dermed utfallet og utbyttet av terapien.

Aktiverer klientens ressurser

Det å besvare et spørreskjema i forkant av hver samtale bidrar også til at klienten ideelt sett får økt:

  • Bevisstgjørelse for egne utfordringer og ressurser
  • Trening i å sette ord på, uttrykke og dele det som er vanskelig
  • Vennlig oppmerksomhet ovenfor seg selv (i motsetning til å være fordømmende og kritisk)
  • Eierskap og dedikasjon til prosessen
  • Ansvar i samarbeidet

Og ikke minst blir man forberedt og settes i det riktige moduset i forkant av samtalen og kan få noen idèer på hva man ønsker å ta opp dersom man ikke har tenkt over det.

Naturligvis, for de som synes det er vanskelig å identifisere og sette en agenda selv eller at terskelen er for høy til å være åpen kan det å ha besvart i forkant hjelpe psykologen til å assistere deg til å finne en inngang inn i det som du har indikert er ønskelig men vanskelig.

Senke terskelen for selvavsløring

Som innledende nevnt vil et spørreskjema kunne senke terskelen for å være åpen og oppriktig med ens psykolog sammenlignet med når man sees i selve samtalen.

Selvavsløring av noe man bærer skam eller selvbebreidelse for har ofte en terapeutisk verdi i seg selv da det kan føre til korrigerende relasjonelle erfaringer med terapeuten når man blir møtt med forståelse, anerkjennelse, respekt, omsorg og aksept. Dette er for mange en lettende og frigjørende kontrast til den kritikken, bagatelliseringen, mangelen på interesse, forsømmelsen, avvisningen, skammen, latterliggjørelsen, fordømmelsen, deevalueringen og aggresjonen som man potensielt har mottatt før.

Hva slags utfordringer kan bruk av spørreskjema medføre?

Som med alle verktøy kan også bruk av spørreskjema potensielt medføre utfordringer som man bør ha bevissthet rundt.

For mye eller for lite bruk av verktøy

To typiske fallgruver er at man på den ene siden blir for fokusert på selve spørreskjemaet og grafene slik at man aldri kommer helt i gang og inn i selve utfordringene men forblir i et trygt intellektualiserende og distansert modus.

På den andre siden kan psykologen risikere å bruke det for lite slik at klienten blir demotivert av å bruke så mye tid og krefter for tilsynelatende ingen grunn eller føle seg utrygg da man ikke vet hvordan informasjonen brukes og om psykologen holder kortene og analysene for seg selv i stedet for å være transparent.

Sosial ønskelighet, pleasing og unnvikelse

En annen risiko er at psykologen stoler for mye på det som rapporteres i stedet for å undersøke om en rapportert god terapeutisk allianse og tilsynelatende bedring egenlig reflekterer en konfliktsky, hyggelig og unnvikende klient som føyer og pleaser psykologen men som egentlig saboterer terapien.

Det er derfor Norse Feedback omtales som samtaleverktøy da det er mer som et utgangspunkt for samtalen og ikke en «fasit». For det er til syvende og sist klienten selv som sitter med «fasiten» og man bør derfor alltid spørre om utdypende informasjon for å kunne tolke svarene og se det i lys av klientens generelle personlighet og utfordringer.

Innsikt kan være et toegget sverd

Økt innsikt og forståelse i hvordan ens uhensiktsmessige beskyttelsesstrategier forårsaker og opprettholder ens symptomer kan skape håp, mestringstro, motivasjon, endringslyst og viljestyrke – nå vet man hva som er grunnen og hva som bør endres for å få det bedre.

For de fleste av oss kan økt innsikt og kontakt med følelser og minner derimot også oppleves som svært utfordrende og angstvekkende da man store deler av tiden ellers har forsøkt å unngå, undertrykke, dempe, numme, døyve, bagatellisere, neglisjere, intellektualisere og bortrasjonalisere.

Det å komme i kontakt med angst er ikke negativt i seg selv og kan tvert imot være et positivt tegn i terapi da det vitner om at man fokuserer på og utfordrer det som er selve kjernen.

På den andre siden er det ikke alltid at folk er klar for å inngå i en terapeutisk prosess og trekker seg midt i prosessen slik at man har økt innsikt og kontakt med angsten og de vonde følelsene og minnene men har ikke fått bearbeidet eller i det minste lært hvordan det kan håndteres.

Hvordan kan man forebygge innsiktens bakside?

For å unngå slike tilfeller kan det være viktig å undersøke og avklare tidlig:

  • Hva som er realistiske forventninger og mål for terapien ut ifra tilstanden/situasjonen?
  • Hva er motivasjonen for endring – er den indrestyrt eller pålagt utenfra?
  • Har man en opplevelse av et indre problem eller er det mer et eksternt som en psykolog ikke kan hjelpe med? Kan man evt skifte fra et ytre til et indre fokus?
  • Hvordan man kan forsterke vedkommendes egen indre vilje og lyst til bedring? Ved å tydeliggjøre den langsiktige vs kortsiktige prisen ved å fortsette som før vs å inngå i et utfordrende terapeutisk prosjekt kan man i større grad se at kortsiktig angst er verdt langsiktig bedring.
  • Har man forståelse for at en terapeutisk prosess kan være utfordrende og angstvekkende og krever innsats og dedikasjon?
  • Undersøke hva slags livsbetingelser vedkommende har – er man midt i en livskrise og trenger stabilisering og praktiske løsninger? Trenger man bedre rammer i hverdagen som et sted å bo, en jobb, et nettverk, en døgnrytme, sunn livsstil osv før man er klar for det indre angstvekkende arbeidet?
  • Har man en begrenset angstkapasitet og trenger å utvide sitt toleransevindu før det er bærekraftig å komme i kontakt med minner og intense motstridende følelser og impulser?
  • Har man generelt mistro til andre folk og trenger å skape en trygg relasjon og samarbeid med psykologen før man går inn på det som er vanskelig?

Dersom det viser seg basert på slike spørsmål at klienten ikke er klar for å inngå i en angstvekkende terapeutisk prosess og heller ikke ønsker å gjøre det forebyggende arbeidet for å komme dit kan det i noen tilfeller være bedre å ikke inngå i et terapeutsik samarabeid i denne omgang slik at vedkommende slipper å komme i kontakt med noe hen ikke forberedt på.

Har du behov for hjelp?
Vi hjelper deg med dine plager

Onlinepsykologene gir deg rask og effektiv hjelp når du trenger det. Ingen henvisning nødvendig, lang erfaring og time på dagen. Helt trygt.

Har du behov for hjelp?
Vi hjelper deg med dine plager

Onlinepsykologene gir deg rask og effektiv hjelp når du trenger det. Ingen henvisning nødvendig, lang erfaring og time på dagen. Helt trygt.

Få hjelp
Onlinepsykologene gir deg rask og effektiv hjelp når du trenger det. Ingen henvisning nødvendig.