depression-g92388a080_1280

Generalisert angstlidelse

Jeg bekymrer meg over at jeg bekymrer meg.

I terapirommet møter vi mange som forteller om det å være redd for å bekymre seg. Ikke bare er det mange som er redde for det: det er mange som opplever at de allerede har mistet kontrollen. Bekymringene har kort og godt tatt overhånd.

 

Hva er generalisert angstlidelse (GAD)?

Når man strever med å bekymre seg over å bekymre seg for mye, det vi kaller generalisert angstlidelse (GAD), så kan man kjenne at man blir stresset, og tenke frykte at kroppen umulig kan ha godt av så mye stress. Typisk kan man også merke at hukommelsen svikter, og tanken om at katastrofen er nær, at man snart vil møte veggen, kan melde seg. Denne angstlidelsen er den vanligste, og måten den fungerer på, representerer de grunnleggende prosessene i alle angstlidelser.

Ofte ser vi at de som strever med dette, forteller at de alltid har gjort det. Bekymring er det som kjennetegner det, til forskjell fra andre måter å tenke på, slik som ruminering eller obsessiv tenkning. Bekymring kan beskrives som en rekke av negative tanker som i hovedsak er verbale og rettet mot å løse problemer. Bekymring innebærer katastrofetenkning og er vanskelig å kontrollere. Slik tenkning kan være relatert til oppfatninger om at bekymring leder til fysiske (hjerteinfarkt), psykologiske (mentalt sammenbrudd), eller sosiale (det å bli avvist av andre) katastrofer.

Når ting er blitt som dette, er det gjerne de sekundære bekymringene som er problemet: Bekymringene over at man bekymrer seg. Her har vi en selvforsterkende mekanisme som for eksempel kan se slik ut:

  1. Du bekymrer deg
  2. Kroppen blir aktivert, du kjenner på stress, eller angst
  3. Det utløser sekundære bekymringer om at du bekymrer deg
    som..
  4.  Bidrar til å forhøye aktiveringsnivået i kroppen
  5. .. Som igjen bidrar til frykt og bekymring

Når man begynner å forstå essensen av det som er mulig å kontrollere, og det som ikke er det, og hvilke strategier som fungerer, og hvilke som ikke gjør det, er man på god vei.

Denne prosessen kan minne om det vi kaller panikklidelse, men den er langsommere, seigere, og mer preget av dveling og grubling. Mens panikklidelse er mer fobisk (man reagerer med skrekk), er den konstante bekymringen preget av grubling: «Dette kan umulig være bra», «Hvorfor våkner jeg med høy puls», «Hvorfor husker jeg ikke bursdagen til venninnen min», «Hvorfor klarer jeg ikke å konsentrere meg om det som står i avisen», «Hvorfor gråter jeg så ofte», «Det må være noe i veien med nervene mine».

Er bekymring farlig?

Kroppen er laget for å tåle mye, men ikke å bekymre seg så mye som jeg gjør

Vanlig bekymringstanke hos en med GAD

Når man bekymrer seg over å bekymre seg for mye, kan man komme til å lure på hvor mye stress kroppen egentlig kan tåle. Det er helt vanlig å bekymre seg, men når bekymringen tar overhånd blir det både ubehagelig og livsinnskrenkende. Bekymring setter kroppen i beredskapsmodus, og overdreven bekymring kan ikke ta livet av deg – men frykten for ta det kan være farlig, kan gjøre at du forsøker å kontrollere den – hvilket er umulig. Selve bekymringstanker er nemlig helt normalt at melder seg, men hvis du forsøker å kontrollere tankene dine, så står du overfor en vanskelig oppgave. Forsøk for eksempel i ett minutt å instruere deg selv i at «Nå skal jeg ikke tenke på en rosa kanin». Hva skjer? Jo, mest sannsynlig vil du nettopp nå tenke på det, fordi bare det å si at du ikke skal tenke på det gjør at du tenker på det. En slik holdning til bekymring gjør også bekymringen uhåndterbar, og at den kan oppleves ukontrollerbar og farlig.

Trenger du noen å snakke med?
Vi hjelper deg

Onlinepsykologene gir deg rask og effektiv hjelp når du trenger det.  Psykologtimer på nett er like effektivt som vanlige psykologtimer og er helt trygt. Ingen henvisning nødvendig, lang erfaring og time på dagen. Vi tilbyr også webinarer.

 

Tips for å mestre generalisert angst

Et annet aspekt som er like sentralt, er oppfatningen av å ikke ha kontroll over bekymringene. Tapet av kontroll er også veldig stressende. Typisk kan man tenke: «hva skjer med meg», «dette må stoppe», «hvis det ikke stopper så kommer det til å gå galt».

 

Det finnes teknikker som man kan bruke til å utforske oppfatningen av å ikke ha kontroll over sine bekymringer. Spørsmålet om i hvilken grad vi kan ha kontroll over noen tanker er interessant i denne sammenheng. Prøv å ikke tenke på en isbjørn, og du tenker på en isbjørn.

Andre spørsmål som kan være verdt å stille seg, er hva som skjer med bekymringene hvis man plutselig får en viktig telefon? Og hva som skjer med bekymringene når man sover? 
Mange som strever med bekymringer, og sekundære bekymringer, vil begynne å unngå det som typisk utløser bekymringer, det vi kaller triggere. Det er helt naturlig og forståelig at man gjør det. Man forsøker å unngå det man opplever som farlig.

Det er bekymringene over å bekymre seg som er problemet. Og løsningen.

Hva er veien ut av dette marerittet? Når det er snakk om å unngå det som skremmer en, er veien ut av det, å møte det som er skremmende. Dette vet de fleste som er mestere på å bekymre seg, og mange har allerede prøvd det, mange ganger. Det handler om å trene på å legge merke til når man begynner å bekymre seg, slik at man kan tre ut av bekymringen, og observere bekymringen nøytralt, heller enn å gå inn i den. «Jeg bekymrer meg», «nå er jeg i gang igjen», «dette er visst bare meg som bekymrer meg». Og så! Når man har begynt å bli god på det, kan man begynne å fremprovosere de primære bekymringene, dem man gjerne unngår, fordi de setter i sving ned negative spiralen.

Man skal gå inn for å miste kontrollen. I et avgrenset tidsrom skal man bekymre seg så mye man orker, og virkelig forsøke å få til å skje det man er redd for at skal skje. 
Hvis man er redd for å få hjerteinfarkt av å bekymre seg, ja, så skal man forsøke å bekymre seg til et hjerteinfarkt. Hvordan gjør man det? Nei, det er ikke sikkert det er så lett, men det er verdt et forsøk, kan man argumentere for. De som er mestere i å bekymre seg, og bekymre seg over å bekymre seg for mye, har ofte brukt store deler av livet på dette. Hvorfor ikke ta sjansen på at det man frykter ikke er så farlig som man tenker at det er? Hva har man å tape når man står på toppen av et fjell av bekymringer.

 

Hva skal til for å klare dette? Mot. Og systematisk, hardt arbeid.

For å få til en endring, er det viktig å få tak i alle former for unngåelse og kontrollstrategier, og sjekking, som man er vant til å bruke for å få bukt med problemet. Mange tester hukommelsen, og feiler naturligvis i disse strenge testene: «Husker jeg dette nå», «Det var det jeg visste, jeg husker det ikke», «Det må være et eller annet feil i hodet mitt». Andre kan kjenne på pulsen, og gå rundt med pulsmåler, eller bruke en søvnapp for å registrere søvnkvaliteten. Man kan typisk også droppe en del sosiale begivenheter, fordi man tenker at det vil trigge bekymringer: «Den turen på byen må jeg bare droppe, for jeg vet at når jeg ser andre folk, så begynner jeg å bekymre meg for om jeg har tatt de rette valgene i livet». Disse strategiene gjør at man blir fanget i bekymringens univers, og ved å snu disse kan du også ta hverdagen din tilbake.

Har du behov for hjelp?
Vi hjelper deg med dine plager

Onlinepsykologene gir deg rask og effektiv hjelp når du trenger det. Ingen henvisning nødvendig, lang erfaring og time på dagen. Helt trygt.

Har du behov for hjelp?
Vi hjelper deg med dine plager

Onlinepsykologene gir deg rask og effektiv hjelp når du trenger det. Ingen henvisning nødvendig, lang erfaring og time på dagen. Helt trygt.

Få hjelp
Onlinepsykologene gir deg rask og effektiv hjelp når du trenger det. Ingen henvisning nødvendig.