5 måter du kan hjelpe sørgende på

Sorg er prisen vi betaler når vi mister noen vi er glade i. Tiden etterpå er ikke bare vanskelig for dem som har mistet noen, men er ofte også utfordrende for de pårørendes nære. Jo mer dramatisk tapet har vært, jo vanskeligere er det ofte for oss å støtte. Dette er rett og slett fordi vi ikke har et referansepunkt å forholde oss til som sier oss hvordan vi bør hjelpe. I det følgende oppsummerer jeg noen korte råd til deg som står nær noen som akkurat har mistet – hva du kan gjøre, og hva du bør unngå å gjøre.

Når vi forsøker å gjøre det godt igjen kommer vi fort i skade for å komme med uheldige utsagn. Uansett hva du sier vil sorgen ikke gå vekk. Forsøk heller å være med vedkommende i sorgen. Du trenger ikke nødvendigvis å si noe, bare være der, hold rundt vedkommende, gråt sammen.

Det er vanskelig å unngå å bli berørt av å hjelpe andre i sorg. Mange kan få lyst å trekke seg unna av den grunn, eller av frykt for «å rippe opp i sårene». For mennesker som sørger, vil sorgen komme og gå, og den vil være der uavhengig om den snakkes om eller ikke. Tvertimot, sier etterlatte at de setter stor pris på at nettverket rundt bryr seg, og tør å være med dem i det vonde. Det kan være lurt å lage avtaler med den det gjelder, og respekter når den som har mistet har bruk for alenetid. Ikke vegre deg for å spørre igjen – husk at det ofte kan være vanskelig for den som har mistet å ta initiativet til å snakke. Som med mye annet her i livet, er sorg lettere å bære når man bærer den sammen.

Helt i starten kan etterlatte være beskyttet av nummenheten og uvirkelighetsfølelsen som sjokkreaksjonen gir. Noen dager senere, kanskje til og med uker senere, demper sjokket seg, og virkeligheten og den nye hverdagen begynner å synke inn. Da er det ikke uvanlig at reaksjonene blir kraftigere, både de emosjonelle, kognitive, kroppslige og atferdsmessige. Dette er viktig for deg som skal støtte noen i sorg å vite om – at behovet for støtte er minst like stort i denne tiden. Med tiden (etter måneder og år) er det vanlig at reaksjonene gradvis dempes, og at man i økende grad tar hverdagen tilbake. Tiden leger ikke alle sår, for sorgen blir ikke glemt, men tiden er en venn. Forestill deg sorg som et åpent, blødende sår som gjør vondt stort sett hele tiden i starten. Med tiden gror såret, og det kommer skorpe på. Til slutt er det bare et arr tilbake, og de gode minnene dominerer i større grad når man tenker på den avdøde.

Særlig i starten kan sorgen være overveldende og nærmest lammende. Å opprettholde de daglige rutinene for de nærmeste pårørende er svært vanskelig i den umiddelbare sorgfasen. Mange er derfor svært glade for å få praktisk hjelp i hverdagen. Gode tips inkluderer:

• Lage middag
• Hagearbeid
• Gjøre innkjøp
• Gjøre rent
• Hjelpe til med å kjøre barna til forpliktelser (trening, osv.)
• og mye, mye mer…. bruk fantasien!

Sorg krever mye av oss. Sorg kommer ikke bare frem som tristhet, men kan også komme ut som sinne, irritasjon, bitterhet, skam, skyld, maktesløshet, hjelpeløshet, etc. Du som står nær en i sorg, vil også ofte være gjenstand for disse følelsene. Forsøk å vær litt ekstra overbærende med den sørgende, og husk at det er nå de trenger deres nærmeste som mest. Hvis vedkommende etter noe tid også kjenner svært sterkt på disse ubehagelige følelsene, er det lurt om du som står han/hun nær, hjelper han/hun å ta pauser fra sorgen.

Onlinepsykologene har god kompetanse på sorgreaksjoner. Les mer om sorg og komplisert sorg på våre kompetansesider.