Barn og unge er logget på sosiale medier 24/7. Men vet de hvor mye de blir påvirket av å scrolle opp og ned på mobilen hver dag?
Mennesker har alltid sammenlignet seg med andre. Sosial sammenligning er en automatisk prosess som foregår hele tiden. Daglig ser vi mennesker ute på gaten eller på nettet og måler dem opp og ned og gjør en lynrask vurdering om vi liker det vi ser. Ofte ser vi ting hos andre vi selv skulle ønske vi hadde og andre ganger er vi sjeleglade for at vi ikke er som dem.
Likeså ofte er sosial sammenligning en høyst bevisst prosess vi aktivt bruker for å fremkalle følelser i oss selv. Vi kan sammenligne oss nedover, slik at vi føler oss bedre enn andre, mens andre ganger sammenligner vi oss oppover for å skape motivasjon og endringslyst. Samtidig risikerer en del å føle seg mindre bra, fordi den personen de selv er oppleves å være så langt ifra den personen de sammenligner seg med. Resultatet er gjerne svekket selvfølelse og i verste fall depresjon.
Mange starter dagen med å scrolle seg gjennom sosiale medier og avslutter likeså kvelden med det samme. Unge fores daglig med bilder og videoer av gjennomtrente kropper, av mennesker som har viet hele sitt liv på å se ut som de gjør. Følgere sammenligner seg oppover og ser på disse menneskene som et ideal for hvordan de vil se ut og være, mens risikoen for å føle seg mindre bra er overhengende. Mange unge blir stadig påminnet hvor langt de er fra idealet sitt og mister fokus på det de har oppnådd. Normale, sunne mennesker som bruker mye tid på sosiale medier får med andre ord en forvridd virkelighetsoppfatning, fordi inntrykkene de sitter igjen med etter timevis med scrolling blir hvor vellykket andre er og hvor utilstrekkelig de selv er.
Blant de mest vanlige depressive symptomene er negative tanker om seg selv, mindre gledes følelse, tap av tiltakslyst, redusert konsentrasjon, appetitt og søvn. Noen velger til slutt å isolere seg inne fordi de blir trist av å se andre mennesker som har det så mye bedre enn dem selv. Samtidig sitter de inne på rommet sitt og scroller videre.
Ungdom som sliter med depresjon, lav selvfølelse og tror at alle andre har det mye bedre enn dem bør redusere bruken, og i beste fall melde seg ut av sosiale medier. Dessverre klarer mange ikke å la være fordi de har utviklet en avhengighet etter stimuli av å se på bilder og videoer av sine idealer. Samtidig dyrker de sin egen utilstrekkelighet og fordyper seg mer og mer sin depresjon.
En del unge har behov for å snakke med noen når utilstrekkeligheten blir for dominerende og søker profesjonell hjelp. Det er da viktig at det blir belyst at en del av lidelsen de opplever blir opprettholdt ved kontinuerlig scrolling i sosiale medier. Den hjelpesøkende må først og fremst forstå at mye av de negative tankene og følelsene kommer nettopp fra den stadige sosiale sammenligningen og selvstimuleringen de frivillig utsetter seg for ved å se på idealene sine i sosiale medier.
Dernest må det aksepteres at en løsning til å begrense scrollingen er å gjøre sosiale medier mindre tilgjengelig, ved for eksempel å slette de appene som gir lettest tilgang. Man kan i stedet ta den «tungvinte» veien via Internett, skrive inn nettsiden og logge inn ved brukernavn og passord hver gang. Andre må kanskje slette hele brukerprofilen sin for å sette begrensninger for seg selv. Selv om det er vanskelig å ta det siste skrittet er det viktig å vite at ingen andre kan hindre den utbredte bruken av sosiale medier enn dem selv. Du er sjef i eget liv og må ta ansvar for dine egne handlinger. Stopp scrollingen og begynn å leve et bedre liv for deg selv i den virkelige verden.
Dette debattinnlegget stod på trykk i Bergens Tidende 13.09.17.
Hvordan påvirker sosiale medier oss?
Hvorfor strever særlig ungdom med å håndtere all informasjonen de har tilgang til, og er det noen enkle triks for å redusere tiden vi bruker på SoMe og være mer tilstede i her-og-nået? Se denne samtalen mellom psykolog i Onlinepsykologene Stian Sørheim Espevoll og Andrè Clausen.
