En pasient av meg med depresjon hadde gått månedsvis med senket hode og krummet rygg. Hvert steg han tok var en kamp, liksom han slepte sine blytunge føtter under seg. Depresjonen hadde innhyllet seg rundt ham og han så ingen lysglimt i hverdagen. Hans egne sko, den salte snøen og den bare asfalten vekslet om hans oppmerksomhet der han gikk rutinepreget til og fra studiene. Han var tom, gledesløs og hadde mistet begrep om mening.
DEPRESJON RAMMER HARDT
Depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene. Trolig får 15-25 prosent av alle kvinner og 7-12 prosent av alle menn en behandlingstrengende depresjon i løpet av livet. Lidelsen gjør at det kan være vanskelig å se mening i hverdagen og tankene kverner stadig rundt negative ting og om hvor håpløs tilværelsen er. Det er vanskelig å være positiv og ha overskudd til aktiviteter. Man mister gradvis normal fungering, og hukommelsen og konsentrasjonen svekkes, lyst og evne til å føle glede svinner. Også kroppen vår blir påvirket av vårt indre liv; En blir ofte mer krumbøyd, «lukket», energiløs og motorisk treg.
Depresjonen hadde et stramt grep om min pasient. Hans kroppsholdning og krumme rygg vitnet om en som ikke hadde det godt med seg selv, en som ikke lenger hadde selvtillit til å strekke seg ut i full figur. Han var blitt liten, sårbar og unnvikende. Hvordan tanker, følelser, kropp og atferd påvirker hverandre ble tematisert i samtalene våre og det ble tydeliggjort at en nøkkelfaktor for å komme seg ut av depresjonen var at han måtte jobbe med seg selv også utenfor terapirommet.
SELVHJELP: JOBB DEG SELV UT AV DEPRESJONEN
En dag ba jeg pasienten om å gjøre et atferdseksperiment. Han fikk i oppgave at han ikke lenger fikk lov til å gå så krumbøyd og se ned i bakken hele dagen. Han skulle i stedet øve seg på å se opp og legge merke til omgivelsene sine. Han skulle rette ryggen og «åpne» kroppen fra sin lukkede positur, møte blikk, prøve å smile – bare for å se hvordan det kunne påvirke ham. Målet var at han skulle få oppleve hvordan det var å bryte med det depressive mønsteret han levde ut i kropp og atferd. Samtidig i terapirommet jobbet vi med hans tanker, følelser og fokus på mestring.
Da pasienten kom tilbake etter to uker fortalte han om en oppdagelse han hadde gjort siden forrige time. Etter hvert som han hadde utfordret seg selv gjennom vårt lille eksperiment oppdaget han til sin overraskelse at en ny verden gradvis åpenbarte seg for ham. En verden utenfor hans eget dystre og melankolske sinn. En verden han ikke hadde sett på lenge. Han så et sceneskifte i rekken av årstider. Han så mennesker, smil og nikk. Anerkjennelse for hans eksistens. Han innså at han ved å stenge seg ute fra omverdenen samtidig også stengte seg selv inne med sin depresjon.
Dette var begynnelsen på veien ut av depresjonen for ham og han øynet håp om et bedre liv.
Forskning viser at vi kan påvirke vårt indre stemningsleie og mestringsevne ved å jobbe med å endre atferd, fremtreden og kroppsholdning. Ved å endre vår atferd, «åpne» posituren vår, smile, le og møte verden på en mer imøtekommende måte sender kroppen og muskulaturen signaler til hjernen om at vi gjør noe bra og dermed kan vi «lure» hjernen til å skille ut positive kjemiske signaler, som igjen kan føre til at vi tror på og opplever bedring og får mer mestring. I tillegg vil blidere mennesker også få gjengjeldt smil og positive opplevelser.
SMÅ SKRITT GIR OGSÅ FREMGANG
Min pasient fortsatte å jobbe med de små tingene i hverdagen. Han smilte mer, til tross for at det ikke alltid var noe å smile for. Han lo mer, til tross for at han ikke alltid syntes ting var like morsomt. Og han møtte omverdenen på en mer imøtekommende og åpen måte. Han trodde også mer og mer på effektene av sitt terapeutiske forløp. Eksperimentet, sammen med fokus på tanker og følelser i terapien, førte til at han mer og mer kjente en god og positiv energi inni seg. Det ble etter hvert lettere å smile, le og å hilse på folk, det ble lettere å komme seg ut fra leiligheten, og det ble lettere å følge med i studiene.
Depresjon er ikke en kronisk sykdom som henger over oss for alltid. Man kan bli frisk fra den. Ofte må det en del jobbing til, fordi depresjon raskt mørklegger oss på flere områder: tanker, følelser, kropp og atferd. Vi må derfor kjempe tilbake med mer av det vi tappes for. Vi må tørre å tro på endring og våge å utfordre oss selv. Veiledet selvhjelp med depresjon kan fungere.
– Og alt dette kan man hjelpe seg selv med, også utenfor terapirommet. Er du klar for å forsøke selvhjelp mot depresjon?
