Menn som hater kvinner

Jeg møter mange kvinner i terapirommet med psykiske helseplager etter destruktive forhold med menn. Kvinnene beskriver menn som har begått og fortsatt begår psykisk terror mot dem og som det virker umulig å komme unna. Er dette virkelig menn som hater kvinner, og hva trenger kvinnene som lever under slike forhold?

Psykisk terror

Kvinnene har vært i forhold med menn som har utøvet makt og misbrukt dem på måter som ikke så lett kan bevises. Det handler om verbale trusler, trakassering, forhold basert på løgner, utroskap eller økonomisk underslag mot dem. Årelange forhold med ujevn maktstruktur, usikkerhet og utrygghet gjør at kvinnene gradvis brytes ned og utvikler en grunnleggende tvil til seg selv; lav selvfølelse og egenverdi, redsel og sosial usikkerhet, og i mange tilfeller langvarige sykmeldinger.

Kvinnene jeg har møtt har etter lang tid klart å løsrive seg fra mennene, men prisen de betaler er ofte dyr og dersom det er felles barn involvert kan det gjøre livet vanskelig i lang fremtid. Selv om kvinnene er i fysisk sikkerhet fortsetter helvetet i det skjulte, med daglig trakassering i sosiale medier, over telefonen, i fysiske møter, for eksempel ved henting og levering av barn. Den kontinuerlige følelsen av å være «til huggs» er en psykisk belastning, ettersom det ikke ser ut til at noe eller noen kan hjelpe dem ut fra situasjonen. Men hvem er disse mennene som hater kvinner så mye?

Narsissistiske psykopater?

Kvinnene beskriver velfungerende eks-menn. Menn som har sosial status; popularitet, god utdannelse og jobb, er utadvendte og har store nettverk. De har tilsynelatende innflytelse, troverdighet, og gode overtalelsesevner. Gradvis ser det ut som at mennene vender seg mot sine partnere, endrer måten de kommuniserer på og samtidig forvirrer og skaper en usikkerhet hos kvinnene; som at alt negativt er deres feil. Etter at forholdet avsluttes, blir ofte terroren et faktum. Mennene beskrives som krenket og hevngjerrig, med fravær av empati, kyniske og kun på jakt etter egen vinning. Trakasseringen skjer i det skjulte, slik at familie og venner ikke legger merke til det. 

I terapirommet fremkommer det at mennene ofte har levd dobbeltliv, med en eller flere andre kvinner på siden, de har lurt unna felles økonomiske eiendeler, og oppi det hele gitt inntrykk av at de ønsker å reparere forholdet, for så å fortsette den sammen stilen de har ført. Denne dobbeltkommunikasjonen gjør at kvinnene blir forvirret og utvikler skamfølelse og dårlig samvittighet overfor mennene, mens de gradvis brytes ned. Den åpenbart tilpasningsdyktige sosiale stilen i samfunnet, samtidig som de ødelegger livet til kvinnene de har stått nærme, gjør at mennene blir perfekte psykiske terrorister, også kjent som narsissistiske psykopater – menn som hater kvinner.

Samfunnsøkonomisk problem

Kvinnene jeg møter har en lang vei å gå i terapi for å gjenopprette indre styrke og stole på andre og like seg selv igjen. De er også rådvill rundt spørsmålet om hvordan de kan stoppe den vedvarende terroriseringen. Kvinnene angir frykt for konsekvenser i form av at mennene skal holde barna tilbake fra dem, trekke økonomiske støtte, true med å gjøre deres sosiale liv ulevelig, spre usannheter eller hemmeligheter om dem.

Noen av kvinnene har samlet bevis mot sine ekser, som bilder, meldinger, lydopptak av trusler, og i tillegg dokumentasjon på økonomisk svindel mot dem. De har vært i kontakt med advokater og har fått tilbakemeldinger på at deres sak er sterk, og at det er gode sjanser for økonomisk gjenoppreisning og en dom mot sine eks-menn. Samtidig har de blitt advart nettopp mot å stevne eks-mennene fordi det kan være bensin på bålet. Det vil trolig føre til en langvarig og psykisk tøff kamp å stå i, og i tillegg øker det risikoen for mer alvorlige represalier og fare for liv. En av kvinnene ble redd for at eks-mannen skulle møte på døren for å skade henne, dersom hun tok saken til retten. Utfallet av denne offersituasjonen er ofte sykmeldinger og press på et allerede presset psykisk helsevern, som er to store konsekvenser som utgjør et betydelig samfunnsøkonomisk problem.

Behov for støtte og rettshjelp

Slik kronikkforfatteren opplever det blir kvinnene tapere enten de forsøker å stå i terroren, eller stå opp mot sine eks-menn. De er offer for menn som hater dem, og utvikler psykiske lidelser som følge av dette. Rettsvesenet er ikke i stand til å hjelpe dem godt nok, fordi bevisførsel er vanskelig, og dersom de skulle gå imot eks-mennene ville en mulig fare for livet øke for mange av dem. Like fullt må de ofte betale for sin egen terapi og stå i den vanskelige situasjonen helt alene, fordi psykisk helsevern er under stort press og ikke har kapasitet.

Det bes om at myndighetene setter på dagsorden en agenda for å hjelpe disse kvinnene. Det er behov for bedre dekning innen psykisk helsevern, rettsvesenet og sikkerheten til kvinnene. Det er behov for mer åpenhet rundt temaet, fordi mange kvinner føler seg alene i kampen, samt behov for kunnskap om hva som kan hjelpe, som kan lede til informerte valg for kvinnene, dersom de skulle gå til kamp mot disse mennene som hater kvinner.

PS: Kronikkforfatteren vet at også menn blir utsatt for psykisk terror fra sine kvinnelige eks-partnere. Det som kommer frem i dette innlegget er derimot basert på erfaringer i terapirommet alene og er ikke ment for å ignorere problemstillingen den andre veien.