Den kjente Snapchat-profilen Helsesista, administrert av helsesykepleier Tale Maria Krohn Engvik uttaler i et NRK-intervju 30. august at hun «daglig får meldinger fra ungdom som sier de vil ta livet sitt».
10. september delte hun et innlegg på sin Instagramprofil, der hun skrev at hun hver eneste dag fikk meldinger fra barn og unge med selvmordstanker. Helsesista har hjulpet mange unge som sliter, men spørsmålet er hvordan Helsesista og annet helsepersonell som jobber nettbasert, journalfører helsehjelpen som gis.
Dersom de ikke journalfører, kan de stå i fare for å bryte loven.
Rutinene for hvordan helseopplysninger skal journalføres er strenge, spesielt hva angår fare for liv. Helsepersonell som hjelper mennesker med selvmordstanker, har et viktig ansvar for å følge opp og sikre at vedkommende får hjelp.
Da er det betimelig å stille spørsmål nettopp om hvordan disse opplysningene behandles, journalføres og eventuelt meldes videre til rette instanser.
Alle som yter helse- og omsorgstjenester, måfølge Helsepersonelloven for å sikre at pasientene får forsvarlig helsehjelp. I § 39 står det: «Den som yter helsehjelp skal nedtegne eller registrere opplysninger».
Journalplikten sørger for at pasientene kan etterprøve arbeidet og ha innsyn i tiltak som er gjort for å ivareta deres helse. Plikten inntrer når opplysningene er relevante og nødvendige for at pasienten skal få forsvarlig hjelp. Journalen er pasientens eiendel, og pasienten har rett til innsyn.
Kravene i Helsepersonelloven er de samme enten du møter pasienten fysisk eller digitalt. Personvernet må ivaretas. Nettstedet ung.no, som blant annet svarer på spørsmål fra ungdom, opplyser sine brukere om at de plikter å melde videre til politiet dersom meldeplikten utløses.
Taushetsplikt skal beskytte pasientenes sikkerhet mot at sensitiv informasjon kommer på avveie, men oppheves dersom det er fare for livet til den som ber om hjelp.
Sikkerhetsklarerte, digitale verktøy kan benyttes av helsepersonell, fordi de er tilpasset lovverket, men noen kanaler er langt ifra gode nok til å yte helsehjelp gjennom. Snapchat er et slikt eksempel, og har rekke ganger blitt utsatt for digitale angrep, hvor privatpersoners logger lagres uten at brukeren selv har tilgang til dem. Snapchat er med andre ord ikke tilpasset lovverket.
Faren ved at helsepersonell yter helsehjelp via usikre kanaler, er at hjelpebehov og helseopplysninger er mangelfulle og ikke registreres noen steder, at taushetsbelagte opplysninger kommer på avveie, at tiltakene ikke kan spores, og at ingen kan svare for hjelpen som er gitt, og om denne er i henhold til lov om beste praksis.
I verste fall kan tjenestene som ytes, være direkte skadelige for pasienten.
Det er nødvendig å rette søkelyset mot nettbaserte hjelpetjenester for å avklare om loven følges. Spørsmålet er om vi da risikerer å miste viktige lavterskeltilbud, som Helsesista, dersom vi krever at Helsepersonelloven etterfølges til punkt og prikke? Eller trenger det egentlig å være en motsetning mellom lavterskel nettbaserte helsetjenester og forsvarlig praksis, dersom myndighetene tydeliggjør hvilke tjenester som er sikre å bruke?
I verste fall bør helseprofiler på disse kanalene stenges ned, inntil prosedyrene er gode nok.
Helsesista AS har fått tilbud om å svare på kritikken i dette innlegget, men ønsker foreløpig ikke å benytte seg av muligheten.
Teksten er publisert i Bergens Tidende 29/10-19 som debattinnlegg:
Er tjenester som «Helsesista» gode nok på pasientsikkerhet?
