Når legen ikke løser løs mage
Når tid, legen eller en ny diett ikke løser løs mage og diare kan det være tegn på ubevisste konfliktfulle følelser i nære utfordrende relasjoner.
Bilde: pixabay.com

Hvordan løse en løs mage?

Somatiske symptom som løs mage og diarè, magesmerter, svimmelhet, migrene, spenningshodepine og kvalme er normale og utbredte ubehag vi alle har innimellom. Dette kan være tegn på svært mange forskjellige sykdommer og medisinske tilstander.

Dette er også ofte tilstander som går over av seg selv eller som legen og evt endring av kosthold eller livsstil kan hjelpe med.

Men det er ikke alltid det går over av seg selv og legen klarer «å løse en løs mage». Det er heller ikke alltid man finner ut av hva som er grunnen til at man har diare eller lignende ubehagelige mage- og tarmsymptom.

Denne artikkelen er særlig rettet til deg som er i denne ubehagelige situasjonen.

En evig lang diett-reise

I slike tilfeller begir mange seg ut på en diettreise der man forsøker å forsake den ene ingrediensen etter den andre.

De mest utbredte diettene omhandler lav-karbo diett, glutenfri kost, laktosefri eller melkeproteinfri kost. I noen tilfeller påviser legen søleaki, glutenallergi, laktoseintoleranse eller at kroppen har problemer med å bryte ned melkeproteiner.

I andre tilfeller kan ikke legen påvise dette og likevel fortsetter folk å sverge til disse diettene. Denne artikkelen er særlig rettet til dere – fordi det kan være at det finnes andre muligheter for dere enn å forsake matvarer.

Stress, følelser og toleransevinduet

Diverse mage- og tarmsymptom kan faktisk være stressymptom eller tegn på ubevisste konfliktfulle følelser og ubevisst angst som undertrykkes. I stedet for at det disse følelsene og angsten oppleves bevisst undertrykkes det i den «glatte» muskulaturen vår.

Dette har med vårt autonome nervesystem å gjøre. Når vi møter en opplevd utfordring aktiveres vårt sympatiske nervesystem slik at våre ressurser mobiliseres og vi kan håndtere situasjonen bedre.

Kroppen søker alltid en indre likevekt (homeostasis) og for å roe ned og bremse vårt sympatiske nervesystem aktiveres det parasympatiske. Denne «bremsen» påvirker særlig vårt tarmsystem, og dette er trolig linken til de ulike mage- og tarmsymptomene. Fordi bremsen vår er ekstra aktiv.

Fun fact: Det sympatiske nervesystemets reaksjon er faktisk litt for tregt imøte med umiddelbare utfordringer. Kroppens løsning på dette har interessant nok vært at vi bremser det aktiverende systemet litt hele tiden. Når vi så møter en utfordring kan vi reagere raskt fordi vi slipper bremsen ikke fordi vi gasser raskt.

Men et for effektivt og aktivt «bremsesystem» samtidig som man aktiveres medfører

  • passivitet,
  • sosial «underkastelse»,
  • mage- og tarmsymptom,
  • tap av energi og motivasjon og
  • at man blir utslitt av denne kroniske «rusingen av bilen»/kroppen.

Forsvarsmekanismer: Somatisering og eksternalisering

Ulike psykosomatiske symptom kan også forstås som eksternaliserende og somatiserende forsvarsmekanismer. Dvs at i stedet for at vi forholder oss til våre indre konfliktfulle og angstvekkende følelser i utfordrende relasjoner så «bortforklares» det. Slik endres fokuset fra det indre og relasjonelle til det ytre og upersonlige som f.eks

  • diverse kroppslige symptom,
  • innholdet i maten,
  • dårlig søvn,
  • potensiell sykdom,
  • været,
  • årstid,
  • «dårlig humør»,
  • «dårlig dag»,
  • «stod opp på feil ben» osv.

Dette betyr ikke at vi nødvendigvis alltid kommer med «hvite løgner» eller at disse «forklaringene» alltid er «bortforklaringer».

Disse kroppslige symptomene oppleves og er reelle. Dette er måter kroppen har lært seg å holde motsetningsfulle, angstvekkende, skumle, overveldende, vonde, farlige, «ulovlige», skamfulle, skyldbetyngede osv følelser vekke fra bevisstheten og relasjoner. Dette er noe vi har lært oss iløpet av oppveksten for å håndtere diverse relasjonelle utfordringer.

Kroppens forsøk på å «flushe» følelser vekk gjennom løs mage og diaré er også trolig beslektet med andre dyrs tendens til å kvitte seg med avføring og urin når de er under fare. Som, utenom en nedregulerende homeostatisk funksjon, har en måte å effektivisere energibruken (ikke bruke den på fordøyelse når man trenger å overleve) og kanskje det gjør byttedyret mindre appetittelig?

Undertrykking av konfliktfulle følelser

Når ubevisste konfliktfulle følelser undertrykkes i en slik grad at man får diverse mage- og tarmsymptom er man på vei ut av sitt toleransevindu. Det er som om kroppen benytter seg av en nødbrems og «flusher» ut følelsene gjennom magen slik at man skal slippe å kjenne oss sinte på den personen som man samtidig er glad i. Man unngår den bevisste angsten og skyldfølelsen.

Men dette har en pris på lengre sikt ikke bare i form av kroppslige ubehagelige symptom men også at det blir vanskelig i nære relasjoner. Videre mister man tilgang til våre positive medfødte egenskaper og særlig vårt konstruktive sinne. Dette kan på sikt lede til depresjon.

Psykoterapi er også til hjelp for kroppen

I terapi kan man få hjelp til å utvide vårt toleransevindu slik at man får bedre kapasitet til å kjenne på konfliktfulle følelser og slik lære å håndtere dem og bearbeide dem.

Slik kan din psykolog være med å «løse en løs mage» og diare og du kan få tilgang til dine følelser som kan hjelpe deg i dine relasjoner. Slik kan du får det bedre med deg selv, andre og i ditt liv.

Hvis du har forsøkt legen og diverse dietter for å bedre dine mage- og tarmsymptom uten suksess – hvorfor ikke gi en samtale med en psykolog sjansen?

Fortsatt i tvil – forsøk å observer i hvilke situasjoner magen din blir ekstra vond, dårlig, løs eller luftig – er det i utfordrende nære relasjoner? I konflikter? Under stress?

Kjenner du deg igjen og ønsker å forsøke noe nytt? Bestill time her med en av oss i Onlinepsykologene eller les videre og bli kjent med toleransevinduet ditt.