Traumer

[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]

Traumatiske hendelser

I psykologien bruker vi ordet traume til å beskrive et menneskes fysiske, følelsesmessige, og/eller mentale reaksjoner på traumatiske hendelser. En traumatiske hendelse forstås som en hendelse som involverer intens frykt og/eller død eller trusler om død, alvorlig skade, eller seksuell vold. Man overveldes. Den subjektive oppfattelsen av hendelsen er sentral, og det som oppleves som traumatisk for ett menneske trenger ikke nødvendigvis å oppleves som traumatisk for et annet menneske.

Umiddelbart etter en traumatisk hendelse er det ikke uvanlig med svært sterke reaksjoner. Det er også vanlig at disse avtar med tiden. Dersom reaksjonene vedvarer over tid, og medfører vansker med å få hverdagen til å henge sammen, kan det være lurt å oppsøke faglig hjelp.


Alminnelige reaksjoner

I den første tiden etter traumet er alle reaksjoner normale reaksjoner på en svært dramatisk hendelse. Disse inkluderer blant annet:


  • Påtrengende sanseinntrykk og minner fra hendelsen
  • Gjenopplevelser av hendelsen
  • Økt indre uro – mer skvetten, redd og «i beredskap» enn normalt
  • Søvnproblemer; mareritt, hyppige oppvåkninger og/eller innsovningsproblemer
  • Tankekjør; økt grubling og bekymring. Ofte skyldfokusert.
  • Økt sosial tilbaketrekking
  • Mer emosjonell enn før
  • Generelt nedsatt interesse og lyst
  • Mindre energi
  • Nedsatt konsentrasjon og hukommelse
  • Lavere tillit til andre (og en selv)


Dersom symptomene vedvarer med lik eller tilnærmet lik intensitet en måned etter du opplevde traumet, og gjør daglig fungering vanskelig, kan det være snakk om symptomer i retning det vi kaller post-traumatisk stresslidelse (PTSD). Da er det lurt å få faglig hjelp. Behandlingsmetodene som best understøttes av forskning er blant annet Eye Movement Desensitization and Reprocessing (EMDR) og traumefokusert kognitiv terapi.


Tips til mestring

Å «mestre» et traume, handler ikke om ikke å reagere på det, men å klare å aktivere egne ressurser og ressursene i miljøet rundt, når livet er vanskelig. Av erfaring vet vi at det er noen ting du kan gjøre rett etter traumet, og i ukene og månedene etterpå, for å øke sjansen for å leve greit med det som har skjedd. Her kommer noen tips.


Umiddelbart etter hendelsen:

  • De første seks timene: Forsøk å unngå å gå emosjonelt dypt inn i det som skjedde, da dette gjør at hendelsen fester seg sterkere i hukommelsen. Dette vil igjen øke risikoen for lengervarende etterreaksjoner.
  • Forsøk å unngå søvn de første seks timene, da søvn også vil gjøre at hendelsen fester seg sterkere.
  • Hold gjerne hjernen i aktivitet ved hjelp av aktiviteter som musikk, ikke-voldelige dataspill, kryssord, osv. Dette gjør at hendelsen ikke fester seg like sterkt i hukommelsen.
  • Ha trygge, gode mennesker rundt deg.
  • Dersom du har barn; Ikke lyg til dem eller overse dem. Gi dem forståelig informasjon tilpasset aldersnivå. God faktainformasjon virker beroligende for voksne så vel som barn.

De neste ukene/mnd etter hendelsen:

  • Forsøk så fort det lar seg gjøre å ta hverdagen tilbake; returner til jobb (gradert sykmelding kan være nødvendig i starten) og ikke isoler deg selv.
  • Dersom du unngår fysisk eller mentalt det som minner deg om hendelsen, forsøk heller å gradvis nærmere deg det. Du kan sette av en fast tid på dagen (maks 15 minutter) hvor du tillater deg selv å gå nær det ubehagelige, ved hjelp av for eksempel å skrive om det som har skjedd.
  • Om du er plaget av søvnproblemer kan du forsøke tipsene som står i dette fagblogginnlegget «Hjelp, jeg får ikke sove!» eller «Slik blir du kvitt mareritt» skrevet av Kyrre Dyregrov fra Onlinepsykologene.
  • Dersom du er plaget av skyldtanker, spør deg selv;
    • Hva ville jeg ha sagt til en god venn/venninne i min situasjon?
    • Bruker jeg informasjon jeg nå har, men som jeg ikke hadde på hendelsestidspunktet, til å dømme meg selv?
    • Hva hadde skjedd dersom jeg hadde gjort det jeg nå tenker jeg burde ha gjort? Hadde utfallet blitt annerledes? Hadde det blitt bedre?
    • Hadde jeg hatt tid til å reagere annerledes?
  • Det sosiale nettverket rundt deg er viktig, men de vet ikke alltid hvordan de skal tilnærme seg din situasjon. Ikke vær redd for å si noe om hvordan du ønsker å bli møtt, dette gjør nettverket rundt bedre i stand til å forstå dine behov, og til å hjelpe deg slik du ønsker. Om du ikke vil ha dem tett på en dag, si gjerne «Ikke i dag, men ta gjerne kontakt igjen en annen dag» Da øker du sjansen for videre støtte.


Dersom du over tid opplever reaksjonene som uhåndterbare overveldende og ute av kontroll, kan det være lurt å søke faglig hjelp. Vi i Onlinepsykologene har god kunnskap om traumer og traumebearbeiding, og du får time i løpet av få dager.
Bestill time


Les videre i vår fagblogg om traumer/PTSD og behandling.

[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]

Traumatiske hendelser

I psykologien bruker vi ordet traume til å beskrive et menneskes fysiske, følelsesmessige, og/eller mentale reaksjoner på traumatiske hendelser. En traumatiske hendelse forstås som en hendelse som involverer intens frykt og/eller død eller trusler om død, alvorlig skade, eller seksuell vold. Man overveldes. Den subjektive oppfattelsen av hendelsen er sentral, og det som oppleves som traumatisk for ett menneske trenger ikke nødvendigvis å oppleves som traumatisk for et annet menneske.

Umiddelbart etter en traumatisk hendelse er det ikke uvanlig med svært sterke reaksjoner. Det er også vanlig at disse avtar med tiden. Dersom reaksjonene vedvarer over tid, og medfører vansker med å få hverdagen til å henge sammen, kan det være lurt å oppsøke faglig hjelp.


Alminnelige reaksjoner

I den første tiden etter traumet er alle reaksjoner normale reaksjoner på en svært dramatisk hendelse. Disse inkluderer blant annet:


  • Påtrengende sanseinntrykk og minner fra hendelsen
  • Gjenopplevelser av hendelsen
  • Økt indre uro – mer skvetten, redd og «i beredskap» enn normalt
  • Søvnproblemer; mareritt, hyppige oppvåkninger og/eller innsovningsproblemer
  • Tankekjør; økt grubling og bekymring. Ofte skyldfokusert.
  • Økt sosial tilbaketrekking
  • Mer emosjonell enn før
  • Generelt nedsatt interesse og lyst
  • Mindre energi
  • Nedsatt konsentrasjon og hukommelse
  • Lavere tillit til andre (og en selv)


Dersom symptomene vedvarer med lik eller tilnærmet lik intensitet en måned etter du opplevde traumet, og gjør daglig fungering vanskelig, kan det være snakk om symptomer i retning det vi kaller post-traumatisk stresslidelse (PTSD). Da er det lurt å få faglig hjelp. Behandlingsmetodene som best understøttes av forskning er blant annet Eye Movement Desensitization and Reprocessing (EMDR) og traumefokusert kognitiv terapi.


Tips til mestring

Å «mestre» et traume, handler ikke om ikke å reagere på det, men å klare å aktivere egne ressurser og ressursene i miljøet rundt, når livet er vanskelig. Av erfaring vet vi at det er noen ting du kan gjøre rett etter traumet, og i ukene og månedene etterpå, for å øke sjansen for å leve greit med det som har skjedd. Her kommer noen tips.


Umiddelbart etter hendelsen:

  • De første seks timene: Forsøk å unngå å gå emosjonelt dypt inn i det som skjedde, da dette gjør at hendelsen fester seg sterkere i hukommelsen. Dette vil igjen øke risikoen for lengervarende etterreaksjoner.
  • Forsøk å unngå søvn de første seks timene, da søvn også vil gjøre at hendelsen fester seg sterkere.
  • Hold gjerne hjernen i aktivitet ved hjelp av aktiviteter som musikk, ikke-voldelige dataspill, kryssord, osv. Dette gjør at hendelsen ikke fester seg like sterkt i hukommelsen.
  • Ha trygge, gode mennesker rundt deg.
  • Dersom du har barn; Ikke lyg til dem eller overse dem. Gi dem forståelig informasjon tilpasset aldersnivå. God faktainformasjon virker beroligende for voksne så vel som barn.


De neste ukene/mnd etter hendelsen:

  • Forsøk så fort det lar seg gjøre å ta hverdagen tilbake; returner til jobb (gradert sykmelding kan være nødvendig i starten) og ikke isoler deg selv.
  • Dersom du unngår fysisk eller mentalt det som minner deg om hendelsen, forsøk heller å gradvis nærmere deg det. Du kan sette av en fast tid på dagen (maks 15 minutter) hvor du tillater deg selv å gå nær det ubehagelige, ved hjelp av for eksempel å skrive om det som har skjedd.
  • Om du er plaget av søvnproblemer kan du forsøke tipsene som står i dette fagblogginnlegget «Hjelp, jeg får ikke sove!» eller «Slik blir du kvitt mareritt» skrevet av Kyrre Dyregrov fra Onlinepsykologene.
  • Dersom du er plaget av skyldtanker, spør deg selv;
    • Hva ville jeg ha sagt til en god venn/venninne i min situasjon?
    • Bruker jeg informasjon jeg nå har, men som jeg ikke hadde på hendelsestidspunktet, til å dømme meg selv?
    • Hva hadde skjedd dersom jeg hadde gjort det jeg nå tenker jeg burde ha gjort? Hadde utfallet blitt annerledes? Hadde det blitt bedre?
    • Hadde jeg hatt tid til å reagere annerledes?
  • Det sosiale nettverket rundt deg er viktig, men de vet ikke alltid hvordan de skal tilnærme seg din situasjon. Ikke vær redd for å si noe om hvordan du ønsker å bli møtt, dette gjør nettverket rundt bedre i stand til å forstå dine behov, og til å hjelpe deg slik du ønsker. Om du ikke vil ha dem tett på en dag, si gjerne «Ikke i dag, men ta gjerne kontakt igjen en annen dag» Da øker du sjansen for videre støtte.


Dersom du over tid opplever reaksjonene som uhåndterbare overveldende og ute av kontroll, kan det være lurt å søke faglig hjelp. Vi i Onlinepsykologene har god kunnskap om traumer og traumebearbeiding, og du får time i løpet av få dager.
Bestill time


Les videre i vår fagblogg om traumer/PTSD og behandling.