8 grunner til hvorfor sinne blir destruktivt eller vanskelig

Bilderesultat for anger
Kilde: pixabay.com

Spørsmålet om hvorfor sinne blir vanskelig har for mange et selvfølgelig svar, da det oppleves og erfares som destruktivt.

Vi i Onlinepsykologene har erfaring med å hjelpe folk med ulik form for sinneproblemer enten det gjelder et ukontrollerbart eller et undertrykt sinne.

Derfor ønsker vi å gi deg en forståelse for hvorfor sinne blir vanskelig og destruktivt slik at du i større grad kan møte deg selv og andre med økt forståelse og få et godt utgangspunkt for en bedre dialog.

Hvorfor blir sinne vanskelig og destruktivt?

Det finnes ulike grunner til at sinne blir destruktivt og vi vil gjerne presentere 8 av dem.

1. Det avstandsskapende sinnet

Bilderesultat for anger
Kilde: pixabay.com

Beskyttelsesmekanisme. Noen vokser opp i et miljø der aggresjon er en måte å beskytte seg på. Man lærer at nærhet til andre mennesker er en farlig trussel. Det blir en overlevelsesstrategi der man skremmer andre for å skape en trygg avstand.

Kortsiktig løsning, langsiktig pris. Når man derimot tar med seg denne strategien inn i voksenalder kan det ha stor kostnad i form av avstand og ensomhet. Man vil føle seg misforstått og ikke sett. Ikke minst mister man trolig flere vennskap og parforhold.

Kanskje har man også utsatt folk man er glad i for ting man skammer seg over og kjenner skyld for.

Selvforakten vil potensielt vokse og må håndteres på en eller annen måte. For mange er veien å eksternalisere skylden i bitterhet for å unngå sin egen skyld. En ond selvforsterkende sirkel.

Hvordan jobbe med et slikt sinne? Å komme i kontakt med egen sårbarhet og lære at det kan være trygt å dele den med en annen person kan her være viktig. Da lærer man at man ikke trenger å beskytte seg lenger – faren er over.

Sorg, ansvarsfull skamfølelse, skyld og gjenvunnet tillit er viktige følelser i en slik prosess.

2. Læring – Mangel på eller dårlige erfaringer

Bilderesultat for child with angry parent
Kilde: pixabay.com

Noen kan vokse opp i et hjem med mye ukonstruktiv aggresjon eller passiv-aggressivitet.

I motsetning til i tidligere eksempel, der man adopterer sinne som en uhensiktsmessig strategi, kan man da utvikle en motstandsreaksjon. Det medfører at man ikke aksepterer egen aggresjon.

I stedet fornektes, unngås og undertrykkes sinnet. Man forsøker kanskje å bli den «gode hjelper» og prioriterer andre foran seg selv.

Sinne blir her noe farlig og angstvekkende – en utbredt grunn til hvorfor sinne blir vanskelig.

Andre vokser opp i et hjem preget av unnvikelse fra konflikter og diskusjoner. Da vil man aldri lære hvordan sinne kan håndteres og hvordan det kan brukes. I stedet lærer man av foreldrenes engstelse og unnvikelse at sinne potensielt er noe farlig og ukjent.

Sinne blir gjennom læring/erfaring også her angstvekkende.

Langsiktig pris: Det disse to ovenforbeskrevne scenarioene kan ha til felles er en engstelse for og unngåelse av konflikter. Da vil man bl.a kunne ha vansker med sunn selvhevdelse og grensesetting slik at ens egne behov og ønsker blir nedprioriert.

Men sinnet forsvinner ikke.

I stedet kan det vendes innover, undertrykkes slik at man mister energi, eller holdes i kroppen slik at man blir anspent og får ulike somatiske symptomer.

3. Når sinne vendes innover

Bilderesultat for self loathing
Kilde: pixabay.com

Mange har, som beskrevet ovenfor, ikke tilgang til sinnet sitt. I stedet vendes det innover i form av skam, selvforakt, lav selvtillit og selvfølelse.

Hvorfor vendes sinnet innover? Dette kan sees på som et selv-offer eller «kjærlighetsoffer». Dvs at man velger å skåne og beskytte en annen person som man både er glad i, men også veldig sint på.

Den ubevisste skyldfølelsen denne indre konflikten medfører, vil for mange være så angstvekkende og vond at man i stedet dekker over den med skam.

Hvordan jobbe med et innovervendt sinne? Å jobbe med å snu retningen på sinnet kan være viktig i en slik prosess. Samtidig som man lærer seg selv selvmedfølelse, dvs. møter seg selv med omsorg og forståelse i stedet for selvforakt eller selvmedlidenhet.

4. Når sinne dekker over andre følelser

Når sinne er eksternalisert skam

Bilderesultat for angry man child
kilde: maxpixel.net

For andre er sinne en måte å håndtere egen skam på. I slike tilfeller eksternaliserer man skylden og skammen til andre personer. Da kan man være deevaluerende og hensynsløs.

Ond selvforsterkende sirkel. Dette er fort en ond sirkel da en slik behandling av andre for de fleste vil medføre mer bevisst eller ubevisst skyld og skam. Dette må så igjen eksternaliseres for å unngå den vonde selvransakelsen.

Hvordan bryte den onde sirkelen? Det kan da være viktig å få tilgang til en oppriktig ansvarsfull skamfølelse. Her innser og innrømmer man at man har brutt egne verdier og skadet andres integritet.

Samtidig, i stedet for å straffe seg selv, er det da avgjørende å gå over til en skyldfølelse.

Skyldfølelsen vil motivere til reparasjon, og potensielt medføre forsoning og tilgivelse.

5. Når sinne er en del av en sorgprosess

man person rain dark male portrait human darkness close cry face scream special effects
kilde: pxhere.com

For noen er sinne en naturlig del av en sorgprosess. Den eller det tapte ble deg kanskje uventet eller urettferdig frarøvet. Det er da viktig å gi rom til denne sinnefølelsen.

Av og til kan sinne derimot også blokkere for sorgen eller dekke over den, slik at man ikke får bearbeidet sorgen. Dette kan bl.a skje når man, som beskrevet ovenfor, beskytter egen sårbarhet med styrke og holder andre på avstand.

Sorg er ofte viktig å bearbeide sammen med andre. Sinne kan derimot ofte skape avstand til andre.

En sorgprosess kan også være en effektiv vei inn til å mobilisere et selvhevdende sinne. Sorgen vil kunne kunne gi oss en følelse av at vi fortjente bedre og at vi er verdt en endring og å kjempes for. At vi kan fortjene bedring, omsorg eller rettferdighet.

6. Lav toleranse for konfliktfulle følelser

Bilderesultat for rage
Bilde av Felix Montino

For noen er en sentral grunn til hvorfor sinne blir vanskelig at man mister kontroll over sinnet sitt og utagerer.

Dette vitner om impulssvikt, dvs. lav evne til å kontrollere plutselige reaksjoner.

Personer som har vansker med dette kan ha dårlig kapasitet til å holde og kjenne på konfliktfulle følelser før de følger impulsen.

7. Uhensiktsmessige forsøk på å redusere den indre konflikten

Det er som om tilknytningssystemet – den delen av oss som er viktig for empati, omsorg og å knytte bånd – skrus av.

Hvis den hadde vært skrudd på ville vi derimot måtte forholdt oss til to konfliktfulle følelser av sinne og omsorg. To konfliktfulle følelser av angrep og beskyttelse.

Dette trigger angst og skyld.

For noen unngås denne angsten og skyldfølelsen ved å undertrykke de kjærlige følelsene. I stedet deevaluerer man og identifiserer seg med rollen som «ond», «tøff» eller farlig.

Andre kan i større grad vende sinnet innover.

Man ofrer kjærligheten eller man ofrer seg selv i kjærlighet. Begge deler er destruktivt på sine måter.

8. Mentaliseringssvikt

Bilderesultat for suspicious
Bilde av Julija Rauluševičiūtė

Dette kan også omtales som «mentaliseringssvikt». Såfremt det forekommer i situasjoner der andre faktisk ikke er fiendtlige eller truende.

Det vil si at man på den ene siden mister evnen til å se seg selv utenfra (hvordan andre opplever en). Dette er viktig for å korrigere egen uheldig atferd, slik at man ikke er krenkende og respektløs, og fremstår som skam- og samvittighetsløs.

På den andre siden mister man evnen til å se andre innenfra. Dvs. å leve seg inn i hvordan den andre personen har det. Slik blir det vanskelig å få et bilde av grunnlaget for og intensjonen bak den andres handlinger. Det blir lett å mistolke. Samtidig blir det vanskelig å ta hensyn til den andres følelser og behov.

Når man har mentaliseringssvikt vil man i større grad oppleve andre som fiendtlige og truende. Dermed vil man kanskje i frykt forsøke å beskytte seg selv med å fremstå som farlig. Man vil også oftere oppføre seg hensynsløst, skamløst og utagerende.

Er et destruktivt sinne noe du har vansker med? Da kan vi i Onlinepsykologene være til hjelp for deg – bestille time her.

Les videre og lær

  • at sinne kan være angstvekkende og ha sammenheng med depresjon (kommer)
  • hvordan sinne faktisk også kan være en ressurs i form av selvhevdelse og grensesetting,
  • sinnemestring og hvordan man kan få hjelp med sinneproblemer (kommer), og
  • hvordan man kan kommunisere konstruktivt.