Familieterapi på nett

Hvordan få hjelp til å løse utfordringer i familien?

Noen ganger oppstår det problemer i familien som er vanskelige å løse på egen hånd. Man prøver gjentatte ganger uten at situasjonen forbedres. Utfordringene kan handle om vonde erfaringer, sykdom, vanskelige relasjoner mellom foreldre og voksne barn, mellom søsken, eller kriser som skaper avstand og konflikt. Da kan familieterapi være et godt og nyttig tiltak. Vi har flere dyktige psykologer som kan hjelpe dere med å ta tak i denne typen utfordringer.

Hva er forskjellen på individuell- og familieterapi?

Målet i individuell terapi er å styrke livskvalitet eller psykisk helse til enkeltpersoner. I familieterapi står ikke individet i fokus, men det som skjer mellom familiemedlemmene. Målet er å legge til rette for at de som står hverandre nær finner nye måter å samhandle og kommunisere på. Terapien handler om å utforske hvordan familiemedlemmene skaper mening og hvilke ressurser som kan brukes for å skape positive endringer. I de fleste familier utvikler det seg ulike roller, og noen ganger blir disse lite funksjonelle. Typiske uheldige roller kan være den late, omsorgspersonen, den flinke, problembarnet, den inkompetente, eller sjarmøren. Disse rollene kan påvirke livskvaliteten til den enkelte og opplevelse av egen verdi i relasjoner. For mange så preger mønstre i oppveksten også relasjonene til barn eller ektefelle i voksenalder. Psykologen hjelper familien med å komme seg ut av slike fastlåste mønstre.

Familieterapi i praksis

Familieterapi er en prosess, hvor det ofte er behov for flere møter med en psykolog. I løpet av denne prosessen vil familien møte samlet. Noen ganger kan det være nyttig at et av familiemedlemmene kommer alene. Selv om psykologer jobber ulikt, vil de fleste inkludere følgende elementer i sin tilnærming:

Oppstart og kartlegging

Terapeuten møter hele eller deler av familien for å forstå dynamikken. Målet er å identifisere hvilke mønstre som skaper utfordringer, og hvordan disse er opplevd av medlemmene i familien. Noen ganger er det bare ett eller to familiemedlemmer som opplever situasjonen som problematisk. Likevel påvirker det dynamikken. Da er det viktig at alle viser interesse for å få det bedre sammen. For å håndtere utfordringene må man anerkjenne at det finnes årsaker til at noen strever i relasjoner. Dette kan oppleves ekstra krevende når man er uenig i om det er grunn til å være misfornøyd, eller opplever at problemet ligger hos den andre.

Arbeidsmåter i terapitimene

Systemisk kartlegging: Psykologene lytter til alle parter for å få frem ulike perspektiver og forståelser av en felles historie eller en pågående situasjon. Ulikheter kan ha røtter i egen oppveksthistorie, tilknytningsmønster, personlighet eller ulike kommunikasjonsstiler. I denne fasen kan det være nyttig å etablere felles mål for terapien, slik at man jobber mer strukturert og målrettet.

Dialog og øvelser: Gjennom samtaler og praktiske øvelser lærer familien å uttrykke behov og følelser på en måte som skaper mindre motstand hos de andre. Mange øvelser gjør det lettere å komme til kjernen av utfordringene, også for dem som synes det er vanskelig å snakke om følelser. Øvelsene kan også bidra til å øve på konkrete ferdigheter familien trenger for å styrke relasjonene.

Ressurser: Psykologen ser etter familiens styrker og tidligere erfaringer med problemløsning for å bygge videre på disse. Noen ganger har mestringsstrategier eller ressurser som har vært nyttige blitt utdaterte. Mennesker utvikler seg og behovene endres. Da trenger familien å oppdatere forståelsen av hvordan bruke styrkene som finnes her og nå.

Når bør dere ta kontakt?

Det tar tid for mange å oppsøke hjelp. Det er vanlig å tenke at utfordringer i familien bør kunne løses på egen hånd. Når man først oppsøker hjelp, er man ofte sliten eller motløs etter mislykkede forsøk på å ta tak i dette. Tidligere forsøk er viktig informasjon for psykologen. Både fordi de viser hva familien har hatt behov for, hva som har fungert og når det skjærer seg. Sammen kan psykologen og familien finne nye måter å håndtere det vanskelige på. Noen livsfaser utløser særlig behov for familieterapi, under vil vi se på noen av disse.

Konflikt mellom voksne barn og foreldre

Mange familier har behov for å snakke om hvordan ting har blitt slik det har blitt, og få fram historier eller hemmeligheter som påvirker relasjonene. Minner kan ha satt dype spor. Generasjonskonflikter er vanlige og oppstår ofte på grunn ulike kommunikasjonsstiler, forskjellige prioriteringer men også fordi en er i ulike livsfaser. Noen ganger kan det også bli vanskelig når det kommer svigerbarn inn i familien. I andre tilfeller vil det å få barn/barnebarn bli en sterk motivator for å rydde opp i gammelt grums.

Om en generaliserer så kan en si at konfliktene kommer fra tre hovedgrunner; at relasjoner er utrygge og uforutsigbare, at en opplever å bli avvist eller dominert/overkjørt. Her kan psykologen bidra. Det kan være å bearbeide tidligere sår eller dype uenigheter som er vanskelig å legge bak seg. I andre tilfeller kan det være nødvendig å skape en bedre balanse mellom lojalitet og selvstendighet, der aksept av grenser blir viktig. Psykologen kan også bistå i utfordringer med roller i familien eller knyttet til livsendringer. Søsken kan slite med aldrende foreldre som trenger mye hjelp, felles forståelse for rollen som besteforeldre eller økonomiske spørsmål som en del av et (kommende) arveoppgjør.

Når noen i familien blir syk

Når et familiemedlem blir alvorlig eller kronisk sykt, endres familiens dynamikk. Roller, rutiner og forventninger blir snudd på hodet. Det er viktig å akseptere at sykdommen rammer hele familien, ikke bare den som er syk.

Pårørende kan oppleve store psykiske, fysiske, sosiale og økonomiske belastninger. Dilemmaet er ofte hvordan man best kan støtte den som er syk og samtidig ivareta seg selv. Hvis kommunikasjonen stopper opp, eller ett familiemedlem blir «glemt» i omsorgsarbeidet, kan familieterapi være både forebyggende og støttende. Barn av søsken med kroniske lidelser ofte å ikke få den omsorgen de trenger og at ansvaret blir for stort. Foreldre til syke barn, gir alt og likevel er det ikke nok. Det kan også være sårt å se at de friske barna greier seg så godt når et barn ikke gjør det. Eller at de friske barna avviser barnet som enten er sykt eller har ekstra omsorgsbehov.

Ektefeller, foreldre eller barn setter til side sine egne behov for å støtte og pleie den syke. Pårørende kan en bli omsorgstrett og kjenne at det går utover egen helse. Rommet for den pårørendes følelser er ofte svært lite. Selv om en står på mer enn en egentlig greier- kan ens egne behov bli vasket ut i lyset av tragedien som rammer det syke familiemedlemmet.

Psykologen kan hjelpe dere med å finne en ny normal der sykdommen har sin plass, uten at den definerer hele familiens. En del av dette arbeidet vil være å hjelpe familien å forstå sykdommen, forbedre kommunikasjonen, ha realistiske forventninger til hverandre, sette grenser samtidig som en støtter den syke. En kan ikke være ansvarlig for andres liv og leve det for dem. Alle må finne sin egen vei gjennom livet, selv om det fremstår som urettferdig at noen så nær har fått det så vondt og vanskelig. Som pårørende kan du være en støtte på veien, men du kan ikke ta over ansvaret til den sykes liv. Det å stå i en krevende pårørenderolle over tid, kan føre til at en mister det sosiale nettverket utover nærmeste familie. Det er vanlig, og likevel svært uheldig. Å være bevist på hvordan en tar vare på det sosiale nettverket, enten det er lite eller stort er noe en psykolog kan bistå med. En psykolog kan ved gi familien mer kunnskap om diagnosen (f.eks. depresjon, angst eller psykose) for å forstå symptomene bedre, hvordan dette kan håndteres og redusere skyldfølelse. Terapien hjelper til med å redusere høy emosjonell intensitet i form av kritikk fra den syke eller overinvolvering for å støtte den syke.

Dødsfall og andre kriser i familien

En familiekrise er intens, truer stabiliteten og velværet i familien. Dette kan skyldes dødsfall, sykdom, at en mister jobben/inntekt eller en rekke mindre belastninger over tid. Selv positive endringer kan bidra til stress, kortere lunte, flere misforståelser, konflikter, tilbaketrekning eller atferdsproblemer, spesielt hos barn og ungdom. Måten familiemedlemmer opplever disse hendelsene, påvirker i stor grad om de ser på dem som truende. Når livet endrer seg, er varm og god kommunikasjon sammen med gjensidig støtte avgjørende for relasjon.

Medlemmer av samme familie kan reagere ulikt på en krise. Noen av oss har behov for å være mye sammen for å snakke om det som har skjedd – i detaljer og om igjen for å bearbeide. Andre ønsker å snakke minst mulig, og finner støtte og styrke i å gjøre vanlige ting. Å holde seg svært opptatt er også en vanlig strategi. Det er ingen fasit på hva som er det riktige. Forskjeller kan bli vanskelig for mange familier fordi de ulike reaksjonsmønstrene møter ikke behovene til den andre for støtte. Kommunikasjon blir ofte vanskelig når vi står i kriser eller konflikter. Det kan kjennes som om man ikke når frem med det en ønsker å dele med de nærmeste, eller at en blir møtt med motstand og ikke har «rett til å se eller føle det på den måten». Noen ganger virker det som andre familiemedlemmer er så opptatt av å forklare eller forsvare seg at en ikke slipper til med sin versjon. Ulike behov kan bidra til ensomhet og avstand mellom familiemedlemmer som i en normal situasjon har en god relasjon.

Rollen til en psykolog vil være å fungere som en nøytral part. Det innebærer å hjelpe familien med å håndtere sjokket, dempe uro, og finne veien videre etter endringene. Følelser som angst og tristhet knyttet til tap eller endringer kan være en del av denne prosessen.

Virker familieterapi?

Familieterapi har god dokumentert effekt, og mange opplever positive endringer i samspillet. Det er spesielt gode resultater på psykisk helse til familiemedlemmene. Behandlingen kan redusere symptomer på depresjon og angst. Bedre familiedynamikk også kan føre til styrket fysisk helse og mindre stressrelaterte plager hos familiemedlemmene.

Hva påvirker resultatet?

Effekten av terapien avhenger ofte av:

Tidspunkt: Det er ofte lettere å endre mønstre hvis man søker hjelp tidlig, før konfliktene blir for fastlåste. Man kan snu mye i familierelasjoner når håpet for bedring fortsatt er der. Noen ganger har bitterhet og forakt fått et solid feste, og da er det vanskeligere å finne tilbake til de varme følelsene.

Motivasjon: Terapien fungerer best når familiemedlemmene ser en egen verdi i å fortsette å ha kontakt. Alle må være villige til å prøve nye måter å kommunisere og samhandle på. Det kreves altså motivasjon. En trenger et ønske om å finne tilbake til noe som er godt, eller noe nytt som kan være bra.

Allianse: Forholdet og tilliten mellom familien og psykologen er en viktig faktor for et godt resultat. De ulike medlemmene i familien må føle at psykologen ikke er partisk og ønsker dem alle godt.

Hvordan fungerer video/digital familieterapi

Digital familieterapi kan være et fleksibelt og tilgjengelig tilbud, spesielt om en bor på ulike steder eller et sted med lite tilgang til psykologer. En sparer reisetid og det er mulig med kveldstimer. Da kan det være fordeler med videosamtaler. Det kan gi en form på samtalen som gjør det lettere å holde fokus, ikke avbryte hverandre og dele tale tid så alle får uttrykt sine synspunkter.

Å sitte på PC kan vi bedre kvalitet enn på telefon. Det er mulig å sitte sammen, men det kan også være funksjonelt at alle er på sin egen skjerm. Det er en forutsetning at det er stille i rommet. For at det skal være tillit i prosessen må alle deltakerne har respekt for privatlivet til de andre så ingen andre (utenfra) lytter til samtalen.

Ved svært alvorlig problematikk som vold, aktiv rus bruk eller alvorlig psykiatri (inkludert suicidalitet og psykoser) anbefales ikke digital familieterapi.

Referanser

Carr, A. (2024). Family therapy and systemic interventions for child‑focused problems: The evidence base. School of Psychology, University College Dublin.

Carr, A. (2024/2025). Meta-analyses: Updated systematic reviews of systemic interventions for child and adult‑focused problems. Journal of Family Therapy.

Jeffery, S. (2019). A catch‑up on research and evidence for systemic therapies in later life. Context, 165, 33–36.

Sexton, T., & Lebow, J. (2016). Handbook of family therapy. (Foundational text in evidence‑based systemic therapy.)

Tiltakshåndboka. (u.å.). Familieterapi – kunnskapsgrunnlag. Hentet fra

https://tiltakshandboka.no/tiltak/familie-og-foreldretiltak/familieterapi/kunnskapsgrunnlag