Ensom i Koronakrisen – Hvordan trives i eget selskap?

Handshake, Hands, Laptop, Monitor, Online, Digital

Akkurat nå, grunnet begrensningene innført for å redusere spredningen av Koronaviruset, sitter mange alene hjemme fysisk isolert fra venner, familie, kollegaer og andre bekjente.

Det å være alene er ikke ensbetydende med å være ensom og trenger ikke å være noe negativt i seg selv.

Denne artikkelen ønsker derfor å utforske hvordan vi kan mestre det å være alene og ivareta oss selv, hverandre og vårt samhold i disse utfordrende tidene. Med andre ord – hvordan trives i eget selskap? Vi vil også presentere fordelene og ulempene med online terapi og når dette bør vurderes.

Forskjellen på å være alene og ensom?

Hvor går skille mellom å føle seg litt alene og å være ensom?

Det er svært individuelt for når og i hvilke situasjoner som man føler seg ensom. Noen kan være helt alene over lengre tid uten at en kjenner på ensomhet imens andre kan være midt blant venner og kjente og likevel kjenne seg ensom. Dette kan naturligvis reflektere underliggende personlighetsforskjeller men også ulike behov.

Et fint skille man kan gjøre mellom det å være alene og det å være ensom er om man også føler seg alene om det man har inni seg enten det er snakk om sorg, sårbarhet, savn, frustrasjon, sinne, skam, skyld, drømmer, interesser, verdier o.l.

Slik blir det tydeligere for oss at det er mulig å være ensom selv om man ikke er fysisk alene – man er emosjonelt alene.

Ensomheten er en form for tørst etter fortrolighet, interesse, forståelse, aksept, og empatisk innlevelse – med andre ord savn etter intimitet.

Les mer om ensomhet og hvordan den kan håndteres her.

Hvordan bryte ensomheten når man er alene?

La teknologi være et vindu inn i hverandres liv

Grandparents, Grandchildren, Remote, Skype, Video

Sammenlignet med ingen kontakt er det å høre en vennlig stemme – eller se et vennlig ansikt gjennom en videokonferanse – uvurderlig og for de fleste helt avgjørende i disse sosial distanseringstider.

Det gir oss en umiddelbare opplevelse av tilhørighet, aksept og egenverd når ens fysiske isolasjon plutselig overskrides.

Utenom den fysiske kontakten og at den stille kommunikasjonen kan man fort glemme at man ikke er i samme rom og man kommuniserer trolig mer verbalt og ekspressivt enn man ville gjort ellers.

Naturligvis kan kontrasten i etterkant være sår og vond når samtalen er avsluttet – i slike tilfeller kan det å ha mer faste og avtalte samtaletider være en god idé slik at man har et holdepunkt i hverdagen å se frem mot.

Er det mer verdi av en videosamtale enn en telefonsamtale?

Hva man verdsetter mest er nok svært individuelt og omhandler nok også hva slags erfaring man har med de ulike mediene fra før av.

Samtidig, vi mennesker er svært visuelle av oss og kommuniserer også med kroppsspråk og ansiktsuttrykk som vi intuitivt kobler oss på og synkroniserer med. Så man får dermed mer informasjon og opplevelse av samvær når man også ser hverandre. Det er også lettere å holde oppmerksomheten og mindre slitsomt når man også kommuniserer visuelt.

På den andre siden kan det for noen være frigjørende og mer avslappende å ikke få så mye annen informasjon enn ord, melodi og rytme.

Den fortrolige samtalen er enn brekkstang mot den innestengende ensomheten

Skype, Woman, Computer, Laptop, Home, Internet

Som innledende nevnt er ikke kontakt i seg selv alltid tilstrekkelig for å dempe ensomhetsfølelsen.

Et tips er derfor å gi åpenhet og fortrolighet om hvordan vi faktisk har det inni oss plass i møtet enten det er på 2 meters avstand, video eller telefon.

For noen kan dette være nytt og ubehagelig slik at det kan være fint å ha en «samtale om samtalen» på forkant der man til dømes forteller at man egentlig har behov for å snakke om sin frykt, frustrasjon, skam, skyld, lengsel, drømmer osv samtidig som man forsøker å si noe om at det er vanskelig og er noe man ønsker å øve seg i.

Man kan f.eks også komme med forslag til hvordan den andre kan være til hjelp for å muliggjør dette ved å fremheve at man ikke nødvendigvis trenger råd men mer innlevelse, forståelse og aksept.

Jeg tror det er mange som kan kjenne seg igjen i følelser av frykt, bekymringer, frustrasjon, savn og lengsler i disse dagene og vil sette pris på at man kan få snakke fritt og åpent om det og bli møtt i det.

Hvordan bryte andres ensomhet?

Vi er mange som kjenner noen som er alene, men kvier oss kanskje for å besøke dem. Hvordan være en god venn eller familiemedlem nå?

Igjen, forsøk å ta initiativ til den fortrolige samtalen der man ikke unnviker og bagatelliserer men er åpen, interessert, forståelsesfull og empatisk.

Folk trenger sjeldent råd, løsninger eller velmente oppmuntringer – det kan fort paradoksalt nok oppleves som en skamfull avvisning – vi har derimot oftere behov for å bli møtt, sett, akseptert og rommet med innlevelse. I

Ikke la ditt eget ubehag eller frykt være i veien – møt i såfall også deg selv med forståelse, aksept og empati – og del gjerne dette som en selvavslørende «ice breaker» med den du egentlig ønsker å være der for.

Naturligvis, bruk gjerne tiden sammen over nett også til lek og morro enten det er i form av mimring, vitser, spill, og dele et godt måltid og noe godt å drikke.

Det kan være forbausende i hvor stor grad man kan glemme den fysiske avstanden når man forsøker å møtes over nett slik som man ellers møter hverandre.

Hvordan trives i eget selskap?

Girl Lying On The Grass, Girl, Legs, Nature, Woman

Hvordan trives i eget selskap? Selvmedfølelse og oppmerksomt nærvær er psykologiske egenskaper som trolig er nødvendig for å sette pris på eget selskap uten at man hele tiden skal distrahere eller døve seg.

Det innebærer at man har en omsorgsfull ikke-dømmende holdning, tilstedeværelse og relasjon til seg selv og livets utfordringer. Man møter seg selv slik som man ville møtt et medmenneske – med respekt, empati og interesse. Man tar seg selv på alvor – neglisjerer eller bagatelliserer ikke – uten å fortape seg i selvmedlidenhet eller fordømmer seg i forakt.

Man kan til og med finne et dypere eksistensielt fellesskap til det å være en del av livet og den menneskelige situasjonen med dens sorger og gleder, seirer og tap.

Denne pulsen av vekst, blomstring og død deler vi med alt levende og når vi utvikler en aksept over og tilstedeværelse i dette kan øyeblikket – om det er en rykende varm kaffekopp i hånden, naturopplevelser eller gamle minner – vekke undring, fascinasjon og æresfrykt.

Dette, imotsetning til skam og selvforakt når vi bebreider oss selv for livets uunngåelige nederlag og utfordringer, kan vekke egenomsorg og kjærlighet.

Så derfor opplever ikke nødvendigvis de som bor alene ensomhet men tvert om kanskje en større tilhørighet.

Rutiner og å unne seg pauser med noe godt

Gode rutiner som opprettholder døgnrytmen, aktivitet og kroppslig velvære gjennom å tilfredsstille basisbehovene og noen konkrete planer i hverdagen er et avgjørende grunnlag for hvordan trives i eget selskap.

Disse planene kan f.eks være så enkelt og naturlig som å møte noen, trene, pussle i hagen, innkjøp av mat, bake en kake, gå seg en tur i naturen, høre på musikk eller lese en god bok.

For vi har alle godt av pauser fra alvoret, frykten og utfordringene innimellom. Da søker vi ofte, kanskje bevisst eller ubevisst, det lette, uforpliktende og latterfremkallende i form av underholdning, humor, spill og lek.

Galgenhumor kan interessant nok trolig være en fin middelvei for å ivareta konfliktfulle følelser av letthet og det alvorstunge som gir mer rom for mestring og håp i stedet for unnvikelse.

De endorfinene som kroppen utløser ved en god latter er jo også naturligvis behagelige og nedstressende i seg selv.

Verdien av en god fortrolig samtale der man møtes med forståelse, aksept og omsorg kan derimot sjeldent erstattes av underholdning. Men latteren og roen kan også forløses etter man har lettet på hjertet og føler oss mindre anspente, bekymrede, ensomme og triste.

En latter som ofte føles ekstra god og frigjørende ut når vi føler utfordringen og faren er overvunnet og mestret. Mestringsglede kan være en mektig kilde til stolthet, tro, vilje og pågangsmot.

Når ensomheten er utholdelig - Samtaler med online psykolog

Når trenger man å oppsøke hjelp fra psykolog?

City, Man, Person, Solo, Window, Alone, Thinking, Relax

Igjen så er det svært individuelt og den eneste fasiten er vår egen opplevelse:

Hvor lenge orker/ønsker/fortjener jeg å ha det slik?

Da man kan fort ha andre strenge standarder for seg selv enn andre kan man snu på det og undersøke hva jeg ville oppfordret noen andre som var i en lignende vond og utfordrende situasjon?

  • Ville jeg strengt sagt til dem «ta deg sammen og hold ut», minimert, bagatellisert og neglisjert dem?
  • Eller ville jeg ha møtt dem med omsorg, forståelse og en oppfordring om å søke hjelp?

Vær fortrolig med noen du har tillit til: Det er derimot viktig å være klar over at hvis man har noen personer rundt seg som enn har tillit til så kan det være stor hjelp i å søke vedkommendes støtte og gi fortrolighet og sårbarhet en sjanse.

Når man derimot kjenner at en blir:

  • Kvalm, får dårlig løs eller luftig mage (uten noen kjente medisinske årsaker)
  • Tung, svak, nummen, sliten
  • Håpløs, motløs og resignert,
  • Hjelpesløs, maktesløs og fortvilet,
  • Får migrene (uten en medisinsk forklaring)
  • Har plutselig vansker med å se eller tenke klart,
  • Blir plutselig svimmel, ør eller får tinnitus
  • Blir veldig mistenksom og redd for andre,
  • Har eksplosive følelser og impulssvikt,
  • Sliter med omfattende bekymringer, grubling, katastrofetanker og panikkanfall
  • Unngår så mange situasjoner og folk at det går ut over funksjonsnivået, eller
  • Dissosierer og ikke føler seg tilstede i kroppen og rommet

Da er det anbefalt å kontakte en psykolog, såfremt man ikke har en medisinsk årsak til de kroppslige symptomene. Dette er ulike tegn på at man er utenfor toleransevinduet sitt eller har svært rigide og selvdestruktive forsvarsmekanismer og mestringsstrategier.

Da trenger man hjelp med å regulere ned ubevisst angst og få økt kapasitet for konflitkfulle følelser, impulser, behov og relasjoner.

Andre indikasjoner på at man bør oppsøke profesjonell hjelp er naturligvis også:

  • Når man selvmedisinerer med rus og eller alkohol
  • Har omfattende søvnvansker
  • Har selvmordstanker og evt konkrete planer
  • Når man sulter seg, spyr, trøstespiser, overtrener eller selvskader
  • Har rigide atferdsmønster som hindrer naturlig livsutfoldelse

 

Fordeler med online psykolog

Omfattende forskning viser at online psykologhjelp er like effektivt som å få hjelp av en «offline» psykolog for milde til moderate tilstander.

Det finnes mange fordeler med psykolog på nett og kan oppsummeres med at det er:

  • Praktisk,
  • Tidsbesparende, og
  • Mer økonomisk da man slipper reisevei og -utgifter.

Man kan med andre ord få hjelp der man er, når man vil, trygt hjemme i sofakroken om det skulle være ønskelig. Noe som er perfekt hvis man har en travel hverdag.

Man trenger heller ikke å være redd for å møte naboen på venteværelset eller å bli behandlet av hen for den saks skyld – så online terapi er særlig perfekt for de som bor på bygda, på en øy, i en fjord eller trang dal.

Online psykologer tenderer også å være billigere da man har lavere utgifter når man har hjemmekontor. Vi i Onlinepsykologene har også korte ventetider, fleksible tider og man kan ofte få samtale samme dag eller uke man tar kontakt dersom det er ønskelig. Det er heller ikke nødvendig med henvisning fra fastlegen.

Rent terapeutisk sett vil jeg si at fordeler med online psykologhjelp ved bruk av videosamtale er det paradoksale tilfellet av nærhet og avstand på likt – noe som ser ut til å gi en trygghet som muliggjør en annen form for fortrolighet og intimitet enn når man er i samme rom. Det at klienten sitter hjemme hos seg selv er nok med å skape denne tryggheten i mange tilfeller.

På den andre siden er det flere tilstander vi ikke anbefaler å oppsøke online psykologhjelp for som f.eks når man har:

  • Konkrete selvmordsplaner,
  • Aktivt bruk av alkohol- og rus selvmedisinering,
  • Alvorlig spiseforstyrrelse,
  • Psykoseproblematikk,
  • Driver med alvorlig selvskading,
  • Er under 18 år og utsettes for omfattende omsorgssvikt, vold og/eller seksuelle overgrep.

Dette er alle tilfeller hvor atferdsendring, medisin og en mer omfattende lokal tverrfaglig hjelp og behandling er viktig. Dette tenderer til å være mer kompliserte og langvarige behandlingsopplegg som fort blir dyrt for enkeltindivider å betale for og som man derfor bør oppsøke hjelp i spesialisthelsetjenesten for.

Når man bør oppsøke lokal fysisk hjelp

På den andre siden er det flere tilstander vi ikke anbefaler å oppsøke online psykologhjelp for som f.eks når man har:

  • Konkrete selvmordsplaner,
  • Aktivt bruk av alkohol- og rus selvmedisinering,
  • Alvorlig spiseforstyrrelse,
  • Psykoseproblematikk,
  • Driver med alvorlig selvskading,
  • Er under 18 år og utsettes for omfattende omsorgssvikt, vold og/eller seksuelle overgrep.

Dette er alle tilfeller hvor atferdsendring, medisin og en mer omfattende lokal tverrfaglig hjelp og behandling er viktig. Dette tenderer til å være mer kompliserte og langvarige behandlingsopplegg som fort blir dyrt for enkeltindivider å betale for og som man derfor bør oppsøke hjelp i spesialisthelsetjenesten for.

Hva mister vi, når møtene er digitale og ikke live?

Det er et stort og vanskelig spørsmål som forskningen ikke har entydige svar på.

Slik som med alle verktøy vi utvikler så kan det brukes konstruktivt og berike våre liv og det kan brukes destruktivt og skape nye utfordringer.

Med tanke på rollen til sosiale mediers, konstant oppdaterende nettavisers og streaming-tjenesters dominerende rolle i store deler av hverdagen risikere vi trolig å miste dyder som:

  • Tålmodighet,
  • Vedvarende fokus og oppmerksomhet,
  • Kjedsomhet,
  • Nøysomhet dvs tilfredshet med få inntrykk og følsomhet for subtile inntrykk,
  • Tid til å fordøye og reflektere over informasjon,
  • Selvaksept – grunnet konstant selvevaluering og sosial sammenligning.

Slik som internett har utviklet seg er det dessverre de plattformene som klarer å hacke vårt belønningssystem og trigge sterke følelser og tendens til stammementalitet som vinner kampen om oppmerksomhet, «likes», identitet, tid, penger og data.

Vi i Onlinepsykologene anser derimot ikke videosamtaler som noe som bidrar og opprettholder dette men tvert imot som en motstrøms-middelvei som ideelt sett skaper mer tørst og lyst etter kvalitetstid sammen.

Har du behov for hjelp til dette eller andre psykiske helseplager?