Hva er et destruktivt forhold?

Hva er et destruktivt forhold? Har du vansker med at andre ikke ser hvem du egentlig er med dine egne behov og meninger? Er du kanskje en som finner det tryggest å bare tilpasse seg til andre, men kjenner at det er frustrerende i lengden?

Eller har du mer problem med å slippe andre innpå deg og være sårbar? At du på ulike måter skaper en distanse til andre slik at du likevel føler deg ensom og misforstått til tross for at du har mange rundt deg? Kan det være et sinne og en «tøffhet» som kommer i veien?

Eller er du i et destruktivt forhold eller andre giftige relasjoner preget av verbal, mental, emosjonell og fysisk vold, manipulasjon og overgrep?

Uansett hvilke destruktive relasjoner, forhold og mønster du er en del av så ønsker vi i Onlinepsykologene med denne artikkelen å undersøke hva et destruktivt forhold er – hva kjennetegnes det av, hvordan kan det håndteres og når nødvendig – hvordan komme seg ut av et destruktivt forhold?

Da kan det være nyttig å bli kjent med noen av de typiske, men dessverre uhensiktsmessige, relasjonelle strategiene vi benytter oss av.

Vi har alle behov for aksept, tillit, anerkjennelse, autonomi, grensesetting, tilhørighet og nærhet/intimitet i vår relasjon til andre.

Men disse behovene, hvis de ikke ble møtt skikkelig i oppveksten, vil fort vekke bevisste/ubevisste konfliktfulle følelser av angst/frykt, skam, skyld, sinne, savn, håp, glede og sorg.

Derfor utvikler vi ulike uhensiktsmessige relasjonelle strategier, som tilpasning i barndommmen, for å regulere disse ubehagelige følelsene.

Det er derimot disse strategiene som medfører nye utfordringer i våre nære relasjoner. Kortsiktige løsninger for å redusere og unngå ubehag medfører ofte langsiktige utfordringer og konsekvenser.

Dette gir oss med andre ord en pekepinne på spørsmålet om «hva er et destruktivt forhold» og hva som kjennetegner det?

Har man en utilfredsstillende eller ikke likestilt relasjon er det ikke uvanlig at det dreier seg om at man hele tiden tilpasser seg eller underkaster seg andre personers vilje. Man føler seg manipulert og overkjørt.

Man kan forsøke å gå i ett med omgivelsene for ikke å bli merket. Man kan også sabotere for seg selv eller bare unnvike situasjoner helt der man kan bli evaluert. Man kan være en «pleaser», en «tøffel», «feige ut», gi opp, ikke gjøre sitt beste, unngå eller være «hjelperen».

Hvorfor? Man vil unngå konflikt eller er redd for å bli ydmyket eller avvist. Dette kan være en strategi man utvikler når man har vokst opp i et konfliktfullt miljø eller i et unnvikende miljø for den saks skyld.

Langsiktig pris? Selv om man på kort sikt unngår konflikter eller evaluering vil det likevel i lengden ha en pris.

• Man vil ikke klare å oppnå ens egne mål og drømmer.
• Man vil bli misfornøyd i relasjon til andre og seg selv fordi ens egne egentlige behov og ønsker vil i mindre grad bli møtt.
• Man kan miste selvrespekten når man gjentatte ganger ikke står opp for seg selv og egne meninger og verdier.

Det er også ofte vanskelig å tillate eget sinne og det vendes derfor oftere innover enn utover. Slik kan selvforakten vokse jo mer man underkaster seg andre i stedet for at den vendes utover.

Terapeutisk utfordring?
Tillate seg selv å komme i kontakt med sitt eget sinne, være selvhevdende og sette grenser.

Hvordan kjennes det ut å være sint og å dele det konstruktivt med andre?

Øve seg i trygge relasjoner på sunn selvhevdelse og grensesetting. Dvs. å si ifra på en respektabel måte sin egentlige mening, dele egne behov og ønsker og stå opp for egne verdier.

Trenger du noen å snakke med?

Vi hjelper deg

Onlinepsykologene gir deg rask og effektiv hjelp når du trenger det.  Psykologtimer på nett er like effektivt som vanlige psykologtimer og er helt trygt. Ingen henvisning nødvendig, lang erfaring og time på dagen. Vi tilbyr også webinarer.

Se våre tjenester

En annen av de sentrale uhensiktsmessige relasjonelle strategier omhandler det å skape avstand. Den brukes av de som er tilsynelatende helt uavhengige eller personer som er midt i flokken uten at de har en nærhet/tillit nok til å slippe andre innpå seg.

Man kan f.eks være:

• dominerende og deevaluerende,
• overfladisk med ulike flosker, være en «klovn» eller «moromann»,
• vær vag, generell og upersonlig, eller
• tilsynelatende likgyldighet i møte med andre.
• Man kan også gjøre seg usårbar ved å overbevise seg selv og kommunisere til andre at man ikke trenger andre.

Hvorfor? Dette er ulike måter man kan holde avstand fra folk på da intimitet og nærhet av ulike grunner er blitt ubehagelig og truende. Man kan være redd for åpenhet og oppriktighet og at noe sårbart blir «avslørt» og bli brukt mot enn. Dette er en stil man fort tilegner seg dersom det er viktig å beskytte det sårbare i barndommen eller der det ikke var en intim åpenhetskultur.

Langsiktig pris? Når man bruker disse avstandsskapende strategiene kan ensomhet, savn og mangel på intimitet være en langsiktig konsekvens. Sorg kan også komme påfølgende. Man kan naturligvis fremstå som sosial og omgjengelig – men som klovnen bak masken – hvor mange får egentlig komme en nær?

Når man har savn, bekymringer, sorger eller en sårbarhet, men terskelen for å dele den er stor, vil det fort bli til en selvforsterkende ond sirkel – behovet for nærhet vokser samtidig som beskyttelsesbehovet.

Terapeutisk utfordring? Øve seg i intimitet med å dele sårbare tema som savn, sorg eller bekymringer. Øve seg i å gi andre rom eller fokus i stedet for å kontrollere og dominere situasjonen. Være åpen om hvor utfordrende det er.

Nå har du lært mer om hvordan du kan gjenkjenne et dårlig og potensielt destruktivt forhold, og fått tips til hvordan du kan håndtere relasjonen, ivareta deg selv og endre på det.

Men hva med de forholdene og relasjonene som er så destruktive at egen unnvikelse og underkastelse er mestringsstrategier for å unngå å bli utsatt for verbale, mentale og fysiske angrep og overgrep?

Det er ofte snakk om resignasjon, fortvilelse, maktesløshet og håpløshet etter å ha forsøkt gjentatte ganger å ha forsøkt å endre seg selv eller partneren/relasjonen. At man veksler mellom å idealisere og forsvare den andre og deevaluerer og straffer seg selv for å holde de angstvekkende konfliktfulle følelsene og impulsene på avstand. At man hater og elsker samme person blir smertefullt og overveldende å kjenne på og romme samtidig. Følelser som man også vet vil sette en i trøbbel dersom man ikke klarer å holde dem i sjakk eller å vende dem innover.

Hvordan komme seg ut av et dårlig forhold som er så destruktivt? Det er faktisk disse følelsene av smerte, selvomsorg, frustrasjon og sinne som trengs for å få tilgang til handlekraft, mot, selvhevdelse og grensetting for å skape endring. Derfor settes man fort «sjakk matt» og blir handlingslammet og til slutt deprimert når disse i stedet undertrykkes eller vendes innover.

Likevel – dette er forhold som er så destruktive at det er vanskelig og potensielt farlig å endre det alene fra «innsiden» og som krever mot til å være åpen om og søke støtte og hjelp for fra venner og familie man har tillit til. Dette er ikke en situasjon man skal finne seg i og forbli alene og taus i.

Med andre ord – vær åpen om din situasjon med noen du har tillit til og søk hjelp og støtte.

Hvis man av ulike grunner synes det er vanskelig å ta steget om å være åpen med venner og familie bør man oppsøke Familievernkontoret for helsefaglig og potensielt rettslig ekspertise og oppfølging. Politiet og Barnevernet, dersom det er barn i bildet, bør også vurderes.

Disse offentlige instansene bør uansett oppsøkes selv om man er åpen med venner og familie – men da kan disse være til hjelp i prosessen videre – slik at man ikke føler seg helt alene.