Destruktiv relasjon? Hva vi ikke burde gjøre i møte med hverandre

Bildet illustrerer en destruktiv relasjon der den ene underkaster seg og den andre er dominerende og hensynsløs.
Kilde: freeimage4life

Destruktiv relasjon? Har du vansker med at andre ikke ser hvem du egentlig er med dine egne behov og meninger? Er du kanskje en som finner det tryggest å bare tilpasse seg til andre, men kjenner at det er frustrerende i lengden?

Eller har du mer problem med å slippe andre innpå deg og være sårbar? At du på ulike måter skaper en distanse til andre slik at du likevel føler deg ensom og misforstått til tross for at du har mange rundt deg?

Da kan det være nyttig å bli kjent med noen av de typiske, men dessverre uhensiktsmessige, relasjonelle strategiene vi benytter oss av.

Uhensiktsmessige strategier – Forsøk på å håndtere umøtte behov

Vi har alle behov for aksept, tillit, anerkjennelse, autonomi, grensesetting, tilhørighet og nærhet/intimitet i vår relasjon til andre.

Men disse behovene, hvis de ikke ble møtt skikkelig i oppveksten, vil fort vekke bevisste/ubevisste konfliktfulle følelser av angst/frykt, skam, skyld, sinne, savn, håp, glede og sorg.

Derfor utvikler vi ulike uhensiktsmessige relasjonelle strategier, som tilpasning i barndommmen, for å regulere disse ubehagelige følelsene.

Det er derimot disse strategiene som medfører nye utfordringer i våre nære relasjoner.

Ikke likestilt relasjon: Den som tilpasser seg

frog green water free picture
Kilde: needpix.com

Har man en utilfredsstillende eller ikke likestilt relasjon er det ikke uvanlig at det dreier seg om at man hele tiden tilpasser seg eller underkaster seg andre personers vilje.

Man kan forsøke å gå i ett med omgivelsene for ikke å bli merket.

Man kan også sabotere for seg selv eller bare unnvike situasjoner helt der man kan bli evaluert.

Man kan være en «pleaser», en «tøffel», «feige ut», gi opp, ikke gjøre sitt beste, unngå eller være «hjelperen».

Hvorfor? Man vil unngå konflikt eller er redd for å bli ydmyket eller avvist. Dette kan være en strategi man utvikler når man har vokst opp i et konfliktfullt miljø eller i et unnvikende miljø for den saks skyld.

Langsiktig pris? Selv om man på kort sikt unngår konflikter eller evaluering vil det likevel i lengden ha en pris.

  • Man vil ikke klare å oppnå ens egne mål og drømmer.
  • Man vil bli misfornøyd i relasjon til andre og seg selv fordi ens egne egentlige behov og ønsker vil i mindre grad bli møtt.
  • Man kan miste selvrespekten når man gjentatte ganger ikke står opp for seg selv og egne meninger og verdier.

Det er også ofte vanskelig å tillate eget sinne og det vendes derfor oftere innover enn utover. Slik kan selvforakten vokse jo mer man underkaster seg andre i stedet for at den vendes utover.

Terapeutisk utfordring?
Tillate seg selv å komme i kontakt med sitt eget sinne, være selvhevdende og sette grenser.

Hvordan kjennes det ut å være sint og å dele det konstruktivt med andre?

Øve seg i trygge relasjoner på sunn selvhevdelse og grensesetting. Dvs å si ifra på en respektabel måte sin egentlige mening, dele egne behov og ønsker og stå opp for egne verdier.

Destruktiv relasjon: Den som skaper avstand til andre

angry man hoodie free picture
Kilde: pixabay.com

En annen av de sentrale uhensiktsmessige relasjonelle strategier omhandler det å skape avstand. Den brukes av de som er tilsynelatende helt uavhengige eller personer som er midt i flokken uten at de har en nærhet/tillit nok til å slippe andre innpå seg.

Man kan f.eks være

  • dominerende og deevaluerende,
  • overfladisk med ulike flosker, være en «klovn» eller «morromann»,
  • vær vag, generell og upersonlig, eller
  • tilsynelatende likgyldighet i møte med andre.
  • Man kan også gjøre seg usårbar ved å overbevise seg selv og kommunisere til andre at man ikke trenger andre.

Hvorfor? Dette er ulike måter man kan holde avstand fra folk på da intimitet og nærhet av ulike grunner er blitt ubehagelig og truende. Man kan være redd for åpenhet og oppriktighet og at noe sårbart blir «avslørt» og bli brukt mot enn. Dette er en stil man fort tilegner seg dersom det er viktig å beskytte det sårbare i barndommen eller der det ikke var en intim åpenhetskultur.

Langsiktig pris? Når man bruker disse avstandsskapende strategiene kan ensomhet, savn og mangel på intimitet være en langsiktig konsekvens. Sorg kan også komme påfølgende. Man kan naturligvis fremstå som sosial og omgjengelig – men som klovnen bak masken – hvor mange får egentlig komme en nær?

Når man har savn, bekymringer, sorger eller en sårbarhet, men terskelen for å dele den er stor, vil det fort bli til en selvforsterkende ond sirkel – behovet for nærhet vokser samtidig som beskyttelsesbehovet.

Terapeutisk utfordring? Øve seg i intimitet med å dele sårbare tema som savn, sorg eller bekymringer. Øve seg i å gi andre rom eller fokus i stedet for å kontrollere og dominere situasjonen. Være så evt åpen om hvor utfordrende det er.

Les – hvordan kommunisere konstruktivt for å lære mer eller om den terapeutiske relasjonen og hvorfor den kan være til hjelp.