Utbrenthet oppstår ikke i et vakuum. Det er individuelle forskjeller både i hvilke ressurser vi har tilgjengelig, og hvordan vi reagerer på omgivelsene rundt oss. Være observant på individuelle forskjeller, mennesker er komplekse og sammensatte og det er viktig at en kjenner sine medarbeidere godt nok til å støtte dem igjennom en sykemelding og hvordan det er hensiktsmessig å trappe opp på jobb. Det er enkelte sårbarheter og styrker som er spesielt viktig å være observant på i dette arbeidet. Det er også viktig å vite at alle har et knekkpunkt- og at det er overbelastning som vil måtte tas fatt i når en er på randen, eller det har blitt for mye. I dette vil personlighetstrekk være relevant.
Jobb engasjement ser sådan ut til å være svært fordelaktig og ønsket hos arbeidsgivere. Jobbengasjement er ikke noe som kun kan ligge i enkelt individet. Det er et dynamisk, dialektisk forhold mellom medarbeideren som investerer sin personlige energi inn i jobbrollen og jobbrollen som gjør det mulig for medarbeideren å uttrykke seg. Engasjementet som atferd manifesterer seg gjennom en psykologisk tilstedeværelse. Denne antas å skape positive resultat både på det individuelle plan gjennom vekst og utvikling, og på det organisatoriske plan gjennom kvaliteten på arbeidet. Generelt, men spesielt når en skal trappe opp etter en sykemelding må jobbengasjement sees i sammenheng med egenskaper også på arbeidsplassen, igjennom hvordan jobbkrav relater til ressurser som sosial støtte, tilbakemeldinger, varierte arbeidsoppgaver, autonomi og utviklingsmuligheter.
Litt mer om personlighetstrekk:
Personlighetspsykologi representerer kunnskapen om individuelle forskjeller. Personligheten vår påvirker hvordan vi forholder oss til andre mennesker og det som skjer i livet vårt.
Det finnes en rekke modeller. Den mest brukte frem til i dag er femfaktormodellen (FFM) for personlighetrekk, utviklet av McCrae og Costa. Modellen var utviklet basert på en kombinasjon av den leksikalske hypotese og en statistisk hypotese innen personlighetspsykolog og er beskrevet som en multidimensjonal modell som ser på emosjoner, kognisjon og atferdsmønster. Denne modellen har fått en dominerende status i personlighetsforskningen de siste tiårene og ser også ut til å være den modellen som er mest forsket i relasjon til utbrenthet. Femfaktormodellen er sett på som en pålitelig modell som har en solid base av evidens der det også er stabile resultater på tvers av aldersgrupper og kulturer. Forskningen på sammenhengen mellom personlighetstrekk og utbrenthet vil heller ikke kunne gi oss alle svarene på individuell variasjon. Det vil likevel kunne gi forståelse til deg som leder, hvor en kan stille de gode spørsmålene og da mer kunnskap som bidrar til en mer målrettet ledelse. Det kan være interessant å merke seg at åpenhet for erfaring, ekstroversjon og nevrotisisme går noe ned med alderen, mens tilsvarende har man funnet at skåren på dimensjonene planmessighet og medmenneskelighet går noe opp.
Introversjon/ekstroversjon
Jo mer ekstroverte, jo mer interesserte i kontakt med andre mennesker, følelsesmessig intense, dominerende, og oppmerksomhetssøkende. De aller mest ekstroverte viser begeistring eller tar ledelsen i enhver sosial sammenheng, mens de aller mest introverte viser begeistring eller tar ledelsen bare når temaet interesserer dem. Ekstroverte skaper ofte gode relasjoner på jobb, som også gir mer sosialt støtte som er positivt relatert med arbeidsrelatert helse. Beveger vi oss over midten til den introverte siden vil vi mer og mer se manglende interesse for å samhandle med andre mennesker og mindre følelser som uttrykkes, mer tendens til å holde seg i bakgrunnen, mer fåmælte, mer passive. Introverte virker mer stille, rolig og holder seg mer i bakgrunnen, men interessen for å observere mennesker kan likevel være der og følelser kan ligge skjult i det indre. Introverte må derfor kunne regnes som mer kresne, mens den ekstroverte er typisk «alt er gøy typen». Denne positiviteten gjør også at de har en tendens til å et positivt syn på sin egen jobb og ser muligheter. Likeledes, har introverte en tendens til å føle seg mer hjelpeløse, mindre tro på seg selv og ambisjoner om å lykkes som er større risiko faktorer for utbrenthet, og trenger derfor mer tilbakemeldinger og oppmuntring. Det er da spesielt interessant at en norsk studie fant at de som skårer høyt på ekstroversjon har økt risiko for å bli langtidssykmeldt. Studien sier ikke noe direkte om årsak, men utadvendthet har vært koblet til risikotaking og risikosøkende atferd, slik som rusmiddelbruk. Dette kan igjen føre til skader og andre negative helseeffekter, som kan forårsake sykdom og lengre sykefravær.
Planmessig:
Personer som er høy på planmessighet er ofte svært pålitelige på jobb, de er presise, organisert, disiplinert, holder seg til de prinsippene og reglene som er bestemt for fellesskapet. Innen dette personlighetstrekket ligger også selvdisiplin og ambisiøsest. Kvaliteter som gjør at de jobber hardt for å oppnå suksess. De som skårer høyt på planmessighet har en tendens til å se på seg selv som noen som er produktive, og dermed stiller seg mindre kritisk til sin egen jobb utførelse. Samtidig kan en høy skåre til planmessighet også føre til at fallet blir større om alt ikke fungerer etter plan eller en lever opp til egne forventninger. Individer som er lite planmessig har problemer med selvorganisering og mangel på konsistent målsetting. I selvstendige stillinger vil dette kunne bli en utfordring. Lav planmessighet kan føre til mangel på rutiner, mer fleksibelt forhold til planer og regler som gjør at en konstant er på etterskudd. Å være på etterskudd kan føre til en opplevelse av manglende kontroll og stress.
Planmessighet og ekstroversjon ser ut til å være den beste bufferen mot utbrenthet. De med høy skåre på planmessighet ser ut til å være mer robuste knyttet til utbrenthet. Når de som skårer høyt på denne dimensjon blir utbrent er det ofte knyttet til at de er i overkant lojale og forpliktet til sitt arbeid, som gjør at de har en risiko for å bli uslitt og etter hvert tar emosjonelt avstand fra jobben.
Høy standard for kvalitet, kombinert med kontrollbehov, ansvarsfølelse og vanskeligheter med å si nei, er faktorer som kan øke sårbarheten for utbrenthet. Å være mer innadvendt er også en risiko faktor ettersom en få færre sosiale relasjoner på jobb som kan være støttende i vanskelige tider. Med andre ord er det de dyktige, engasjerte og mest pliktoppfyllende ansatte, som står i størst fare for å oppleve utbrenthet. Ta ekstra vare på de som alltid gjør jobben sin, uten å stille høylytte krav. Du kan eksempelvis invitere den “stille og ansvarsfulle” medarbeideren på lunsj, og forsikre deg om at du har hørt vedkommende full ut.
Nevrotisme: Denne dimensjon refererer til tap av emosjonell balanse og impuls kontroll. Dette trekket omfatter hvordan vi møter alle våre utfordringer. Individer med en høy skåre er mer usikre, ustabile, blir lettere bragt ut av balanse i kombinasjon med at de er engstelige for å ikke lykkes. De med lav skåre er preget av stabile følelser, er rolig, avslappet med en tro på at dette får de til. Nevrotisisme ser ut til å være det personlighetstrekket som gir høyest risiko for utvikling av psykiske lidelser. På jobb kan nervøsitet, usikkerhet og negativitet gi mestringsstrategier som heller ikke er funksjonelle, som utsettelse eller benektelse. Dette er mestringsstrategier som kan bidra til utbrenthet.
De fleste vil ha trekk i sin personlighet som både er sårbare for en utbrenthet og en beskyttende faktor. Det er derfor viktig at en tar hensyn til styrkene når noen skal trappe opp etter en sykemelding for å bygge opp opplevelse av mestring og kontroll knyttet til arbeidsoppgavene.
