Individuelle forskjeller og bekymringer.
Modellen er utviklet av Michael Rønnestad fra UiO, og en av hans samarbeidspartner, Thomas Skovholt fra University of Minnesota. Som tidligere beskrevet i presentasjon er stress knyttet til hvordan vi ser og tolker situasjoner, og hvordan vi går inn i problemer. Dette kan variere hos en person, fra et problem til et annet. Likevel ser en at det kan være tendenser hos enkeltpersoner å måte problemer på samme måte på tvers av situasjoner, som kan gjøre dem mer sårbare også for utbrenthet.
Det er særlig tre begreper (som er i SW blå boksene)– som er relevante. I møte med disse utfordringene kan man ty til ulike strategier. I første omgang beskrevet som, refleksjon eller begrenset refleksjon (grønne bokser). Her er det også interessant å se at de har med den boksen som heter “få eller ingen opplevelser av vansker/utfordringer«, som beskriver at det er en benektelse av problemet- og derfor ikke går inn i en refleksjon.
Ufullstendig lukking (midten):
I banen der refleksjon blir løst med ufullstendig lukking er det problemer som går i loop i tankene og blir til tankekjør. Her viser de at refleksjon kan føre til at man aldri får landet eller tatt et valg. Alt blir så komplisert at det blir umulig å håndtere. Man prøver å holde alle dører åpne, og ender opp med bare refleksjon uten handling. Det som er særlig interessant med denne modellen er at en også blir utmattet av tankespinn. I jobbsammenheng kan det komme av at en opplever å ikke få avklaringer eller nok informasjon til å ta beslutninger. Enkelte mennesker er i større grad predisponert for bekymringer enn andre, men alle kan komme inn i dårlige mønster. Særlig med urettferdig ledelse, mangel på informasjon og stor usikkerhet, eller svært belastende jobber med lite sosial støtte. Som leder vil en derfor ønske funksjonell lukking som den dominerende problemløsningsmodellen, for å kunne skape progresjon. Om medarbeidere havner i denne kategorien med ufullstendig lukking, har de en økt fare for å bli utbrent. Da må vi hjelpe dem til å skape funksjonell lukking.
Funksjonell lukking (til venstre):
Basert på refleksjonene og vurderinger av ulike hensyn, fatter man et valg. En vet at man ikke kan nå alt, men finner ut av hva som kan være nyttig eller viktig nå, og følger det. Eksempel: «IT fungeringen løser hovedoppgavene våre, selv om den ikke er perfekt. Jeg har ikke penger, mandat eller mulighet til å utrede det grundig, men jeg kan gi en forklaring og vurderinger ut i fra den informasjon jeg har. Derfor for det være bra nok nå og jeg tar et valg om å gå for denne løsningen». Det er funksjonell lukning, som ikke er en garanti for “riktig” avgjørelse, men som gir rom for videre utvikling og vekst. Det er i denne fanen vi som ledere ønsker at våre medarbeidere hovedsakelig skal befinne seg de meste av tiden.
Prematur lukking (til høyre):
Hvis vi da følger løpet til høyre, vil begrenset refleksjon føre til det Skovholt og Rønnestad kaller prematur lukning. Det vil si at det fattes valg som ikke hensyntar de ulike perspektivene, enkle og konkrete valg. En kobler seg fra. Eksempel kan være; «Ledelsen vil aldri bry seg uansett så det er ikke noe vist å si fra- det er bedre å heller lufte/ventilere med kollegaene». Dette gjør det vanskelig å fungere i en del yrker der en må ta selvstendige vurderinger i en komplekskontekst, og man kan bli låst fast i en sirkel som medfører stagnasjon, og som kanskje til syvende og sist gjør at man slutter. En fjerner seg da ofte fra tematikken på jobb, slutter å engasjere seg så mye i jobben i sin helhet med en fare for å miste motivasjon.