Utbrentheten kan komme i ulike former, men må inneholde en eller flere av tre hovedsymptomer
Mennesker i alle yrkesgrupper ser ut til å kunne rammes av utbrenthet.
Med utgangspunkt i at utbrenthet er kroppens svar på en langvarig krevende og stressende situasjon er det tre dimensjoner som gå igjen i de fleste definisjoner. Disse er nå å finne i ICD-11 sin internasjonale klassifisering av hva utbrenthet er:
Opplevelse av energitap og emosjonell utmattelse: Er du stresset er det vanskelig å slappe av, både dag og natt. Det er heller ikke uvanlig å få søvnvansker. Kroppen blir så oppjaget, at det er vanskelig å roe ned mot kvelden. Slitenhet og søvnvansker er de vanligste symptomene på stress. Det er også vanlig å slite med negative tanker, grubling og bekymring. Det negative tankesettet kan føre til at du kommer i konflikt med andre. Vanlig dømmekraft svekkes, og du kan miste mye av din vanlige selvkontroll og viljestyrke.
Økt mental avstand fra ens jobb, eller opplevelse av negativitet eller kynisme knyttet til jobb: Mange trekker seg tilbake sosialt, eller «eksploderer» lett, kan det være lurt å søke hjelp. Lynnet forsterkes, og mange vil oppleve at en lettere tar til tårene, blir sint, urimelig og angrer på ting som har blitt sagt. Som et resultat vil en holde avstand til jobben, og kjenner at en at det koster for mye å engasjere seg. Alle og alt blir mer irriterende og gir lite mening.
Redusert arbeidsrelatert effektivitet og generelt tap av energi. Ved alvorlig utbrenthet opplever mange hver dag som et ork, og bruker all energi bare på å gjennomføre dagen. Dette kan går utover selvbilde, og at en ikke føler seg god nok. Da synker også selvfølelsen og motivasjonen for både jobb og hverdagsaktiviteter Når de kommer hjem er de helt utslitt og håndterer ikke lengre de daglige pliktene. Mangel på energi, og motivasjonen svikter, er tegn som bør tas på alvor.
Andre symptomer: Det er også andre symptomer som kommer inn i total bilde for å kunne avgjøre om dette er utbrenthet – og i hvilken grad dette utgjør en risiko for helsen. Dette er risiko tett knyttet opp i mot stress reaksjoner. Det sympatiske nervesystemet sender impulser til binyremargen som skiller ut adrenalin og noradrenalin i blodet. Hjernen sender også ut hormonet ACTH fra hypofysen via blodbanen til en annen del av binyrene, binyrebarken, som skiller ut kortisol. Adrenalin, noradrenalin og kortisol kalles derfor ofte for «stresshormoner». De fører blant annet til at vi blir mer oppmerksomme, puster raskere og får økt puls. Hormonene gjør også at blodsukkeret stiger, slik at musklene får mer energi, og fokuserer oppmerksomheten vår slik at vi er i stand til å håndtere utfordringen vi står overfor. Når disse blir stående på konstant, blir den en oppsamling av hormoner som gjør at kroppen slutter å respondere som normalt og senker energi nivået. Kroppen har behov for «stole på» at den ikke blir satt i fare situasjoner som skaper stress for at den gradvis skal øke energinivået. Det er derfor svært viktig med hvile og begrense situasjoner som krever mye av en mens en gradvis bygger seg opp igjen.