Sammenheng med stress, og hva er egentlig konsekvensene av stress. Det er en rekke studier viser til en sterk sammenheng mellom jobb stress og utbrenthet. Stress er beskrevet som en hovedårsak til at en blir utbrent, der kravene overgår evne til å respondere over tid. Flere definisjoner, og deriblant Friganović (2019), beskriver utbrenthet som en forlenget respons til kronisk emosjonell og personlig stress som fører til av emosjonell slitenhet, depersonalisering og mangel på sosial energi.
Kortvarig stress kan være prestasjonsfremmende: I livet og i arbeidslivet er en stressrespons er en normal, nødvendig reaksjon som øker våkenhet og beredskap når vi tolker en situasjon som krevende. Stressresponsen er kroppens måte å mobilisere energi fra energilagrene våre for at vi skal kunne handle, håndtere og komme tilbake i balanse (homeostase). Type stress kan være; for en lege som skal inn i operasjon, for en matros en kranoperasjon som er risikofylt eller for en byråkrat en presentasjon foran et publikum som oppleves viktig. Kortvarig aktivering av stressresponsen er både helsefremmende og en essensiell mekanisme for overlevelse. Det er dette som ofte blir referert til som positivt stress, men det er mer en trigger for å skjerpe responsen sin i en kort tidsperiode. Kroppen trenger tid til at stresshormonene skal roe seg ned igjen etter en slik type stress-situasjon. Derfor er det viktig at stress-situasjoner blir etterfulgt hvile og hvor vi kan kjenne på mestring som er gjenoppbyggende.
Stressresponsens kroppslige endringer settes i gang og styres på bakgrunn av hjernens filtrering av informasjon og fortolkning. Ved en akutt stressrespons blir vi først oppmerksomme på en indre (infeksjon eller lav kroppstemperatur) eller ytre stressor (som en konflikt). Alle de ulike stressorene vi kan oppleve involverer ulike nettverk i hjernen, men alle er innom en nervegruppe som kalles amygdala. Stress responsen er dermed ikke nødvendigvis knyttet til objektiv fare, men kan reguleres med filtrering og fortolkning av informasjon.
Hvor sårbare vi er for stress avhenger blant genetiske faktorer og vår egen erfaringshistorie. Tidlige livshendelser, enten positive eller negative, påvirke HPA-aksen slik at styrken på responsen endres. De psykobiologiske responsene blir differensiert og nyansert gjennom læring og tidligere erfaringer. Både smerte og fryktbasert læring kan gjøre amygdala større. Personer som har symptomer som sammenfaller med utbrenthet vil ofte også ha kroppslige symptomer på stress. Man kan ikke måle stress med en blodprøve, men man kan måle noen såkalte biomarkører for stress.
Ved utbrenthet, og graden av tilstanden, kan det være nyttig å ha en dialog om den generelle helsetilstanden. Ved enkelte tilfeller kan det også være hensiktsmessig med en dialog der fastlege er inkludert. Det er viktig å avgjøre om dette er da sjekket ut av lege for om det krever medisinsk behandling. Som ledere må en være observante på stress symptomene. Særlig når en ser medarbeidere endre seg vil det være et tegn på at en skal være bekymret.
Følgende sykdommer (NHI, 2024) bør en være spesielt oppmerksom på ved langvarig stress:
Dempet immunsystem. Langvarig stress har blitt knyttet til hjerte- og karsykdommer gjennom regulering av hvite blodceller. Det øker en form for betennelse i arterieveggen og fører til aterosklerose, som er risikofaktor for blant annet hjerteinfarkt og hjerneslag.
Smerte. Langvarig stress gjør oss også mer følsomme for smerte. Økt smertefølsomhet øker forekomsten og forverrer opplevelsen av akutte smerter, noe som igjen øker risikoen for å utvikle kroniske smerter. Hjerneendringene har også blitt forbundet med sentral sensitivisering, endringer i funksjonelle hjernenettverk, og overdreven fryktbasert læring/atferd. Alle disse faktorene er knyttet til utviklingen av kroniske smerter.
Hukommelse og konsentrasjon. Langvarig aktivering vil svekke hukommelsen og konsentrasjonen. Forhøyet kortisol over tid påvirker hippocampus, som hjelper oss å sortere all innkommende informasjon. Kortisolet gjør at nervecellene i hippocampus mister forbindelser med andre nerveceller, og dermed evnen til å kommunisere effektivt.
Utmattelse. Flere studier har også vist at kronisk smerte er forbundet med dysregulering av HPA-aksen. Utmattelsessyndromer har blitt satt i sammenheng med kortisolutskillelse og det er rapportert om både lavere og høyere nivåer enn normalt av fritt sirkulerende kortisol hos dem med kronisk utmattelsessyndrom.