Presentasjon er bygd opp med lysbilder som oppsummerer et tema, og utfyllende tekst i notatene. Dette for at det skal kunne gås i dybden på temaet når du har tid – og ønsker. Samtidig så kan du lese raskt igjennom presentasjon for å kunne få med nøkkelpunkter.
Det er også mulig å bruke presentasjon i lederfora eller ledergrupper for å kunne tematisere dette på et overordnet nivå for virksomheten.
Presentasjon Består at tre hoveddeler:
1: Hva er utbrenthet
2: Hva forebygger utbrenthet
3: Hva er veien tilbake til jobb når du har vært utbrent
Under hver av disse seksjonene finner du relevante tematiske områder og refleksjonsoppgaver til eget bruk. Det er lagt til rette for at du skal kunne ta notater under refleksjonsoppgavene basert på det du har lest, dine egne erfaringer og rammene som dere har på arbeidsstedet. Det er når du bruker informasjon i presentasjon i din egen kontekst utbyttet blir størst.
Foto i presentasjon av Are Ramstad
Begrepet utbrenthet ble lansert i 1974 av psykiateren Herbert Freudenberger.
Han var tilknyttet institusjoner som var sterkt preget av knappe ressurser, lange arbeidsdager, lav lønn og krevende møter med fattige og ustabile multiproblemklienter. Gjennom dette arbeidet beskrev han hvordan en økende andel av de ansatte gradvis ble tappet for krefter og utviklet kronisk fysisk tretthet kombinert med en omfattende følelsesmessig utmattelse og stadig større emosjonell avstand til klientene. Ved oppstart hadde de et oppriktig sterkt engasjerte og idealisme med et personlig ønske om å utrette noe spesielt for pasientene. Ettersom de kun oppnådde en brøkdel av det de ønsket å oppnå innenfor de aktuelle rammene, opplevde de i økende grad at situasjonen var håpløs og innsatsen bortkastet. Etter hvert vokste det også frem en forakt for klientene som ikke greide å nytte gjøre all innsatsen de la ned. Evnen til innlevelse ble svekket og erstattet av distanse, amperhet, nedlatende humor og et innsnevret behandlingsperspektiv (Falkum, 2000). I dag er det enighet om at utbrenthet kan oppstå i alle sektorer, og at en også kan kjenne på de samme følelsene basert på erfaringer i privatlivet. Selv om arbeidsforholdene som Freudenberger beskrev var spesielt krevende, er den store emosjonelle avstanden som beskrives mellom det som er ønskelig og det som er mulig ikke noe særkjennetegn hverken på tidsperioden eller sektoren.
Freudenbergers opprinnelige perspektiv på utbrenthet var todelt. Han la vekt på personlige egenskaper som han mente disponerte individet for utbrenning. Her beskrev han den entusiastiske risikopersonen som følelsesdrevet og urealistisk, fordi betydningen av faktorer som hindret endring konstant ble undervurdert samtidig som eget potensial i yrkesrollen ble overvurdert. Det brennende engasjementet oppfattet han ikke var et modent og realistisk engasjement, men snarere uttrykk for et sterkt personlig behov for å bli akseptert og likt. Den idealistiske hjelperen føler et indre press i retning av å arbeide for andre og et ytre press fra klienter med behov som de ikke kan innfri (Falkum, 2000). På den andre siden vektla han andre årsaker knyttet til arbeidsstedet som underbemanning og knappe økonomiske rammer som fører til krav om ytterligere innsats. Da blir det krevende og ansatte opplever seg som fanget og hjelpeløs (Angelini, 2023: Falkum, 2000).
Utbrenthet har tradisjonelt vært relatert til utfordringer på jobb. Nyere forskning ser på utbrenthet som et bredere fenomen. Intense livserfaringer utenfor arbeidsstedet bidrar til utbrenthet, og balansen mellom arbeid og hjem kan også spille en rolle. Stress og utbrenthet er ikke avgrenset til domener i livet, og effektene får ofte en så kaldt «spill over effekt» til andre områder av livet. Utbrenthet kan behandles, og de fleste blir friske igjen. De fleste trenger profesjonell hjelp for å kunne håndtere og forstå sykdomsforløpet. Det er for mange en høy sannsynlighet for å bli syk igjen om en ikke kommer tilbake til en arbeidssituasjon som er bedre tilrettelagt med struktur og ivaretagelse (De Beer, 2023).
Et kjennetegn ved utbrenthet er at det kan utvikle seg gradvis. Derfor er det ikke alltid enkelt å knytte en direkte sammenheng mellom ulik og kanskje diffus belastning over tid og symptomene som kommer til uttrykk som utbrenthet. Dette gjør det også vanskelig å forstå hva som har vært de utløsende faktorene uten profesjonell bistand. Videre vil utfordringer knyttet til utviklingen av utbrenthet ikke nødvendigvis er til stede i det en kjenner at en ikke greier mer. Dette vil komplisere oppfølgingen og tilrettelegging for arbeidsgiver. Innsatsen for å skape forebyggende kulturer – som er oppmerksomme på risikofaktorer for utbrenthet, og forskningsbaserte beskyttelsestiltak, – vil kunne ha en god effekt.
I Norge blir ikke utbrenthet klassifisert som en sykdom (som det er i mange andre land- som Sverige), likevel er det en bred forståelse av at utbrenthet reduserer funksjonsnivået og er en årsak til langtidssykemeldinger. I sykemeldinger vil utbrenthet derfor ofte bli omtalt som tretthet eller slitenhet. Dette er en økende diagnose. I følge WHO’s lansering av det nye klassifikasjonssystemet for diagnoser (ICD-11) blir utbrenthet definert som en diagnose. Diagnosen kan en nå finne under kapittelet «Problemer assosiert med arbeid eller arbeidsløshet». Det spesifiseres i ICD-11, at diagnosen ikke skal brukes til å forklare opplevelser fra andre områder i livet.
For mange arbeidsgivere er dette uklart, er det en sykdom eller er det vondt i viljen? Mange opplever å ryke på en så kaldt smell på jobben. For en del arbeidsgivere kan det være vanskelig å forstå om dette er et motivasjonsproblem eller om det er utbrenthet- og hva er i så fall forskjellen. Utbrenthet er tett knyttet til vedvarende stress over tid, og kan dokumenteres med symptomer og endret hormonbalanse. Det kan beskrives som en overbelastning på stress-systemet som skiller ut stresshormonene som adrenalin og kortisol. Vedvarende stress skaper en opphopning av stresshormonene som får kroppen til å redusere energinivået. Dette kan beskrives som selv i varetagelse av kroppen. Det er behov for tid til å igjen for re-etablere de fysiologiske balansene som trengs.
Sykemeldinger: Flere studier tyder på at forekomsten av utbrenthet har økt betydelig siden 90-tallet (Norlund et. al, 2010), og at effekten er størst blant unge og nyutdannede (BBC, 2019). Norske leger bruker «slapphet/trøtthet» når de ikke finner en underliggende medisinsk forklaring for å skrive ut sykemelding. Legene bruker diagnosen stadig oftere. I 2023 var ca 10 prosent av alle sykemeldinger knyttet til slapphet og slitenhet. Gjennomsnittlig fravær for alle sykemeldinger ligger på 40 dager. Gruppen som er rammet av slapphet/tretthet er i snitt borte fra jobb i 59 dager. Denne gruppen trenger altså lengre tid på å komme seg. Ifølge en ny rapport fra 2022 opplyser hele 3 av 4 «young professionals» i Norge at de har vært nær eller opplevd utbrenthet. Dårlig lederskap har vært den viktigste enkeltårsaken. Andre sentrale faktorer er forventningen om å være tilgjengelig til enhver tid, såkalt «always-on» kultur, uklare arbeidsoppgaver og en ubalanse mellom arbeidsliv og privatliv, ifølge Young Professional Attraction Index.
Risiko i norsk kontekst: En studie med funn fra Norge har estimert at 13% av arbeidstokken står i fare for å bli utbrent (De Beer, 2023). Mennesker blir utbrent i korte eller lengre perioder, noen blir stående i jobben mens andre sykmelder seg. Dette er en stor belastning for enkelt individet som kan oppleve at dette vedvarer i uker- og for enkelte også i år. De fysiske og psykiske effektene av utbrenthet er ulike fra en person til den neste. Typiske plager er søvnforstyrrelser, emosjonell og fysisk slitenhet, redusert kapasitet og motivasjon for jobb oppgaver og økt irritasjon. Det er også en del fysiske utslag som hjertebank, svimmelhet, mage/tarm problemer, betennelser, stive muskler og hodepine. I tillegg vil mange trekke seg ut av sine vanlige sosiale arenaer, som også gjør at de blir mer isolert enn tidligere (De Beer, 2023; Edú-Valsania et al, 2022). Organisasjoner kan også miste flinke ansatte ved økt «turn over», risiko øker for sykefravær og samtidig som produktiviteten går ned. Kostnadene ved utbrenthet er høye for arbeidsplasser, men også med tanke på utgifter for det norske samfunnet.
Sammenheng med stress, og hva er egentlig konsekvensene av stress. Det er en rekke studier viser til en sterk sammenheng mellom jobb stress og utbrenthet. Stress er beskrevet som en hovedårsak til at en blir utbrent, der kravene overgår evne til å respondere over tid. Flere definisjoner, og deriblant Friganović (2019), beskriver utbrenthet som en forlenget respons til kronisk emosjonell og personlig stress som fører til av emosjonell slitenhet, depersonalisering og mangel på sosial energi.
Kortvarig stress kan være prestasjonsfremmende: I livet og i arbeidslivet er en stressrespons er en normal, nødvendig reaksjon som øker våkenhet og beredskap når vi tolker en situasjon som krevende. Stressresponsen er kroppens måte å mobilisere energi fra energilagrene våre for at vi skal kunne handle, håndtere og komme tilbake i balanse (homeostase). Type stress kan være for en lege som skal inn i operasjon, en matros en kranoperasjon som er risikofylt eller for en byrakrat en presentasjon foran et publikum som oppleves viktig. Kortvarig aktivering av stressresponsen er både helsefremmende og en essensiell mekanisme for overlevelse. Det er dette som ofte blir referert til som positivt stress, men det er mer en trigger for å skjerpe responsen sin i en kort tidsperiode (Levine, 2022). Etter at situasjon er over trenger vi hvile og kjenne på mestring som er gjenoppbyggende.
Stressresponsens kroppslige endringer settes i gang og styres på bakgrunn av hjernens filtrering av informasjon og fortolkning. Ved en akutt stressrespons blir vi først oppmerksomme på en indre (infeksjon eller lav kroppstemperatur) eller ytre stressor (som en konflikt). Alle de ulike stressorene vi kan oppleve involverer ulike nettverk i hjernen, men alle er innom en nervegruppe som kalles amygdala. Stress responsen er dermed ikke nødvendigvis knyttet til objektiv fare, men kan reguleres med filtrering og fortolkning av informasjon (Levine, 2022).
Hvor sårbare vi er for stress avhenger blant genetiske faktorer og vår egen erfaringshistorie. Tidlige livshendelser, enten positive eller negative, påvirke HPA-aksen slik at styrken på responsen endres. De psykobiologiske responsene blir differensiert og nyansert gjennom læring og tidligere erfaringer. Både smerte og fryktbasert læring kan gjøre amygdala større. Personer som har symptomer som sammenfaller med utbrenthet vil ofte også ha kroppslige symptomer på stress. Man kan ikke måle stress med en blodprøve, men man kan måle noen såkalte biomarkører for stress.
Ved utbrenthet, og graden av tilstanden, kan det være nyttig å ha en dialog om den generelle helsetilstanden. Ved enkelte tilfeller kan det også være hensiktsmessig med en dialog der fastlege er inkludert. Det er viktig å avgjøre om dette er da sjekket ut av lege for om det krever medisinsk behandling. Som ledere må en være observante på stress symptomene. Særlig når en ser medarbeidere endre seg vil det være et tegn på at en skal være bekymret.
Følgende sykdommer (NHI, 2024) bør en være spesielt oppmerksom på ved langvarig stress:
Dempet immunsystem. Langvarig stress har blitt knyttet til hjerte- og karsykdommer gjennom regulering av hvite blodceller. Det øker en form for betennelse i arterieveggen og fører til aterosklerose, som er risikofaktor for blant annet hjerteinfarkt og hjerneslag.
Smerte. Langvarig stress gjør oss også mer følsomme for smerte. Økt smertefølsomhet øker forekomsten og forverrer opplevelsen av akutte smerter, noe som igjen øker risikoen for å utvikle kroniske smerter. Hjerneendringene har også blitt forbundet med sentral sensitivisering, endringer i funksjonelle hjernenettverk, og overdreven fryktbasert læring/atferd. Alle disse faktorene er knyttet til utviklingen av kroniske smerter.
Hukommelse og konsentrasjon. Langvarig aktivering vil svekke hukommelsen og konsentrasjonen. Forhøyet kortisol over tid påvirker hippocampus, som hjelper oss å sortere all innkommende informasjon. Kortisolet gjør at nervecellene i hippocampus mister forbindelser med andre nerveceller, og dermed evnen til å kommunisere effektivt.
Utmattelse. Flere studier har også vist at kronisk smerte er forbundet med dysregulering av HPA-aksen. Utmattelsessyndromer har blitt satt i sammenheng med kortisolutskillelse og det er rapportert om både lavere og høyere nivåer enn normalt av fritt sirkulerende kortisol hos dem med kronisk utmattelsessyndrom.
Utbrentheten kan komme i ulike former, men må inneholde en eller flere av tre hovedsymptomer
Mennesker i alle yrkesgrupper ser ut til å kunne rammes av utbrenthet (Angelini, 2023; Maslach C, Marek T, 2017; Maslach et al, 2001).
Med utgangspunkt i at utbrenthet er kroppens svar på en langvarig krevende og stressende situasjon (De Beer, 2023) er det tre dimensjoner som gå igjen i de fleste definisjoner (Nápoles, 2022). Disse er nå å finne i ICD-11 sin internasjonale klassifisering av hva utbrenthet er:
Opplevelse av energitap og emosjonell utmattelse: Er du stresset er det vanskelig å slappe av, både dag og natt. Det er heller ikke uvanlig å få søvnvansker. Kroppen blir så oppjaget, at det er vanskelig å roe ned mot kvelden. Slitenhet og søvnvansker er de vanligste symptomene på stress. Det er også vanlig å slite med negative tanker, grubling og bekymring. Det negative tankesettet kan føre til at du kommer i konflikt med andre. Vanlig dømmekraft svekkes, og du kan miste mye av din vanlige selvkontroll og viljestyrke.
Økt mental avstand fra ens jobb, eller opplevelse av negativitet eller kynisme knyttet til jobb: Mange trekker seg tilbake sosialt, eller «eksploderer» lettere, kan det være lurt å søke hjelp. Lynnet forsterkes, og mange vil oppleve at en lettere tar til tårene, blir sint, urimelig og angrer på ting som har blitt sagt. Som et resultat vil en holde avstand til jobben, og kjenner at en at det koster for mye å engasjere seg. Alle og alt blir mer irriterende og gir lite mening.
Redusert arbeidsrelatert effektivitet og generelt tap av energi. Ved alvorlig utbrenthet opplever mange hver dag som et ork, og bruker all energi bare på å gjennomføre dagen. Dette kan går utover selvbilde, og at en ikke føler seg god nok. Da synker også selvfølelsen og motivasjonen for både jobb og hverdagsaktiviteter Når de kommer hjem er de helt utslitt og håndterer ikke lengre de daglige pliktene. Mangl på energi, og motivasjonen svikter, er tegn som bør tas på alvor.
Andre symptomer: Det er også andre symptomer som kommer inn i total bilde for å kunne avgjøre om dette er utbrenthet – og i hvilken grad dette utgjør en risiko for helsen. Dette er risiko tett knyttet opp i mot stress reaksjoner. Det sympatiske nervesystemet sender impulser til binyremargen som skiller ut adrenalin og noradrenalin i blodet. Hjernen sender også ut hormonet ACTH fra hypofysen via blodbanen til en annen del av binyrene, binyrebarken, som skiller ut kortisol. Adrenalin, noradrenalin og kortisol kalles derfor ofte for «stresshormoner». De fører blant annet til at vi blir mer oppmerksomme, puster raskere og får økt puls. Hormonene gjør også at blodsukkeret stiger, slik at musklene får mer energi, og fokuserer oppmerksomheten vår slik at vi er i stand til å håndtere utfordringen vi står overfor. Når disse blir stående på konstant, blir den en oppsamling av hormoner som gjør at kroppen slutter å respondere som normalt og senker energi nivået. Kroppen har behov for «stole på» over tid at den ikke blir satt i vare situasjoner som skaper stress for at den gradvis skal øke energinivået. Det er derfor svært viktig med hvile og begrense situasjoner som krever noe av en mens en gradvis bygger seg opp igjen.
Sårbarhet for utbrenthet
Utbrenthet ikke i et vakuum: Alle har et knekk punkt. Det er ikke bare arbeidsmengde eller krav kombinert med få ressurser som fører til utbrenthet. Om en må kontinuerlig gå på bekostning av egne verdier eller profesjonelle standarder, vil dette også skape stress. Dette er en annen type ubalanse som også tærer på arbeidsmotivasjon og energien. Å finne mening i jobben skal en ta på alvor. Derfor handler det ikke bare om individuell sårbarhet eller jobb kravene, men også omgivelsene en som menneske opererer i. Fra forsknings funnene over må en ta med seg videre at det er interaksjon mellom arbeidsmiljøet og personlighetstrekk som spiller en nøkkelrolle. Så er det også enkelt individer som er mer sårbare enn andre, selv når en reduserer eller fjerner stress triggere i arbeidsmiljøet vil noen oppleve å bli utbrent (Krugger, 2012).
Det er individuelle forskjeller både i hvilke ressurser vi har tilgjengelig, og hvordan vi reagerer på omgivelsene rundt oss.
Når det er ekstroversjon og planmessighet som kommer ut som de to mest beskyttende faktorene vil det gjerne henge sammen med hvilke karaktertrekk som også ser ut til å være beskyttende mot stress. Ekstroverte er forbundet med optimisme, som blir forbundet med god helse, godt humør, lett for å oppnå det man vil og generelt en positiv innstilling til livet som er beskyttende mot stress (Nelson og Simmons, 2003). Videre er en høy skåre på planmessighet forbundet med opplevelse av å kunne selv påvirke hvordan de gjør det og at de liker utfordringer, som også ifølge Nelson og Simmons (2003) er beskyttende faktorer. De som er høy på nevrotisme, bekymrer seg oftere og lettere enn andre. Dette er en påkjenning som krever mye energi. Det er ikke enkelttrekk, men kombinasjon av personlighetstrekk som tilsier om en blir mer sårbar eller robust. Forståelse av individuelle forskjeller blir derfor sentralt i å kunne tilrettelegge for og forebygge utbrenthet på en arbeidsplass samt å kunne behandle tilstanden hos den enkelte. Sårbarheter i personlighet kan bidra til utbrenthet, dette krever da at en kjenner seg selv for å være tydelig på hva en trenger på jobb. Samtidig er det tydelig at det er trekk ved miljøet som blir stressende.
Balanse i jobbkrav og ressurser: For å kjenne igjen tegn på utbrenthet er det viktig å kjenne tegnene på stress som arbeidstakere gradvis vil vise. For å forebygge utbrenthet må intervensjonene komme i tide. Ledere bør være observante på korttids sykefravær, motivasjon eller fall i produksjon.
Responsene på krav er ulike. Det må derfor være individuelle tilpasninger. Kunne påvirke beslutninger som er relevante for egen arbeidshverdag er forebyggende. Viktig at roller og grenseoppganger blir definert av leder, usikkerhet på hva en skal gjøre fører ofte til stress og at en blir mindre produktiv og opplever mindre meningsfulle arbeidsdager. Derfor er det viktig å kunne gi medvirkning, men da innen satte rammer om hva en skal oppnå i virksomheten eller bedriften der en jobber. Er for stort handlingsrom kan også være stressende fordi en opplever å aldri gjøre nok.
Sammenheng mellom belasting og ressurser. Fordi utbrenthet er noe som bygger seg opp over tid, er det ikke alltid lett og oppdage. Når det er diffus belastning over tid kan det også være vanskelig for medarbeidere å ta det opp med sine ledere. Det gjør at problemer knyttet til utviklingen av utbrenthet ikke nødvendigvis er til stede i det en kjenner at det sier stopp. Noe som kompliserer oppfølgingen for arbeidsgiver. Det et er viktig å oppdage tegn på utbrenthet tidlig for å dempe skadevirkningene. Faresignalene er ofte til stede før det går for langt, så sant vi greier å identifisere dem. Mange arbeidsgivere kommer først inn på banen når skaden allerede er der og det er behov for en sykemelding. Dette er mulig å forebygge igjennom å skape kulturer som er oppmerksomme på risikofaktorer for utbrenthet, og forskningsbaserte beskyttelsestiltak.
En rekke andre symptomer kan være tydeligere for ledere: Ledere bør ta en prat når de merker at ansatte endrer seg. Det kan være i samspillet med andre på jobb, at de blir mer irritable eller ikke lengre leverer som de gjorde tidligere, har søvnforstyrrelser og virker alltid uopplagt, er emosjonelt eller fysisk sliten, husker dårligere enn før- glemmer tidsfrister, hva som er blitt sagt i møter, eller at de ikke lengre greier å levere til frister, har problemer med å komme i gang. Om det også er mye korttidsfravær knyttet til fysiske symptomer som hjertebank, angst, mate tarm, betennelser, forkjølelser, muskelsmerter eller hodepine- kan også dette være symptomer på stress.
