social-phobia-4205699_960_720

Behandling av sosial angst

Sosial angst

 

HVORDAN BEDRE FORSTÅ OG BEHANDLE SOSIAL ANGST?

De fleste kan kjenne på et ubehag, selvbevissthet og flauhet i møte med personer vi ikke kjenner så godt eller i offentligheten. Jo mer fokus vi får eller potensielt kan få, jo mer forventninger og jo større sannsynlighet for evaluering, jo desto større ubehag for de fleste av oss.

Noen opplever dette ubehaget og flauheten sterkere enn andre, og dette kan motivere til omfattende tilbaketrekning, isolasjon og at en aktivt takker nei til aktiviteter og muligheter. Dette omtaler vi som sosial angst. I denne artikkelen vil vi bedre forklare hvordan en kan forstå og behandle sosial angst. Vi gir også tips til hvordan en kan forsøke å håndtere lettere sosial angst på egenhånd.

Opplever du sterk sosial angst, og ønsker hjelp til å behandle dette bestill time hos oss. Vi har ingen krav til henvisning, og har tilgjengelige tider både dag, kveld og helger. Du kan enkelt bestille tid på vår bestillingsside.

 

SYMPTOMER PÅ SOSIAL ANGST

Sosial angst eller sosial fobi er en angstdiagnose preget av sterkt ubehag i diverse sosiale settinger.

Symptomer på sosial angst kan variere fra person til person, kontekst, relasjon og intensitet men består i ulik grad av:

  • Omfattende ubehag i form av frykt/angst, engstelse, uro, økt puls, svette, varme og rastløshet i sosiale settinger. Man kan også komme utenfor toleransevinduet sitt og bli kvalm, få dårlig mage, mye luft, rape, må ofte på do, bli svimmel, ha vansker med å tenke klart og sammenhengende da det blir kaos eller tomt. Man kan også ha vansker med å se klart, få midlertidig tinnitus eller dissosiere dvs ikke føle seg til stede i kroppen og/eller rommet. Et annet tegn på å være utenfor toleransevinduet sitt er når man blir paranoid, projiserer og opplever andre som fiendtlige.
  • Omfattende frykt for negativ vurdering i form av latterliggjørelse, kritikk, deevaluering, avvisning og utestengelse
  • Omfattende mistillit, utrygghet, paranoiditet imøte med andre og uberettighet opplevelse av andre som kritiske, fiendtlighet, ikke til å stole på eller direkte ondsinnede og farlige
  • Omfattende unnvikelse/unngåelse, tilbaketrekning, innesluttethet, selvsensur, selvhandikapping, selvsabotasje. Man kan også ha veldig spesifikke sosiale fobier som har store konsekvenser på konkrete livsområder som sosialt privatliv, jobb, studier eller karriere. Et klassisk eksempel på en spesifikk sosial fobi er prestasjonsangst.
  • Sosial sammenligning: Omfattende negativ vurdering av seg selv sammenlignet med andre
  • Omfattende selvopptatthet og monitorering/overvåking av egne kroppslige uttrykk og prosesser som rødme, kroppslukt, blikkontakt, kroppsholdning, utseende, fremtoning o.l

Disse symptomene bør være stabile over tid og ha store konsekvenser for velvære, privatliv, arbeid og generelt funksjonsnivå før man stiller en sosial angst-diagnose. Det er likevel mulig å få god hjelp av psykolog og psykologisk tips selv om man ikke skulle kvalifisere til en angstdiagnose.

VURDERING AV SYMPTOMENE

Når vi skal sette en sosial angst-diagnose er det viktig å vurdere om vedkommendes symptomer kan forklares av personlighetstrekk og evt andre overlappende psykiske lidelser som

  • spesfikk fobi i evalueringssituasjoner – prestasjonsangst
  • agorafobi (frykt for offentlige åpne steder)
  • PTSD/traumer
  • generalisert angstlidelse
  • depresjon
  • høytfungerende autisme (tidligere kalt asperger syndrom)
  • engstelig unnvikende personlighetsforstyrrelse
  • paranoiditet

Spesifikke sosiale fobier som prestasjonsangst eller agorafobi dvs angst for å forlate hjemmet og være på offentlige, åpne, ubeskyttede steder med få «flyktmuligheter» kan være nyttig å skille fra en mer omfattende sosial angst for å få en mest mulig presis og adekvat behandling.

Sosial angst skiller seg fra generalisert angstlidelse ved at angsten i sistnevnte ikke bare trigges i sosiale settinger men innebærer en enda mer omfattende og vevarende bekymring.

Både i traumeproblematikk og depresjon kan det sosiale være vanskelig og man unnviker og isolerer seg. Det vil derfor være viktig å identifisere om man har noen spesifikke potensielt traumatiserende opplevelser som kan forklare unnvikelsen og angstreaksjonen imøte med andre personer.

Det er viktig å skille mellom sosial angst og depresjon ved at sistnevnte også er preget av omfattende negativ selvvurdering og sammenligning, unnvikelse og isolasjon. Ubehandlet sosial angst kan naturligvis også utvikle seg til depresjon grunnet sorgen, savnet, angerenm bitterhet over tapte relasjoner, ambisjoner, behov og livsplaner. Da er det viktig å identifisere hva som er hovedproblematikken for å forstå hva som har ledet til hva. Uansett er det viktig å få hjelp med begge symptomgrupper.

Når de sosiale angstsymptomene og strategiene blir så rigide og dominerende og får omfattende konsekvenser for livsførsel og funksjonsnivå kan vi omtale det som et karakterforsvar og stille diagnosen engstelig unnvikende personlighetsforstyrrelse (PF).

Engstelig unnvikende PF og sosial angst skiller seg fra diagnoser med mer paranoide trekk ved at sistnevnte i større grad føler seg overvåket, forfulgt og at man er har en spesiell eller viktig rolle. Folk med engstelig unnvikende PF og sosial angst omfatter tvert imot seg selv som særlig «uviktige» og mindre dyktige og likandes enn andre.

Personer med Engstelig Unnvikende PF er så vant (overidentifisert/syntont forsvar) med å ha det slik at en sannsynligvis ikke tenker over at det symptomer, mestringsstrategier og forsvarsmekanismer men bare tenker at «slik er jeg og har alltid vært» eller at «jeg er introvert».

Dette betyr ikke at alle introverte og sjenerte har sosial angst eller engstelig unnvikende personlighetsforstyrrelse men det er trolig tilfellet for flere enn som er klar over det selv.

Personer med sosial angst er derimot mer klar over at de kommer til kort, de har sterkere sosiale behov, ideal og evner og kjenner på et ønske om å endre, leve opp til ambisjonene/behovene og mestre disse ubehagelige situasjonene og selvbegrensende atferden.

Trenger du noen å snakke med?
Vi hjelper deg

Onlinepsykologene gir deg rask og effektiv hjelp når du trenger det.  Psykologtimer på nett er like effektivt som vanlige psykologtimer og er helt trygt. Ingen henvisning nødvendig, lang erfaring og time på dagen.

HVA ER SOSIAL ANGST?

Hvordan vi forstår hva angst er avhenger av hvilken terapiretning og metode man jobber ut ifra. Det er likevel utbredt enighet om at vår sårbarhet for sosial sammenligning har evolusjonære røtter og innebærer overlevelse.

Vi mennesker fødes sårbare og avhengige inn til verden og i store deler av menneskehetens over 200 000 år gamle historie var vi totalt avhengighet av hverandre, flokken vår, for å overleve i en brutal natur.

Det gir derfor mening at de menneskene som var váre på å bli negativt vurdert, avvist og utestengt var de som klarte å unngå det. Dette har trolig bidratt til at vi har utviklet evner som

  • lese og forutsi andres intensjoner og indre verden (theory of mind/mentalisering)
  • empati dvs evnen til tune seg inn på den andres følelser og opplevelser
  • selvinnsikt og evnen til å se oss selv utenfor
  • sosial sammenligning
  • várhet for andres reaksjoner/evaluering i sosiale settinger
  • samarbeid, støtte og fortrolighet dvs gjøre seg til en ressurs
  • tillit, intimitet, humor og lek for å styrke relasjonelle bånd

Personlighetstrekk som introvert og ekstrovert kan sees på som ulike evolusjonære strategier i en slik flokkdynamikk for å unngå avvisning og utestengelse.

Den mer introverte kjører det mer «safe» og forsiktig og er dermed mer sjenert og tilbaketrukken. Hen har ikke like sterkt behov for sosial anerkjennelse og kan evt bli brydd eller nervøs av andres vurderinger. Introverte opplever å ha mer kontroll over situasjonen når en ikke gir for mye informasjon fra seg.

Den mer ekstroverte har et sterkere behov for sosial anerkjennelse og tilhørighet og jobber mer aktivt for å få den med å fremstille som en varm og kompetent person.

Det er derimot ikke nødvendigvis at introverte har sosial angst mer enn ekstroverte da introverte ikke lider i samme grad som ekstroverte gjør over ikke å få sosial anerkjennelse. Slik kan noen som «egentlig» er mer ekstroverte innbille seg og identifisere seg som en introvert men likevel ha et behov for og ideal om sosial anerkjennelse som man selv ikke nødvendigvis vedkjenner seg.

Alle personer må også balansere prioriteringen av egne personlige behov og andres behov. Dette innebærer tidvis motstridende behov som tilknytning, tillit, autonomi, identitet, anerkjennelse, selvstendighet og tilhørighet.

BEHANDLING AV SOSIAL ANGST

Som vi skal presentere finnes det ulike anerkjente behandlingsformer for sosial angst som tilnærmer seg problematikken fra litt ulike vinkler:

  • kognitiv terapi utforsker man konsekvensen av kroppslig monitorering for sosial interaksjon, man identifiserer uhensiktsmessige og selvopprettholdende sikkerhetsstrategier og eksponerer seg for angsttriggerne. Man kan også utforske gyldigheten til de negative sammenligningene og øve seg i sosial interaksjon.
  • metakognitiv terapi utforsker man underliggende oppfattelser av hvorfor og gyldigheten til at man tenker at negativ sammenligning, sosial bekymring og selvbevissthet er viktig for så å eksperimentere med hvordan det blir når man ikke gjør det.
  • Emosjonsfokuserte terapiformer utforsker man skam, utfordringer med nærhet, den indre kritikeren, projeksjon av fordømmelse og vansker med selvhevdelse og hvordan det har grobunn i tidligere tilknytningsrelasjoner og vonde vurderingsopplevelser i oppveksten som føles urettferdige og uferdige/uoppgjorte. Det å øve seg i selvhevdelse kan også være viktig her.
  • ISTDP er fokuset lignende som beskrevet for emosjonsfokuserte terapiformer men med enda mer intensivt og utfordrende fokus på identifisere de ulike forsvarene som fører til de sosiale angstsymptomene og andre konsekvenser. Man får så hjelp til å komme i kontakt med ubevisste konfliktfullte følelser og bearbeide disse slik at man ikke blir så engstelig/nevrotisk, selvbevisst, selvkritisk og opplever andre som strenge og fordømmende.
  •  

KOGNITIV TERAPI I BEHANDLING AV SOSIAL ANGST

Som presentert i kognitiv terapi

  1. Identifiserer man situasjoner, katastrofetanker og triggere for angsten – hvor, når, hvem og hva?
  2. Identifiserer så uhensiktsmessige og selvopprettholdende sikkerhetsstrategier – fysisk unngåelse, intrapsykisk unnvikelse/distraksjon, negativ sosial sammenligning, kroppslig monitoriering/overvåking, selvoppfyllende profetier, selvsabotasje
  3. Særlig utforskningen av konsekvensene av kroppslig monitorering dvs overdreven selvbevisst og hvordan det påvirker sosial interaksjon – er det lett å få med deg hva den andre sier når du er opptatt av hvordan du potensielt fremstår? Hvor lett rødmer, stammer eller svetter du når du hele tiden overvåker det versus når du glemmer deg selv og er fokusert på innholdet i samtalen?
  4. Man øver seg i å stoppe bruken av disse sikkerhetsstrategiene (responsprevensjon)
  5. Til slutt eksponerer man seg gjentatte ganger for angsttriggerne og situasjonene på ulike måter og utforsker om andre faktisk plukker opp og bryr seg om ens prestasjoner, fremtoning, rødming, stamming osv. Man kan også undersøke hvor «farlig» det egentlig er om vi det vi oppfatter som flaut/skammelig skjer foran andre. Den ultimate eksponeringen er å identifisere katastrofescenarioet man har og så eksponere seg for det

Man kan også utforske gyldigheten til de negative sammenligningene og katastrofetankene man har og realitetsorientere seg og forsøke å motbevise negative antagelser i stedet for å bare forholde seg til det som støtter vår frykt.

  • Hvor realistisk og sannsynlig er det at en annen person tenker eller reagerer slik som du frykter?
  • Hvis du ikke ville ha gjort det hvorfor skulle noen andre ha gjort det?
  • Hvor fælt ville det egentlig ha vært? Hvorfor? Hvor lenge er det greit at ubehaget kan vare? (de fleste vil oppdage at angsten som regel går over av seg selv).

Man kan også intervjue folk for å finne ut av hva de faktisk tenker.

Du kan lese mer om kognitiv terapi her eller angstbehandling her.

METAKOGNITIV TERAPI I BEHANDLING AV SOSIAL ANGST

metakognitiv terapi utforsker man hvilke underliggende oppfattelser, «metakognisjoner» dvs våre tanker om tankene, vi har om hvorfor der er viktig å bedrive

  • negativ sammenligning,
  • sosial bekymring og grubling,
  • sosial unnvikelse, og
  • selvbevissthet

Er det slik at man tenker at det er viktig for å forberede seg, unngå «å drite seg ut» og bli latterligjort og avvist? Da kan man teste det ut i ulike eksperiment slik at man kan få korrigerende erfaringer på om det unngå, å sammenligne seg med andre, bekymre og gruble over det som kan skje eller skjedde og være veldig selvbevisst forebygger avvisning eller om det paradoksalt nok gjør det sosial interaksjon verre sammenlignet med

  • å oppsøke sosiale settinger
  • være åpen og interessert i den andre
  • ikke være så selvbevisst men heller «glemme seg selv»
  • fokusere på egne positive ressurser, interesser, erfaringer og tanker og dele med andre om de.

Du kan lese mer om metakognitiv terapi her.

Trenger du noen å snakke med?
Vi hjelper deg

Onlinepsykologene gir deg rask og effektiv hjelp når du trenger det.  Psykologtimer på nett er like effektivt som vanlige psykologtimer og er helt trygt. Ingen henvisning nødvendig, lang erfaring og time på dagen.

EMOSJONSFOKUSERT TERAPI I BEHANDLING AV SOSIAL ANGST

Emosjonsfokuserte terapiformer utforsker man

  • Skammens funksjon og om den dekker til andre ubearbeidete følelser som man trenger å kjenne på, sette ord på, dele og få tilbakemelding på. Bare det å være åpen om det skamfulle og å få en empatisk, forståelsesfull og aksepterende reaksjoner kan i seg selv være en terapeutisk og korrigerende erfaring.
  • Utfordringer med nærhet og sårbarhet – en underliggende sårbarhet kan være kilde til behovet for å beskytte seg selv imøte med andre. Slik som med skammen kan det å bli møtt i sin sårbarhet være terapeutisk og korrigerende og gjør at vi ikke trenger å beskytte oss selv i like stor grad lengre.
  • Utfordringer med den indre kritikeren – personer som sliter med negativ sosial sammenligning har ofte en indre destruktiv dialog eller monolog der man blir kritisert, pisket, deevaluert, bebreidet, latterliggjort, straffet eller fordømt. Det kan være viktig å bli klar over denne indre dynamikken og gå i dialogen med den – hvordan er det å motta alt dette negative? Hva har du gjort for å fortjene en slik strenghet, fordømmelse og forakt? Hva trenger du i stedet? Hvor kommer denne strengheten fra? Hvem minner det deg om? Hva om du heller vendte det sinnet der det hører hjemme og står opp for deg selv – hvordan ville det ha vært?
  • Den indre kritikeren kan av og til bli så intens at den projiseres og kaster skygger over på andre slik at man opplever dem som fordømmende, kravstore, strenge, stygge eller fiendtlige og farlige. Det er da viktig å identifisere om dette er tilfellet og blokkere projeksjonen slik at man ikke blir redd og usikre med andre og har så lite tillit at man isolerer seg eller unngår å gjøre det man ønsker uten grunn.
  • Imotsetning til den indre kritikeren kan det være viktig å lære seg selvmedfølelse. I selvmedfølelse øver vi oss på å møte oss selv med forståelse, aksept, omsorg, medfølelse, støtte og medmenneskelighet. Vi kan minne oss selv på at det er menneskelig å lide og være nervøs i sosiale settinger uten at man nedverdiger eller bagatelliserer seg selv og egen situasjon. Man kan øve seg i oppmerksomt ikke-dømmende nærvær imotsetning til hele tiden å evaluere og fordømme seg selv.
  • Mange med sosiale angstsymptom kan ha vansker med selvhevdelse dvs å tillate eget sinne og frustrasjon, prioritere egne behov, ønsker og ambisjoner over andres opplevde behov og ønsker og å si ifra når man opplever at andre trår over våre grenser og ikke respekterer våre behov og integritet. Det å finne ulike måter å øve seg i selvhevdelse er viktig her og blir lettere og mer naturlig jo mer vi våger å tillate vårt eget sinne og frustrasjon. Det å dele egne tanker, idéer og vurderinger med noen som er uenige kan f.eks være en viktig øvelse.

Disse temaene blir ofte uforsket i lys av nåværende eller tidligere tilknytningsrelasjoner og vonde vurderingsopplevelser i oppveksten som føles urettferdige og uferdige/uoppgjorte.

Dette kan f.eks utforskes med to-stol-øvelser, indre dialog eller ved at man ser for seg situasjoner der man står opp for seg selv.

ISTDP OG PSYKODYNAMISK TERAPI I BEHANDLING AV SOSIAL ANGST

I psykodynamisk terapi er den indre dynamikken og kampen mellom motstridende behov, følelser, impulser, ønsker, lyster, ambisjoner, ideal, tanker og verdier sentralt for menneskelig atferd, relasjoner, velvære og psykisk lidelse.

Som eksempel må alle personer balansere prioriteringen av egne personlige behov og andres behov. Dette innebærer tidvis motstridende behov som tilknytning, tillit, autonomi, identitet, anerkjennelse, selvstendighet og tilhørighet. En person med tendenser til sosial angst kjenner i større grad enn andre på denne indre konflikten og velger som oftest å nedprioritere, undertrykke og ofre seg selv.

ISTDP er fokuset lignende som beskrevet for emosjonsfokuserte terapiformer men med enda mer intensivt og utfordrende fokus på hvorfor man velger å ofre seg selv for andre.

Selvofferet, selvkritikken og unnvikelsen er ofte ulike måter å regulere ubevisst og bevisst angst som trigges av ubevisste konfliktfullte følelser. Forsvarenes og mestringsstrategienes regulering av angst fungerer derimot bare kortsiktig så fremt man ikke gjør det hele tiden. De får derimot en dyr langsiktig pris i form av ensomhet, frustrasjon og bitterhet over tapte muligheter, relasjoner og ikke-realiserte drømmer og ambisjoner. Dette kan også utvikle seg til å bli en depresjon.

I ISTDP går man ut ifra at jo flinkere vi blir til å romme de konfliktfulle følelsene bevisst og kan bearbeide den indre konflikten jo mindre angst trigges i sosiale settinger og gjør forsvarsmekanismene og mestringsstrategiene overflødige. I stedet kan vi bli mer

  • selvhevdende av egne behov, meninger og verdier
  • ha gjennomføringsevne og pågangsmot
  • våge å være ambisiøs og selvrealiserende
  • ansvarsfulle, omsorgsfulle og empatiske (fokuset skiftes fra oss selv til den andre)

I ISTDP er det enkelt oppsummert sentralt å

  1. Identifiserer de ulike forsvarene (som f.eks unnvikelse, underkastelse, innovervendt sinne, projektsjon, skam) som fører til og forsterker de sosiale angstsymptomene og andre konsekvenser som ensomhet, depresjon, selvforakt, og frustrasjon og sorg over tapte ambisjoner og relasjoner.
  2. Man får så hjelp til å identifisere angst og evt regulere den når den er utenfor toleransevinduet
  3. Man får så hjelp til å komme i kontakt med ubevisste konfliktfullte følelser og bearbeide disse slik at man ikke blir så engstelig/nevrotisk, selvbevisst, selvkritisk og opplever andre som strenge og fordømmende.

ISTDP kan være særlig til hjelp jo mer motstand man opplever med å gi slipp på forsvarene og jo mer omfattende den sosiale angsten er og man nærmer seg en engstelig unnvikende personlighetsstil og problematikk.

Du kan lese mer om ISTDP her.

Har du behov for hjelp?
Vi hjelper deg med dine plager

Onlinepsykologene gir deg rask og effektiv hjelp når du trenger det. Ingen henvisning nødvendig, lang erfaring og time på dagen. Helt trygt.

Har du behov for hjelp?
Vi hjelper deg med dine plager

Onlinepsykologene gir deg rask og effektiv hjelp når du trenger det. Ingen henvisning nødvendig, lang erfaring og time på dagen. Helt trygt.

Bestill time i dag
Onlinepsykologene gir deg rask og effektiv hjelp når du trenger det. Ingen henvisning nødvendig.